Det virker på meg unaturlig å ikke frykte døden! Det jeg tror folk sikter til når de påstår det, er at de er distansiert i forhold til døden. Det er også veldig naturlig hos enkelte individer, men at døden ikke skremmer dem er nok i beste fall et selvbedrag. Det som dog er en mulig forklaring på hvorfor du oppfatter det som om de døende i din krets virket som de forventet seg noe fantastisk med døden, er at denne distansieringen blir mindre med årene som kommer, eller hvis forhold gjør det slik at døden inntreffer fortere enn ventet, som for eksempel ved kreft eller annen ondartet sykdom.

Det er derimot helt naturlig å frykte at en blir livsvarig skadet, siden man mister noen funksjoner og evner man fra fødselen av er tilvent. Men for eksempel en som er født blind, eller en som blir tidlig lam i livet, er ikke nødvendigvis mindre redd for å dø enn folk flest er. Jeg tviler også på at disse individene ønsker døden fortere enn det andre mennesker gjør i grunnen. Her vil forskjeller være signifikant fra person til person, og i hvilken grad de opplever defekten som så invalidiserende at de ikke makter å leve et anstendig liv med deres handikapp.

Det fins mennesker som overdrevent frykter døden mer enn livet. Disse har som regel blitt stemplet unormale, pågrunn av at de ikke er i stand til å distansiere seg fra døden i mellomtiden. Dette er i mine øyne en feil stempling, som for eksempel bruken av mottoet "lev i nuet" tatt ut fra sammenheng og malplassert. Det er betydelig bevist at godt organiserte mennesker med innebygde rutiner også vil være i stand til å leve et anstendig liv, uten å måtte unormalt frykte for sitt eget liv selvom disse har en tendens til å planlegge morgendagen. Som motto er "lev i nuet" referert til ordtaket "gjør ikke noe i morgen, som du ikke kan gjøre i dag" og sikter til at "det er bedre å gjøre, enn å angre på at det aldri er blitt gjort". Altså at "lev i nuet" refererer til et ordtak og sikter til et annet. Har ingenting med frykten for døden å gjøre, men om hvordan du ønsker å leve livet ditt! Det er i mine øyne betydelig forskjell.

For ordens skyld forsvares malplasseringen med denne: "Lev i nuet, du vet aldri hva morgendagen bringer". Sistnevnte ordtak sikter nok i skjulte former til døden, og at det gjelds å leve mens man kan. Det har derimot ingen betydning for mennesker som planlegger tiden sin, og deres forhold til døden. Et eksempel benyttet seg av i denne tråden, er betydningen av religion. Religiøse har ved sin tro allerede begynt å planlegge døden, samtidig som de lever i nuet. Deres planlegging og livsstil er merket for nettopp denne spesielle dagen - dagen du skal dø! Deres motto er gjenspeilet i religiøs overbevisning, og ville kanskje hos kristendommen blitt noe slik: "Lev med Gud", som kanskje ville gjenspeilet dette ordtaket - "Lev med Gud nå, du vet aldri hvem du risikerer å leve med imorgen". Eller noe sånt.

Selv er jeg litt forvirret og daglig sår tvil om jeg er pseudoreligiøs eller ikke, og velger å tro at det ellers vil være forenlig med naturvitenskapen, som er et emne jeg ikke er villig til å gi opp selvom jeg skulle falle på beslutningen av å at jeg har en trosoppfatning. Jeg frykter nok døden mer enn livet, selvom jeg har opplevd både nær-døden tilfelle og traumer etter seriøse eller useriøse trusler. I tillegg har jeg et ambivalent syn på døden, som gjør at jeg har en tendens til å skifte oppfatning alt ettersom hvilket situasjon jeg befinner meg i, hvilket forhold jeg opplever og hvilken dag det er i dag.

Med andre ord: "Lev i dag og se fram til i morgen. Frykt derimot når morgendagen tar slutt". Alt som står igjen da, er for meg gårsdagen. Og i går, som i dag, ser jeg frem til i morgen..