Jeg begynner i alle fall å bli dritt lei sofaaktivismen som presenterer voldsomt lette løsninger på ting. Politikere som eventuelt skulle føle seg presset av dette vet at vinden snur vannvittig lett når de har med ADHD-generasjonen å gjøre og attpå til er all strømmen i Norge vannkraft. Jeg kaster opp litt i munnen min når Facebook-grupper har blitt virkningsfulle politisk.

"Switching off your lights is a vote for Earth, or leaving them on is a vote for global warming." - hvis noen leser denne setningen uten å få avsmak, mistenker jeg at skolesystemet har sviktet.

Det føles som om 'symbolsk' like gjerne kan erstattes med 'egoistisk' i det moderne språket, for det har plutselig blitt akseptabelt å bruke massevis av ressurser på ting som "nei, de har absolutt ingen effekt, men folk føler at de bidrar!". At den jevne personen er engasjert for global oppvarming gjør absolutt ingenting for å løse problemet. Tror du politikerne plutselig vil komme med tiltak? De vil spille dere som fiolinstrenger til dere oppgir stemmene deres i bytte med vage løft om månelandinger, CO2-rensing og lignende. Og når alt kommer til alt og ting går galt, men ikke fullt så galt som apokalyptikerne i mediene spådde, hvem er det som for skylda for det hele? Sannelig om jeg vet, men det skulle ikke overraske meg om det er noen stakkars klimaforskere heller enn en generasjon fast bestemt på å forbruke så mye som mulig. Visste dere forresten at klimautslippene fra Internett er enorme? Millioner av datamaskiner bruker faktisk strøm.

Og så bruker kukene twitter på forsiden!