Sykofant:

Det ser for meg ut som du aldri har hatt det særlig vanskelig i ditt liv og derfor ikke klarer å se hvorfor enkelte mennesker feiler på veien.

Se for deg følgende scenario:

La oss si du hadde brukket ryggen i en ulykke og igjenom et langt opphold på sykehus, der du ble matet med opiater, ble sendt ut igjen for å fungere i samfunnet men da med et opiat preparat på resept.
Tiden går, du fungerer fint i samfunnet men medisinen fungerer ikke like bra som de gjorde for 1 år siden. Du går til legen og får forskrevet en høyere dose av et opiat preparatet som du går på. Du fungerer fremdeles bra i samfunnet, du har jobb og du gjør som alle andre "normale" mennesker gjør, foruten om at du tar medisiner for den skaden du fikk.
Så går det enda ett år, der medisinene ikke fungerer på samme måte lenger. På egenhånd begynner du å eksprimentere med å høyne dosen, der resultatet er at du vil gå tom for medisin lenge før legen egentlig hadde tenkt til å skrive ut ny medisin til deg.
Du har et møte med legen der han pluttselig påpeker at du er blitt avhengig og at han vil trappe ned på medisinen. Skaden i ryggen har du fremdeles, smertene i ryggen har du fremdeles, men fordi legene i Norge kan være vanskelig på å skrive ut opiat prep. over lenger tid.
Legen vil nå at du skal slutte på medisinen og gir deg mindre og mindre. Ettersom du er i fullt arbeid så vil det naturligvis bli vanskelig å kunne gjenomføre pga. smertene du har. Til slutt tar legen medisinene dine helt og du står på bar bakke. Du mister jobben, du mister det å kunne fungere normalt i samfunnet. Tilslutt så tar du siste drastiske steget og begynner å kjøpe medisinen din illegalt på gaten eller av bekjente. Etterhvert som dette skjer kommer du inn i et feilt miljø der det ene pluttselig fører til det andre og den dagen du ikke får fikset medisinen du har brukt i mange år, tyr du til kjøp av heroin.
Enden på visen er at du blir sittende som en heroin misbruker og muligens også tigger penger.

Er det da ene alene kun din feil for at du endte opp som heroin misbruker? Skal andre bare drite i synes synd på deg eller ha medlidenhet for deg, fordi du valgte det selv?

Poenget mitt er at det er så ufattelig mange grunner til at folk ender opp som de gjør.
Jeg kjenner desverre mange skjebner som har har endt opp som misbrukere. Mange av dem er dø den dag i dag, og endel av dem går rundt som en hver narkoman gjør.
Mange av disse menneskene var oppegåendes mennesker i utgangspunktet, men fordi det har skjedd så mye i livet deres, har det ene ført til det andre (der miljøet man er i har mye om nesten ikke alt å si) og de endte opp som de har gjort.
Jeg velger å syns synd på dem. Selv om noen av dem nærmest bad om det. Men jeg vet jo at det ikke er det er et slikt liv de ønsker å leve. De ønsker jo ikke å miste alt de har i livet av familie, venner, fritidssyssler og i det heletatt alt hva livet har å by på.
Man kan aldri vite grunnen til at folk er narkomane, og jeg vet at det er mange sjeler som har endt opp som narkoman fordi de lenge har gått på perparater (enten Benzodiazepiner eller Opiater) av forskjellige årsaker som de fikk utskrevet av legen, før legen pluttselig har satt bråstopp. Dette skjer ganske ofte og desverre ender endel av disse menneskene opp som narkomane.

Jeg mener at det er synd på dem. Det finnes mye styggedom et menneske kan oppleve, noen eksempler kan være seg fysisk og psykisk misbruk, ulykker, tragedier, omsorgsvikt osv.
Det er synd at du setter mennesker i bås. Jeg mener at vi som samfunn har en plikt til å hjelpe disse menneskene.
Og nei, da mener jeg ikke å legge en tier oppi tigge koppen dems.