Har blitt helt nødt til å kutte ut, jeg. Jeg opplevde det som veldig mange opplever - på et tidspunkt slutta kolaen og pillene å bidra til festen, de ble festen. Rus som sådan slutta å være kos, det ble noe jeg trengte for å slippe å forholde meg til verden. Jeg fikk en unge jeg måtte ta ansvar for. Så jeg roet meg ned noen år, kjørte streit og tok det pent.

For to år siden begynte jeg i ny jobb, i en bransje der det er en del penger og mye resultatfokus. Sjefen var glad i å feire, og det var fredagspils, gjerne onsdagspils. Hvis det var Champions League ble det stadig oftere tirsdagspils også. Det gikk strålende en stund, men etterhvert skled jeg inn i det gamle mønsteret - rusen var festen. Etterhvert som partyfaktoren ble større og større ble inntjeninga dårligere og dårligere, og firmaet holdt på å gå til helvete. Nå har vi kvittet oss med de fleste av de gamle ansatte og kutta ned på festinga - i går var det middag på restaurant framfor fullt kjør på puben. Sjefen og jeg, som for noen måneder siden ville stått i spissen for å dra opp stemningen drakk cola til maten og kaffe til dessert. Vi er begge oppegående mennesker og opplevde begge at rusen tok innersvingen på oss. Gang på gang.

Så ja - jeg har allerede slutta. Det gir meg ingenting lenger. Og det har antakelig aldri gjort det heller. (Men jeg regner med at jeg kommer til å begynne å drikke vin til maten igjen..)