Ikke så veldig ironisk egentlig. Poenget er at makka viser sine negative sider først etter at du har bygget deg opp en erfaring. Unntak ved denne regelen finnes, og er situasjonsbetinget, men i all hovedsak så blir de negative sidene ved amfetamin synligere jo mer erfaring en skaffer seg ved stoffet.

Det som derimot er fakta, er at rusen ved amfetamin er ikke noe mer komplisert enn at den kan trekkes under "energisk" og "oppkvikkende", noe som oftest sees på som noe positivt hos individet selv. I motsatt fall har en "sløv" og "apatisk" som heller sees på som noe negativt hos individet. Kort fortalt er ikke amfetamin mer skremmende for folk enn at rusen godt kan oppleves om og om igjen. Tross en nedtursfølelse for enkelte etter at rusen har gjort sitt, er ikke skremmende nok til at man en uke etterpå har "glemt" denne nedturen.

I motsetning til hasj, psykedelika, kokain og heroin, er rett og slett ikke amfetamin et stoff du må "lære" deg til å like - den er et umiddelbart oppadgående mirakelkur som mister potensiale litt etter litt, men erfaringen sett under ett var akkurat som forventet - energisk og oppkvikkende. Det er lett å oppfatte de negative effektene ved amfetamin som propaganda av den enkle grunn at alle som driver med det har ikke opplevd det. Inntil de selv opplever det, virker det ikke som de negative effektene er verre enn stort sett alt annet som kan skje på andre stoffer.

Det ironiske ved det er at når man først erfarer det selv, er man kanskje så erfaren at en ikke klarer å slutte med det?