Fordi man Lever aldri livet sitt på andres premisser, man lever det på SINE EGEN PREMISSER, uansett åssen man vender på det. Føler man dertil at man gjør det i hverdagen så er en psykolog eller en psykiater en person man bør oppsøke SNAREST.

Når man er i live, kan man stoppe opp å tenke over at av alle mulige kombinasjoner av DNA`et til oss mennesker, så har man av en eller annen fantastisk tilfeldighet vinni "lotteriet" og faktisk fått oppleve livet, selv om DNA`et vårt åpner for så mange utallige flere mennesker som kunne fått din "plass", men du har den..

Selvmord handler ikke om egosime, men om svakhet. Svakhet til ikke å face sine problemer head on..

Til slutt noen ( forhåpentligvis ) inspirerendes ord fra en Klok hjerne;

”We are going to die, and that makes us the lucky ones. Most pepole are never going to die, because they are never going to be born..”

”The potential pepole who could`ve been here in my place but who will in fact never see the light of day, outnumbers the sandgrains of Sahara. Certainly, those unborn ghosts include more poets than skeet’s, scientists greater than Newton.. “

“We know this, because the set of actual people allowed by our dna, so massively outnumbers the set of actual people..”

“In the teeth’s of these stupefied odds, it is you and I in our ordinariness that are hear. We privileged few who won the lottery of birth against all odds. How dare we whine at our inevitable return to our prior state?, from witch the vast majority have never stirred!...”