Dette er en ganske lang historie om mitt liv på bensin. Jeg har prøvd å gjøre den så kort som mulig, men det er vanskelig å forklare hvordan denne verdenen er i en kort tekst.

Noen av tingene jeg sier i historien kan høres litt ville og usansynelig ut, men det er alt 100 % sant å jeg husker alt som det skulle vært i går. Å når man først begynner å hallusinere på bensin har jeg erfart at det er en kraftig opplevelse man får. Når vi først startet med dette var vi 6 folk. Men ingen av mine venner har opplevd noe så sykt som det jeg har på dette stoffet, å jeg må også si at det var jeg som tokk det mest seriøst av oss alle. Å jeg er den eneste av oss 6 som har blitt ødelagt i hode.

Jeg lever med dette hver dag, å det går ikke 1 minutt uten at jeg tenker på det. Etter jeg stoppet å sniffe fikk jeg en slags bensin personlighet hvor jeg liker å holde meg for meg selv, er litt tilbakestående, helt for jævlig dårlig konsentrasjon, føler meg udugelig og at jeg ikke klarer å gjøre noe riktig.

Det å få snakket ut om det her på forumet tror jeg kanskje vil bli litt bedre i og med at jeg aldri snakket til noe om dette og jeg kjenner heller ingen som er lik som meg som jeg kan dele tankene med.

Det skal ikke akkurat være en moraliserende tekst men jeg synes det er greit å kaste inn en pekefinger uansett. Jeg hvet bensin, samt andre løsemidler kan virke spennende og gøy, men for all del vær så snill å styr unna, denne mentale tilstanden jeg er i vil ingen andre ha, tro meg, det er et rent helvette!

Hvordan det hele startet:
Det var en fredag i desember, 1 og et halvt år tilbake hvor jeg var på hardfylla hos en venninne. På den tiden var alkohol, cannabis og diverse piller det eneste jeg hadde hatt nesa borti. Jeg var trangsynt, å min horisont var dessverre for kort til å forstå at det var større og bedre goder i denne verden en alkohol, cannabis og piller.

På denne festen jeg var på ble jeg kjent med en kar som jeg gir navnet Stian. Etter noen timer med alkoholen som fløyt mer og mer bestemte jeg meg for å dra med meg noen av vennene mine, noen jenter og Stian som jeg ble kjent med på festen hjem til meg. Etter vi har drukket 1 time hjemme hos meg dro jentene, da var det bare meg, vennene mine og Stian igjen.

Så drar Stian som jeg så vidt kjenner opp en ide om å sniffe bensin. Først så jeg ingen grunn i det siden jeg hadde prøvd en del andre løsemidler før, uten noen effekt i det hele tatt, og trodde faktisk det bare var tull at man kunne få rus av løsemidler. Men siden vi hadde lite å gjøre og klokka bare var 1 tenkte jeg at vi kunne jo give it a shot.

Vi fant fort en bensin kanne i garasjen og noen poser i skuffen på kjøkkenet. Etter å ha sniffet litt føler jeg meg plutselig hjemme hvor jeg hører til og er sykt euforisk, lydene rundt meg forvrenger seg å hele rusen i seg selv føles tåkete å mystisk. På denne tiden kalte jeg det en tripp (noe som det egentlig ikke er, men mer av en rar opplevelse). Vi holdt på i ca 4-5 timer før jeg sovna i sofaen inne.

Neste dag våknet jeg opp å tenkte nå har jeg finnet et stoff jeg aldri vil slutte med, å som er lett å få tak i, å jeg trodde faktisk ikke at det var farlig heller. I ukene som gikk sniffet vi 2 hverdager i uken og 2 dager i helgene( i helgene var det som regel alkohol + bensin). Hver gang vi sniffet holdt vi på 3 timer å utover. Slik foregikk det ca 2 måneder, å det fantes ikke tid eller plass hvor vi ikke gjorde det, skoger, garasjer, trappeoppganger, skoler, den lokale fritidsklubben, daglivar butikker. Å dette kunne hende på morningen, natta, kvelden og til og med på lyse dagen. Oppførselen vi hadde var også ganske uakseptabel og egoistisk. Men så kom det en dag som vanlig hvor jeg skulle sniffe, da var det en hverdag å jeg hadde ingen anelse om hvilke kort som lå i vente på bordet.

Opplevelsen som svekka meg:
Før du starter å lese denne vil jeg helst at du ser noen klipp av Løvebakken herfra: http://www.nrk.no/lovebakken/ i og med at opplevelsen spiller på programmet.

Viss jeg husker riktig var det en onsdag, å jeg hadde planer om å sniffe bensin den dagen. Først var vi hos en kompis og sniffa litt, like etter gikk vi ut å loka rundt i sentrum. Så ble posene våre tomme så vi måtte tilbake for hente nytt. På veien tilbake til huset hans synes jeg det ble for kaldt ute så jeg spurte om jeg kunne sniffe inne i anexet til vennen min, han godtok det å jeg trava oppover alene.

Jeg satt på Tv-en for så å sette meg i sofaen å sniffe. Programmet jeg så på het Løvebakken og gikk på NRK1. Vil bare si at dette programmet hadde veldig mye med opplevelsen å gjøre, så kan bli litt vanskelig å forstå viss man aldri har sett det før, men skal prøve mitt beste.

I så fall, etter de første sniffene merket jeg at merkelige ting skjedde, de i Løvebakken begynte å snakke om meg, og inviterte meg inn i serien. Bensin var jo ikke et hallusinogen så jeg skjønte ikke hvorfor dette skjedde, jeg trodde ikke at dette faktisk kunne skje på bensin. Anyway etter jeg ble invitert inn fikk jeg fort en aning om at den røde siden var ond mens den blåe siden var god, å program lederen å jeg var gule begge to fordi vi var nøytrale. Mens dette skjedde var jeg både i sofaen og Tv-en på en gang, å meningen med programmet var at de 2 sidene skulle få meg til å velge mellom godt og ondt.

Jeg satt nå klistra i Tv-en og hadde uvirkelige samtaler med tv-en og menneskene inni den. Mens de prater, snakker og ler de på en ondt ekkel måte, det høres ut som dem spyr samtidig som de prater og ler. Så plutselig drar en fra det blåe laget opp en klokke, klokka ser vanlig ut bortsett fra at det står tirsdag på venstre side av 12 tallet mens det står onsdag på høyre side. Så begynner han å svinge minutt tikkeren frem og tilbake fort, da begynner alle klokkene på rommet jeg er i også å svinge frem og tilbake å det blir totalt kaos i tiden. Samtidig som dette skjer sier han jeg skal velge mellom tirsdag og onsdag.

PS. Veldig vanskelig å forklare: Så smeller det, program lederen blir da morpha inn til meg selv, samtidig som jeg sitter i sofaen også. På dette tidspunktet ble jeg to personer av meg selv på en gang, han inni tv-en meg og han som satt i sofaen meg. Jeg ser ut av tv-en og ser meg selv i øynen samtidig som jeg sitter i sofaen og ser inn i tv-en og inn øynen mine. Det blir som at du ser deg i et speil bortsett fra at du er både deg selv og han inni speilet, å du tenker med 2 hjerner på en gang, føler med 2 hjerter på en gang, ser med 4 øyne på en gang og hører med 4 øyne på en gang. Å i det øyeblikket jeg reflekterer det ene synet mitt mot det andre kommer det hvit lys ut av tv-en.

Å det som skjer når du går på en slags psykisk smell på bensin, så smeller det hardt, fort og det smeller ti tusen ganger. Som Terence McKenna sa lad universet i en kanon, sikt på hjernen, avfyr. Selvfølgelig hvet jeg at dette ikke er DMT, men det kan virke som det er det som akkurat skjer på bensin, at du får universet mitt i fleisen. Det er akkurat hva jeg vil si skjer på en bensin smell.

Etter det første smellet reiser jeg meg fort opp før det så begynner å riste, ikke som et jordskjelv men mer som om det kommer noe ovenifra. En lynspiss nål preller igjennom taket og preller tvers igjennom meg også, jeg står rett i ryggen og føler meg kald og død, og mørke skygger sprer seg rundt meg, og alt blir svart.

Når jeg våkner sitter jeg i en rød tynn gang med ryggen mot veggen, å på andre siden av gangen ser jeg Stian som introduserte meg til bensin. Hans sinn virker ganske fjernt, han smiler og ler av meg og sier at vi sitter i det røde rommet, og han prøver å overbevise meg om at den mørke onde siden er valget jeg burde ta. Så sier han med en poppende stemme se opp opp opp, å jeg ser opp og ser at vi er i en gang under anexet, jeg ser min fysiske form oppe i anexet som ser sliten og dårlig ut. Like etter forsvinner jeg som brikker fra et puslespill fra rusen og klarer omsider å ta posen vekk fra kjeften.

Så kommer vennene mine inn i anexet, å jeg for følesen om at alt jeg har jobbet med de siste timene nå blir totalt ødelagt av dem. Orker da ikke sniffe mer, så jeg traver hjem over og legger meg. Dette er bare en liten del av hvordan denne kvelden var, er veldig mye, men jeg føler ikke for skrivere mer en det jeg nå har skrivet.

2 uker senere:
Selv etter denne syke opplevelsen tok jeg ikke poenget om at jeg burde holde meg langt unna dette tullet, jeg klarte å holde meg unna 2 uker før det sprakk igjen. Det jeg forstår nå i ettertid er at den første syke opplevelsen gjorde meg på en måte halvt psykotisk, å det var ikke før den andre skremmende opplevelsen at jeg ble fullstendig ødelagt.

Første møte med en gud:
Jeg klarte å holde meg 2 uker før jeg igjen gjorde det. Vil bare si før jeg begynner å fortelle at dette er den aller sterkeste og mest ekte opplevelsen jeg noen gang har hatt, å det er absolutt ingen andre stoffer som har fått meg til å hallusinere så kraftig som denne gangen.

Meg og en god venn gikk ut i en skogsflekk som lå mitt i en stor åker, på skogsflekken satte vi oss ned på 2 fine steiner og begynte å sniffe. Etter ca 1min får jeg den vanlige bensin rusen hvor lydene forvrenger seg og mitt hode er helt uorientert. 1min senere begynner jeg å få noe som kan minne om en psykedelisk rus.

Så plutselig blir bensin dampen fra bunnen av posen omdannet til musikk som jeg suger til meg med munnen, musikken kan minne litt om en Faithless sang jeg ikke husker navne på, i tilegg til musikken hører jeg en mann jeg ofte hører på radio som sier: Dette er radio FM, live fra Bergen, vi spiller den beste dunkende musikken for deg, igjennom turen. Dette sier han hvert minutt helt til jeg slapp posen fra meg. Når jeg slapp posen spurte jeg om han jeg sniffet med også hørte, noe han ikke gjorde.

Så slipper kammeraten min også posen, og setter på musikk på mp3 spilleren sin, ca etter 30sekunder begynner mp3 spilleren hans å henge seg opp, alle lydene rundt meg begynner å hakke samtidig som lydene gir meg et stort fint paperkutt mitt på leppa. Det svidde ille å jeg måtte bare be han slå den av. Så tar jeg opp posen igjen og begynner å sniffe, ca etter 1min hører jeg et smell, å alt blir totalt svart.

Da jeg våkner finner jeg meg selv i et svart rike hvor jeg ikke ser noen ting en meg selv, hvet ikke helt hvorfor, men for følesen av å være i en butan boble langt nede i Nordsjøen. Så kommer et svakt glimt av lys ovenifra, så ser jeg opp, å plutselig kommer det en plate av glass under meg som fraktet meg oppover til overflaten av denne bensin realmen.

Når jeg når overflaten er alt rundt meg praktfullt, det kan minne litt om universet, men er på en måte et mye lysere sted en universet. Foran meg står det en gudinne av glass som ser veldig likt ut som et menneske. Hun begynner så å prate til meg med et fremmed språk som jeg faktisk forstår. Hun sa til meg at jeg har sniffet nokk bensin til å nå det neste steget, samtidig som hun ga meg to byrder om å redde Nordsjøen og barna i Afrika. Så forsvinner hun som røyk i lufta.

Jeg kan se et lys langt langt borte, å jeg siger nærmere å nærmere på den glassplaten jeg står på. Når jeg kommer til enden ser jeg at lyse kommer fra den edrue verden, jeg hopper ut mot lyse og kommer tilbake til meg selv. Da hopper jeg ned fra steinen jeg sitter på, hiver posen og tenker hva faen skjedde nettopp, samtidig som jeg mumler til min venn om å redde Afrika. Etter dette sniffet jeg 1 time til uten at noe sykt skjedde.

Etter denne opplevelsen sniffet jeg en gang til noen dager senere før jeg la bensinen på hylla for gått, dette var fjor vår, ca 1 år siden.

Ettertanker, psykosen og filosoferingen min:
Etter jeg hadde sniffet for siste gang trodde jeg at alt skulle gå bra å at jeg ikke hadde tatt noen skader fra bensin, noe jeg tokk grundig feil av. Det var ikke før et halvt år etterpå at psykosen kom sakte på, jeg har ca hatt den et halvt år nå, men det føles ut som jeg har hatt den en evig tid.

Hverdagen er ikke like lett som den var før, mange oppgaver jeg ikke klare å fullføre på skolen og hjemme, å dette putter meg i en slitsom situasjon. Jeg føler meg ofte helt ubruklig siden det er masse jeg ikke skjønner eller klarer å gjøre. Å det ekleste med hele psykosen er at samtidig som jeg har lyst å bli kvitt den har jeg fortsatt lyst å beholde den. Viss det for eksempel hadde vært en medisin mot det, så kunne det hende at jeg ikke hadde klart å ta den, i og med at denne psykosen gir meg følesen av å være hjemme hvor jeg hører til samtidig som den knekker meg.

Bensin var vell det første stoffet som noen gang ga meg en hallusinasjon og en syk opplevelse, men i ettertid har jeg fått stor interesse for andre ting slik som Salvia Divinorum, kaktus og 2c-b. Kaktus er vell det jeg har likt mest, fordi hver gang jeg har tatt kaktus så sperrer hjernen min ute bensin tankene, noe som er helt sykt ubeskrivelig behagelig. Men det er på ingen måte noen psykedeliske stoffer som har gitt meg en så syk og ekkel opplevelse som den ene gangen jeg møtte en gudinne i bensin rus.

Etter jeg sluttet med bensin merket jeg også en stor forandring på både hasj og alkohol rusen. Hasjen bruken etter bensin sniffingen var på langt mer sikt en kraftigere opplevelse en det den var før, å det forkommer ofte at ting blir litt magisk når jeg røyker bønner.
Alkohol rusen har så å si bare blitt svekket, for ikke noe spesielt moodlift når jeg drikker lenger, og er heller ikke spesielt pratsom.

Tankene mine har også blitt påvirket av bensin, ofte at jeg føler meg våken mens jeg drømmer og at jeg føler at jeg drømmer mens jeg er våken. Er også en tanke jeg går konstant rundt med, at jeg aldri klarte å fjerne posen fra munnen min, føler at jeg sitter i en eller annen skog og sniffer bensin nå, å når jeg først for tatt den vekk kommer jeg tilbake, føler liksom at hele verden er en illusjon, og tenker ofte hvorfor smiler vi?, hvorfor ler vi?, hvorfor gråter vi?, hvorfor har vi det vondt?, hvorfor det?, hvorfor det?, hvorfor det?

Når alt kommer til alt lever vi i et magisk univers å jeg kan ikke være sikker på noe som helst lenger, å alt føler så rart og merkelig, føler at jeg står ved det store spørsmålstegnet og skriker etter svar jeg ikke vil høre.

Tenker sånn hver eneste dag, selvfølgelig lar jeg ikke livet mitt bli styrt av den tanken, men jeg har den alltid i bakhode som et eksempel på hvor merkelig og mystisk absolutt alt og alle i denne verdenen er!

Så vær så snill å ikke sniff løsemidler!

Tar gjerne imot spørsmål og kritikk.