Jeg er selv bare 19 år, men har da allerede hendt at jeg har blitt spurt et par ganger om å kjøpe røyk. Husker godt de gangene vi kranglet om hvem som skulle spørre neste passende forbipasserende om å kjøpe sigg, og gleden var stor da en sa ja.

De gangene jeg har blitt spurt har jeg sagt ja, spør hva de skal ha og tar med meg pengene. De føler sikkert en stor lettelse og glede, gleder seg til røyken de skal ta om bare et par strakser, men den gleden har jeg drept lett. Jeg later som jeg har glemt å kjøpe røyken deres for puur faen og jeg har såpass dårlig tid at jeg ikke kan gå inn å kjøpe en gang til.

"oi, jeg glemte røyken deres! Her er pengene, jeg har dårlig tid"