Det er utrolig at det som må sies å være et folks kollektive traumatiske minner om undertrykkelse ikke kommer i uttrykk av økt menneskelighet, her hos den enkelte soldat. Hadde jeg vokst opp med fortellinger om den tyske soldats ekstreme maktarroganse og grusomhet så virker det å gjøre det samme mot andre helt utenkelig.

Flott at noen evner til å stå frem med en samvittighet. Får håpe de ikke blir stemplet som upatriotiske.