Selvmordstanker kan hvem som helst få. Du kan være glad hele ditt liv og bli deprimert når du er 60. Hva som gjør livet verdt å leve eller ikke finnes det ikke bare ett svar på. Det finnes mennesker som ikke har noe familie, men som står opp og går på jobb hver dag, lager middag alene og legger seg alene, men de er fortsatt tilfredse med det.
Jeg mener det ikke er opp til andre å si noe om hva som er god nok grunn til å vurdere selvmord eller ta sitt eget liv.

Jeg vet at de som tar sitt eget liv er veldig deprimerte og føler en stor håpløshet i forhold til det meste. Det finnes så mange mennesker i verden og vi alle er bare en ubetydelig person i den store sammenheng. For noen, et par stykker er du kanskje viktig men det er ikke nok. Vi må selv føle at vi betyr noe. Om man føler seg verdiløs, til ingen nytte og misslykket er man ikke nødvendigvis svak, det er grenser for hvor mange nederlag Noen kan tåle og mange mennesker opplever mye dritt i livet sitt.

Når alt er så svart at man vil dø er man ikke i stand til å ta seg selv i nakken og bare skjerpe seg. Man trenger noen til å hjelpe seg til å reise seg igjen, men det er ikke lett å be om hjelp og de nærmeste rundt deg skjønner ikke alvoret før det er for seint..