Ja da er det vel min tur da.. Bedre sent enn aldri

For 3-4 år tilbake var jeg ute for å fyre av flashkrutt (var vel nok flashkrutt til å fylle en fyrstikkeske). Dum som jeg var skulle jeg absolutt tenne på med lighter. Og alle kjenner jo til slik en normal lighter med hjul og hele pakka, og måten tommelen blir trykt inni kruttet på når man skal rulle på hjulet.

Jaja, jeg fyrte nå opp lighteren, ingenting skjedde.. Neivel, tenkte jeg. Kanskje flammen er for langt unna. Jeg stakk lighteren dypere inn i kruttet, og fyrte opp igjen.. Ingen ting skjedde.. Jeg bestemte meg for å holde flammen gående inni kruttet en stund i håp om at noe kom til å skje. Jeg gjorde som jeg tenkte..

Et hinsides lysglimt brant seg inn på netthinna mi idet kruttet tok fyr. Jeg kasta meg bakover og rista med hånda for å forsikre meg om at ikke jeg brant. I sjokk fikk jeg øye på tommelen min som ikke hadde hud på ene siden. Uten å tenke løp jeg hjem så fort beina kunne bære meg. Der kjørte jeg på med pyriseptkrem og bandasje. Vondt som det gjorde måtte jeg tilbake til "åstedet" for jeg ante ikke hvor lighteren hadde tatt veien (rista med hånda )..

Med en mor som gikk av skaftet da jeg tok med en hjemmelaget tazer hjem fra skolen måtte jeg unnskylde tommelen min med at jeg hadde lent meg på kokeplata hos en kompis. Dum som hun er gikk hun fem på.

Bandasjen måtte jeg beholde i ca 4 uker, og jeg satt igjen med intense smerter og en heftig lærepenge..