De har ikke helbredende effekt. Jeg kan kun snakke om det jeg veit, ta Zoloft som et eksempel. SSRI. Gjør at du ikke kommer ned i de djupeste dalene, men heller ikke kommer ordentlig opp, og mister dermed store deler av følelsesspekteret.
Sjøl synes jeg det er ordentlig kjipt å ikke kunne grine ordentlig iblant, eller glise ordentlig bredt om jeg får en presang eller noe. Men medisiner må til, iallefall til jeg får tatt opp diverse fag og fullført vgs. Jeg slutta med psykolog, psykiater og sjukehus, fordi det bare gjorde vondt verre og fokuserte på hvor jævlig alt var, hele tida. Etter en innleggelse fikk jeg nok, og alt jeg gjør nå er å ta disse pillene. Om man blir bedre i hodet er vel tvilsomt, men det døyver iallefall det som foregår - og for noen er det svært nødvendig. jeg måtte gjennom en hel del før jeg fikk medisinene, og når jeg først fikk dem syns jeg de bare forandra tilstanden min fra uutholdelig vond til frustrert følelsesløs.

Depresjon er ikke noe man kødder med. Man er som nevnt over her vanligvis ikke deprimert om dama har slått opp. Det tar tid, og eter deg opp, energi, krefter, tiltakslyst, sosialt liv, livsglede, alt forsvinner. Jeg er helt enig med de som sier at emotrenden og unødvendig medisinering er ødeleggende. Men ikke skjær alle over en kam, de som gjør mye utav seg har det gjerne ikke så vondt som de vil ha det til, og gir et feil bilde av depressive personer. Man trenger ikke kutte seg overfladisk med passer og grine hver dag, bruke masse svart sminke og tegne hodebeininger med svart hår og piercinger på pulten. Vi er helt normale mennesker med en sjukdom ingen ser ut til å vite helt hva er, eller hvordan det kan behandles på en god måte.