|
Gråter du ofte når du ser filmer eller serier som berører deg?
Jeg lurer på om det er bare jeg som kan være litt sentimental iblant når det kommer til å se på følelsesladet scener i filmer og serier.
Jeg synes det er deilig å få noen tårer ut av å se på filmer og serier og kjenner det renser systemet bra :) Tips til sentimentale mottas med takk :) |
Ja, veldig ofte faktisk.
Det er samme hvilke type film det er bare handling eller budskap treffer meg. Spesielt om jeg har opplevd noe lignende, eller kjenner meg igjen. Barnefilmer, tegnefilmer, drama, grøsser spiller ingen rolle. Det kan også skje om jeg lever meg inn i visse bøker. Selv om jeg er vandt med det og synes det er helt greit og noen ganger godt så hender det jeg lurer litt på meg selv. Og siden tårene triller av nesten alt har jeg ikke noe spesielt tips. ( Jeg begynte å se Skam i går og felte nettopp noen tårer til en episode der ) |
Til vanlig skal det litt til før jeg får tårer av film/TV, utenom når det skjer noe med dyr. Da går det veldig inn på meg. :)
|
Egentlig ikke, men i det siste har jeg sett på US-versjonen av serien Shameless, og det er litt av en følelses-berg-og-dalbane, sjekk det ut :)
|
Ja, men det skal noe til.
|
Får tårer i øynene av Ekstrem Oppussing USA. (ikke si det til noen)
|
Det samme skjer med meg, men det går litt i perioder. I en periode,da jeg brukte medisiner mot depresjon, gråt jeg aldri uansett hvor trist det var. Heldigvis er denne tiden over, og når jeg nå gråter en liten skvett er jeg bare glad for å være"levende" Jeg har også visse sanger som gjør meg rørt, Wath a wounderful world gir meg alltid tårer i øynene, kun etter en akkord.
Klem fra Betty |
Hvem felte ikke ei tåre under løvenes konge filmen?
|
Av en eller annen grunn gråt jeg av Shrek da jeg var yngre. Husker ikke helt hvilke av filmene eller scener, men husker jeg "studerte kartet" i taket på kinosalen grundig under en av de. Gråt også litt når jeg så "the 5th wave" nylig. Konklusjen er vel ja, jeg gjør det.
Det er vel både et sunnhetstegn og et tegn på at folka bak filmen virkelig får frem budskapet sitt. |
Sitat:
Begynner ikke og gråte av filmer når personer dør men er litt på nippet vist en hund dør. |
Ikke relatert til film, men det hender jeg feller tårer under lesing av bøker og. Gjerne når karakterer jeg er glad i dør, eller på slutten av en lang serie uten oppfølger :P
Sitat:
|
Ja jeg kan grine når jeg ser film om jeg er engasjert og lever meg godt inn i filmen. Tror det har litt med dagsform å gjøre hvordan en reagerer emosjonelt.
O/T: Merkelig hvordan folk reagerer forskjellig. Og når ble det slik at vi setter dyr høyere enn mennesker? Husker for en tid tilbake en hund på jæren ble skutt av en bonde, og det resulterte i fakkeltog der tusenvis av folk marsjerte for å ta avstand. Var en som skrev at vedkomne ikke gråter om mennesker dør på film, men om en hund dør da blir det nesten tårer. Det var ærlig sagt. Betyr det at dyr er mer verdt enn mennesker? Jeg skjønner jo at folk blir trist og lei om de mister et dyr de er glade i og som de har en relasjon med, at de savner logringen og forventningsfulle gledeshopp når en gjør seg klar til å gå ut for da mister de jo en venn. Men å blir trist og lei på vegne av fremmede dyr skjønner jeg ikke? |
Der handler om at dyr, som små barn, er hjelpeløse og avhengige av andres velvilje. Dette spilles det på i filmen og scenen blir dermed ekstra rørende. Har vel ingenting med å gjøre at man mener dyr er mer verd enn mennesker. Tror ikke de som nevner det her mener at de ville blitt mer lei seg om bikkja døde enn et (mennesklig) familiemedlem.
|
Sitat:
|
Jeg får faktisk tårer i øynene av helt vanlige hendelser. Det handler nok om at en kjenner på egen sårbarhet og hva som er relatert til eget liv.
Da jeg var ung skjønte jeg ikke hvordan folk ble rørt, syntes det var veldig rart at voksne menn gråt. Nå blir jeg selv rørt av bilder med barn og flagg på 17.mai, særlig om det er en liten negerjente med Hardangerbunad . Klem fra Betty |
disneyfilmer sier jeg bare :P
|
The Notebook
Yesterday's Children Marley and me Hver gang. |
"jag gråter aldrig när jag går på begravning,
men när jag ser en på TV så bölar jag som ett barn." |
Skjer støtt og stadig det. Er ikke så glad i å innrømme det (hvem er vel det), men føler at det er mange filmer som kan treffe meg ganske hardt. Spesielt etter premieren på den nye Star Wars filmen så fikk jeg føle ekstra på det. Da snakker vi gåsehud, klamme hender og tårer i øyekroken midt i en offentlig kinosal. Ser ikke på det som noe negativt i det hele tatt, ettersom jeg syns det bare er veldig positivt hvis en film klarer å treffe meg så hardt:cool:
|
Skjedde meg under siste episode av Six Feet Under for ørten år siden, ellers ganske sjelden. Dumpa innom en episode av typ Fiskere i Alaska hvor han ene fikk en telefon om at søstera hadde gått bort og ble helt knust, det var utrolig hjerteskjærende.
|
Når noe "jævlig" skjer med dyr. Enten om det er film, serie eller dokumentarer, gråter som ett lite barn.
|
Har måtte lage meg en egen regel om å ikke se Veterinærene (TV3/Viafree) imens jeg er på jobb ja. Ikke fordi TV i seg selv er noe spesielt på vår arbeidsplass, men fordi jeg helst ikke vil forklare hvorfor jeg sitter og griner (forsåvidt enklere å spole tilbake og vise den som spør) over at en valp/kattunge jeg aldri har møtt blir avlivet.
|
gråter ikke , blir bare opprørt når noe skjer med et dyr.
|
Sitat:
|
Disneyfilmer får ofte frem noen tårer hos meg, ellers i farten kan frihetens regn og forrest gump nevnes ��
|
Det er ytterst sjelden jeg gråter eller blir emosjonelt påvirket av filmer og serier.
Men så var jeg i et litt skjørt stemningsleie en dag og så 'Bad Moms' med dama. Jammen fikk jeg ikke en tåre i øyekroken. Ikke at jeg skjønner hvorfor, men sånn ble det nå. Ble også fysisk uvell av episode 1 sesong 7 av the walking dead, men da av helt andre grunner. Den filmen jeg husker best som virkelig rørte meg er 'The Intouchables' -En fransk film som virkelig røkket i gråtesenteret for min del, ikke fordi trist, ikke fordi lykkelig, men bare fordi. |
Nei. Jeg liker ikke Hollywood som prøver å spille på følelser og få deg til å bli avhengig av å lulle deg inn i en drøm om helter og heltinner og kos og dramatisk kjærlighet, også kjøper du enda en film for å sitte og bli bergtatt av såpehistoriene deres igjen. Jeg foretrekker virkeligheten. Jeg vil heller gråte om den døde moren min og tapte jenter og dårlige venner som jeg har opplevd på ordentlig.
|
Sitat:
|
Etter at jeg selv ble far er det overraskende hvor lite som skal til før jeg tørker ei tåre. Alt mulig greier kan fremkalle det, men ting som involverer barn er naturlig nok spesielt...
|
| Alle tidspunkt er GMT +2. Klokken er nå 21:50. |