Jeg er ikke fan av slike brukervennlige begreper som kommunist, liberalist, demokrat, nazist og FRPer and so on.

Jeg ser det som langt mer fornuftig å kommunisere direkte hva man mener og (helst) hvorfor, fremfor å si hvilken "side" man har valgt og hvilken paraply man velger å stå under.
Det siste er selvfølgelig mye lettere, fordi da slipper man å tenke så mye på hva man mener og det er blir lettere å forklare for andre. Dette fører til at man gjerne tilpasser seg og sine meninger mer eller mindre etter de tilgjengelige politiske ståstedene, fremfor at man velger et eget ståsted og formulerer synspunkter etter sitt eget hode og sin egen kapasitet. En bieffekt av dette er et marginalisert politisk- og ide-landskap. I USA er dette veldig tydelig der John og Jane Doe stort sett velger mellom Demokrater og Republikanere.

Selv om jeg bruker begrepet "å velge" her, så mener jeg ikke det i den forstand at det er en bevisst vurdering. Jeg tror dette skjer ganske ubevisst og man kan vanskelig helt og holdent unngå det, men å forstå at man underbevisst gjør kompromisser ovenfor sin egen kapasitet til fordel for enklere utveier er første steg mot å kunne ha noe kontroll over seg selv what so ever.

Videre synes jeg de fleste dominerende ideologier der ute er, i varierende grad, skapt for mennesker slik man gjerne vil at de skal være, fremfor slik vi faktisk er. Dette er svært usunt for det faktiske mennesket.