View Single Post
I kveld røyka jeg med to venninner (H og E). Jeg skulle møte H ved en innsjø ikke så langt fra der jeg bor. Bussen hennes gikk litt seint, og jeg orka ikke å sitte hjemme og være viggo lenger, så jeg stakk ned imens. Jeg satte meg på en benk med utsikt over vannet, varma litt svarting og smuldra det oppi bongen. Jeg blanda ikke med tobakk though, fikk lyst til å røyke reint. Jeg fyrte opp og tok ett par trekk, før jeg tømte bongen og begynte å se på vannet.

[5 min]
Jeg begynte allerede å merke ganske mye, og satt og fniste for meg selv. Alt ble veldig uklart og bølgete, og det kom rosa og blå prikker over alt. Bussen til H kjørte ikke helt bort, så jeg begynte å gå for å møte henne. Det var helt merkelig å gå, var akkurat som om jeg svevde. Det var også jævlig creepy, for jeg følte at noen fulgte etter meg, så hadde nok litt smånoia. Til slutt kom jeg ut fra skogen og inn på veien.

[10 min]
Plutselig så jeg noe som lå midt i veien. Jeg gikk nærmere og så at det var en slags pinne. Men den var jævla rar, den var helt vridd og så ut som den hadde to håndtak og to pigger forran, akkurat som ett våpen. Jeg viste med en gang at jeg skulle ha den pinnen, den lå der for at jeg skulle finne den. Så jeg tok den med meg og gikk videre. Jeg følte at hvis jeg slapp pinnen, ville alt gå til hælvette, så jeg holdt godt på den.

[15 min]
En kamerat ringte meg og spurte om vennen hans kunne kjøpe litt svarting av meg, men jeg kunne jo ikke selge den, skulle jo ha resten av kvelden! Så jeg sa nei. Jeg snakka fortsatt i telefonen da jeg møtte H litt lenger borti gata. Kammeraten som ringte meg begynte å le da jeg fortalte H om pinnen, så vi la på og ble enige om å møtes seinere på kvelden. H og jeg begynte å gå tilbake mot innsjøen, og jeg forklarte at jeg trodde det var meninga at jeg skulle ha den pinnen osv, og om hvor viktig den var for meg. Hun smålo litt og sa hu gleda seg til å få røyka hu og.

[30 min]
Vi begynte å gå innover i skogen rundt innsjøen, og jeg foreslo at vi kunne sitte på noen krakker ved ett sted det sto en lavvo før. Da vi kom fram, så jeg at lavvoen sto der, og ble overlykkelig. Jeg ble utrolig oppspilt og småløp mot den, og gikk rett på trynet. Jeg snubla i en trerot og fløy frammover. Jeg landa med kneet først og fikk totalt latterkrampe. Plutselig merka jeg at jeg ikke holdt pinner mer. ”Hvor er pinnen?” Ropte jeg redd. H plukka den opp og ga den til meg. ”Fyy faen du aner ikke hvor komisk det der var” sa hu og gliste. Vi lo litt før vi satte oss inne i lavvoen.

[45 min]
H prøvde å tenne bål, men det måtte hu bare gi opp, siden vi verken hadde ved eller avis. Så vi satte oss ned og røyka rein svarting. H merka det etter første trekket og smilte fra øre til øre. Vi tok ganske mange trekk hver, og satte oss på ett teppe hu hadde tatt med. Jeg skrudde på lommelykta på mobilen og veiva mobilen forran H. Hu ble helt satt ut og begynte å momle: ”Jeg ser streker… Jeg ser streker…” Hu fikk helt sinnsykt latterkrampe og bare gjentokk ”streker… streker…” i flere minutter. ”Form rompeballer!” Ropte hun, og det gjorde jeg, og veiva mobilen forran henne igjen. Hu lo enda mere og begynte å synge en sang om rompeballer med sokker på.

[1 time]
Vi tok oss en Lucky Strike hver og begynte å snakke om tantebarnet hennes som spurte hvorfor det kiler i tissen når hun så på folk som kliner. ”Da er du kåt” hadde H fortalt henne. Vi så på en kortstokk med Kama Sutra stillinger på. H var helt borte og jeg satt bare og lo av alle de rare kommentarene hennes. Plutselig merka H at hu hadde ett innsekt på leggen, og klikka i vinkel. Hu begynte å hyle og sa det var en edderkopp. Vi så to like joker kort i kortstokken og jeg kalte dem klonenes kamp. Vi satt og lo en god stund, men så ringte E og sa hun ikke var langt unna, så vi gikk for å møte henne.

[1 time 30 min]
Nå hadde H også begynt å tro at det var en mening med pinnen jeg fant, for vi følte oss utrolig trygge når vi begge holdt i den. Det var akkurat som den beskytta oss, det var hvertfall det vi følte. Jeg hadde jo funnet den for en grunn, det var helt sikkert. Den lå jo bare der midt i veien, akkurat der jeg gikk, så det måtte være skjebnen, ble vi enige om. Vi var kommet ved innsjøen og så en skikkelse komme mot oss som var E. Vi klatra opp en stige opp i ett stupetårn, og jeg og H holdt fortsatt godt om pinnen mens vi klatra oppover. Vi satte oss ned og jeg begynte å varme svartingen igjen, og smuldra en del oppi bongen. E fikk en del store trekk, siden hun ikke hadde røyka noe enda. Til slutt hadde vi tatt utrolig mange trekk, og satt der steine som faen. ”Det her er så bra!” sa jeg og smilte til H og E. De nikka og smilte tilbake. ”Har dere merka at det er rosa og blå prikker overalt, eller er det bare jeg som ser det?” H og E sa at de så det og, og ble like overaska som meg, for de hadde trodd at det bare var de som så det og. Vi satt der litt før vi bestemte oss for å kjøpe noe å drikke. Vi kom oss på en eller annen måte mot den gamle barneskolen min, der E hadde parkert mopeden. Jeg hadde aldri prøvd moped før, så det måtte jeg selvfølgelig prøve! Det er det letteste og morsomste jeg har prøvd noen gang. Det var så utrolig deilig å suse rundt på parkeringsplassen, jeg følte meg så fri og lett. H og jeg kjørte ett par runder rundt på parkeringsplassene og holdt på å sprekke av glede. Men til slutt parkerte vi mopeden og gikk til kiwi. (Ikke spør hvorfor vi ikke tok med mopeden.)

[2 timer]
Da vi kom til Kiwi var det selvfølgelig stengt, så vi gikk på Esso. Jeg kjøpte meg en is (det var dritkaldt ute?) og E kjøpte en tipakkning med Lucky Strike. (Vi glemte igjen pinnen utenfor Esso.) H fikk plutselig lyst på kebab, så vi dro til kebabshappa, men den var også stengt! Vi fant ut at vi måtte dra helt til byen for å kjøpe mat, så vi tok 22:38 bussen nedover. Vi var ikke i byen før 23:00, men vi følte at vi måtte røyke litt mer, så vi gikk bortover elva og satte oss på en forlatt benk. Vi fyrte opp mer svarting og tok ett par trekk hver, før vi kjappa oss over brua og mot McDonalds. Selvfølgelig var den også stengt, så da gikk vi på 7eleven. H kjøpte seg ett pizzastykke og jeg kjøpte en iskaffe og en Fanta. Mannen i kassa hadde Tool t-skjorte! Da ble jeg glad og sa den var fin. Han hadde tydeligvis lånt den av broren sin da.

[2 timer 45 min]
Kammeraten min ringte igjen og sa han var i byen, og han kom akkurat tidsnok til å rekke 23:30 bussen oppover igjen med oss. Jeg klarte ikke å holde meg alvorlig på bussen, og begynte å synge en sang vi hadde lagd da vi gikk mot Kiwi. Det var egentlig ikke en sang, bare masse rare lyder med ”weed” i midten. Hahaha. Kammeraten min gikk av bussen før oss, han skulle på en eller annen fest. Bussen gikk heldigvis ganske nærme der vi hadde parkert mopeden, så de ble ikke så langt å gå.

[3 timer]
E måtte kjøre H hjem, siden det ikke gikk flere busser. Så jeg ble sittende igjen alene og vente på at E skulle komme tilbake og kjøre meg hjem og. Det kom utrolig mange svarte katter rundt meg, men ingen av dem ville kose. Så jeg satt og sang for meg selv, og så på kattene som tusla rundt meg. Det tok ikke ti minutter en gang før E var tilbake. Det var utrolig avslappende og sitte bak på mopeden og suse bortover veien. Alt gikk så fort samtidig som det gikk dritsakte (utrolig vanskelig å forklare). E visste ikke hvor jeg bor, så jeg måtte forklare veien. Hun skjønte så vidt hva jeg mente, så det ble mange bråsvinger. Men til slutt var vi rett ved meg, og hun satte meg av. Jeg takka for at hun hadde kjørt meg hjem, og gikk mot huset mitt.

[3 timer 20 min]
Jeg var fortsatt ganskje fjern, men håpa på at mamma hadde drukket nok til ikke å merke noe (hun hadde en venninne på besøk, så jeg tippa han var ganske bedrukket). Jeg gikk inn og låste døra, og snakka kjapt med mamma og venninna hennes, før jeg gikk opp og rommet mitt. Jeg var så utrolig letta over at hun ikke hadde merka noe. Jeg tok av meg klær og la meg godt til rette i senga og slo på dataen. Logga meg inn på freakforum, og nå ligger jeg her og skriver!


Denne rusrapporten ble ganske lang, prøvde å få med det meste. Men håper den var verdt å lese. Det ble nok en del skrive feil og slikt, siden jeg fortsatt er ganske fjern, men det får dere unnskylde. Å herregud, jeg har skrivd i en time nå. Ikke rart jeg er sliten i hodet! Ha en fin kveld