Da jeg en gang røykte hasj for første gang så var det spennende, eksotisk, litt småhemmelig miljø og det pirret absolutt nysgjerrigheten. Så etter en stund med smårøyking gled det over i mer hverdagslig røyking, gjerne fordi han som pushet beiser da stortsett satt på gutterommet sitt og røykte. Så det ble til at man satt seg ned og tok en blås, og hvem gidder gå hjem med knallrøde øyne når man bor hos mor og far ? Så da ble man sittende.

En dag måtte han plutselig ut mens vi satt der, men fikk beskjed om å bare sitte å slappe av. Foreldra hans var kule nok, men jeg tror de visste mer enn de lot som.. Etter litt vel lang tid kom han tilbake, med tallerkenøyne og et stort glis rundt munnen. Fant fram et speil og lurte på om ikke jeg og ville ha ? Det ville jeg ikke, ikke da. Faktisk sjokkerte det meg litt at hasjkompisen/dealeren min plutselig satt med hard narkotika på bordet.

Men det var da, etterhvert kom folk innom og hentet speed og. Ikke bare hasj, og jeg fikk da smakt på begge deler. Denne historien er delvis moderert og forenklet, men tror poenget kommer fram uansett. Ble henta av samme karen i byen engang seinere, da var han bevæpnet, litt uvisst hvorfor, men uansett.

Synes dette er godt nok argument for legalisering av hasj jeg. Skille mellom "farlig" og FARLIG, og sørge for at ungdom ikke plutselig havner i blodkriminelle miljøer bare fordi de vil ha seg en bønne. Gikk ca. ok for meg, men statistikken viser at politikken som føres nå skaper mange tapere. Uten å bygge opp et håpløst stort støtteapperat til å ta vare på de.

Mener det er røykekulturen det ofte er noe galt med, ikke selve cannabisen, samt at stigmatiseringen med at man er kriminell med engang man har tatt seg en joint lett kan få mange unge til å gjøre andre ting. Politiet blir fienden og alt blir bare rot.

Mener cannabis må legaliseres, de andre er jeg litt usikker på. Men jeg er sikker på at rekrutteringen til tyngre miljøer ville blitt betydelig svekket hvis man hadde laget et tydeligere skille.-