Hvis han er 26 år så burde han da ha passert alderen hvor det ikke er tøft å bruke sykkelhjelp for lenge siden.

Nå som jeg bor i Oslo sykler jeg ikke mer, både pga at det er gåavstand til de stedene jeg skal til og at jeg synes det er litt for mye trafikk her, men før da jeg bodde på bygda syklet jeg en god del. Da brukte jeg hjelm. Man synes kanskje ikke at det ser så kult ut selv, men jeg tror ikke andre bryr seg så mye om at du har på deg hjelm, det er jo faktisk ganske mange andre som bruker det.

Det er jo heller ikke bare samboeren din det vil gå ut over hvis han stuper over sykkelstyret og lander med hodet først i asfalten. Tenk om han blir hjerneskadet og trenger pleie resten av livet? Hvem skal stå for den pleien? Du, familen din og familien hans mest sannsynlig. Men andre ord er forfengeligheten hans en ganske snobbete og egoistisk tankegang. Det kommer aldri til å skje han sier han? Jeg tror ikke de hundrevis av menneskene som dør eller blir skadet i trafikken hvert år tenker at det kommer til å skje dem heller. Men det skjer.