|
Blir ikke tatt seriøst av psykologen min
Hei. Jeg har slitt med angst og depresjon i 2 år nå. Det siste månedene har alt blitt helt kaotisk. Sover ikke om nettene og får stadig panikkanfall om nettene. Får også angst bare av å gå på butikken. Jeg orker ikke å bli sett. Psykologen min er ubrukelig. Jeg får de samme spørsmålene hver gang jeg er der. Han vil heller ikke sende meg til en psykiater fordi han tror ikke på medisinering selvom jeg openbart trenger medisinsk hjelp. Er ikke kult å leve slik. Hva kan jeg gjøre? Bytte psykolog eventuelt?
|
Hvorfor er du så sikker på at du trenger medisiner?
Kanskje han heller vil prøve å hjelpe deg å bli kvitt problemet istedet for å skjule de ved å medisinere. Sier ikke dette i form av noe angrep men vet jo selv hvor smalt synsfeltet kan bli når man ikke har det greit. Lykke til uansett! |
Er lov med medisiner i de verste situasjonene. Kan si meg enig i at det ikke burde være noe som er tiltenkt for daglig inntak, men i de verste situasjonene med angst/panikkangst burde det være ok ha noe bakhånd. Bare det i seg selv kan være betryggende. Ha det i bakhånd.
Du kan eventuelt høre med fastlegen din rundt medisiner. Seroquel er noe du kan høre på. 25-50 mg. så er du slått ut etter en time eller to. Er heller ikke mulig oppnå noen rus med Seroquel. |
Ble tatt veldig "useriøst" av en psykolog, men det var fordi det var så åpenlyst hva som var problemet å jeg selv måtte gjøre endringer i hverdagen for å få det bedre noe han bare hintet til og jeg hadde tunell syn.
Ikke gå i benzodizapine fellen, truxal er en fin medisin som har hjulpet meg. Lykke til. |
Hva slags hjelp gir psykologen din deg? Hva slags hjelp ønsker du? Hvilke medisiner tenker du på? Benzo?
|
Jeg synes det er jævelig trist når folk som har en overbevisning om at medisiner alltid er feil, og at alle har utgangspunkt og plikt til å "løse opp" i psykologiske problemer uten. Trådstarter har gått til psykolog i 2 år og jeg tviler på at han trenger at folk forteller han hvorfor "ikke løser noen ting" etc.
Det er lett og ha slike holdninger om man selv har kommet seg gjennom uten medisiner, eller spesielt om man aldri har vært i utgangspunktet at man trenger dem selv, men det betyr ikke nødvendigvis at virkeligheten alltid passer overens med idelogiske holdninger til livet, psykologi og medisiner. Noen er født med en brain chemistry som er mye mer assosiert med angstlidelser, deppresjon etc. For noen så er medisiner gunstig, der terapi ikke hjelper. For noen så kan medisiner hjelpe en periode, om enn slik at de kan oppleve livet slik det hadde vært om de ikke hadde hatt nivåer av signalstoffer assosiert med angst eller depresjon. Om vi fjerner denne tullette moralen fra bildet, så er det ikke nødvendigvis bedre for trådstarter å slite kraftig uten medisiner enn fungere greit på medisiner. Tror det er like gunstig å fortelle trådstadstarter hva slags medisiner man kanskje burde holde seg unna, så her er er mine råd: 1. Bytt psykolog eller be om henvisning til psykiater fra legen. Jeg vet ikke helt hvordan det fungerer nøyaktig, men om du virkelig har gått til psykolog i 2 år og ikke føler deg bedre, så er det ingen grunn til at du ikke skal ha mulighet til å få besøke psykiater. 2. Ikke gå benzo veien. Her snakker vi valium, rivotril, sobril, z-hypnotika, etc. Noen psykiatere liker å skrive det ut, fordi det vil føle som frelselsen selv når du først begynner, men kan ifølge et overvelmende konsensus på bruket her, ha en ekstremt negativ og forverrende effekt long term. 3. På nFF skal ikke vi ikke gi medisinske råd, men anbefaler å spørre legen om alternative medisiner om det er veien dere går. Hva slags type vil fullstendig avhenge av situasjonen din, og ikke noe det er gunstig for oss å spekulere i, eller anbefale deg på. Ønsker deg lykke til :) Ting kan bli bedre, men det hjelper om du aktivt jobber mot det og ikke lar noen fortelle annet. Du har ansvar for din egen helse! |
Har opplevd lignende selv, gikk til fastlegen og forklarte situasjonen min. Over en periode på 2 måneder med time hver 14 dag med samtaler og diverse skriftlige tester ble vi enige om å prøve Remeron(Mirtazapin). Begynte med laveste dose og fortsatte med regelmessige besøk mens vi trappet opp dosen gjennom en periode på 6 måneder er jeg nå der at jeg har funnet "rett" dose og lever et fornøyd og godt liv. Har fortsatt gjevnlig oppfølgning fra legen som og er strålende fornøyd. Jeg er nå mye mer sosial, har kommet meg i en fast jobb jeg elsker og kjøpt bolig. Så jeg anbefaler virkelig å snakke med fastlegen din.
|
Som andre nevner her: bytt psykolog. Jeg har vært igjennom et par stykker tidligere i livet(år siden) og satt med de same inntrykkene som deg, at de ikke gjorde nok og bare kom med tilbakespill som ikke gikk igjennom hos meg. Jeg mistet motivasjonen etter dette og begynte og selvmedisinere med diverse stoffer(benzo, ssri,+ annet dop). Lang historie kort hjalp de ikke meg i lengden, tvert motsatt. Ble mer innestengt, lukket fra omverdenen, 'mistet' neste et år av livet(glemt nesten alt) så jeg valgte roe med dette.
Etter et nytt krasj med en traumatisk hendelse for kort tid siden skal jeg til psykolog igjen over helgen for behandling.Jeg har denne gang etter dårlig erfaring tidligere satt meg mer inn i systemet og kommer til og ta opp ved første samtale hva jeg ønsker og hvordan jeg ønsker psykologen skal behandle meg. Pluss at jeg vil bytte psykolog umiddelbart etter 2-3 møter om jeg ikke føler jeg blir møtt av rett person. Jeg kommer ikke til og starte på noe form for benzo, ssri eller lignende medisiner igjen da dette rett og slett ikke er en løsning for meg. Møter du den rette personen som kan formidle det nødvendige budskapet slik at du forstår det og tar det til deg har jeg tro om at dette vil kunne hjelpe deg stort. Lykke til og håper du kommer med noe form for oppdatering om xx uker på hvordan det går :) |
Hvis du føler at psykologen din ikke er til hjelp, vil jeg OGSÅ si at du kanskje burde bytte.
Ikke fordi psykologen tar feil i det hen sier, men fordi du opplever å ikke ha tillit til rådene. Men som nevnt tidligere i tråden, så er ikke medisiner en magisk løsning. Det kan hende at du føler deg bedre, at angsten gir slipp om natten og situasjonene du beskriver, men det kan også være fordi du har bestemt deg for at medisinen hjelper. Forskjellen på en medisinfri tilnærming er at det er mye mindre bivirkninger, og at eksponeringsterapi ofte er like effektivt med som uten medisin. Men for at du skal kunne oppsøke situasjonene som skremmer deg, må du klare det uten å få panikk. En butikktur hvor noen ser skjevt på deg fordi du er redd, kan forsterke den sosiale angsten. Her kan en tablett hjelpe, eller en annen person, eller rådene fra en person du opplever tillit til. Så med tanke på kroppen din, og hjernen og sånn, vil jeg anbefale at du tester en ny psykolog hvis du opplever at den du går til nå er uholdbar. Du kan kanskje også se om personen du går til nå jobber innenfor en viss type tankeskole eller behandlingsform (psykodynamisk/gestalt/psykoanalytisk/støttende/ikke-støttende), og unngå psykologer som praktiserer den tilnærmingen hvis du synes det er meningsløst. Men det kan også hjelpe å finne noen du kort og godt har bedre kjemi med. Personlig erfart tips: Husk også på at du ikke "må" tenke på noe som helst. Hvis du opplever at du får panikk fordi du ikke klarer å slutte å tenke på ting du ikke kan gjøre noe med, så har du lov til å slutte å tenke på det. Fint lite man kan gjøre med noe som helst kl. 3 om natten, bortsett fra å onanere. Uansett: Lykke til, og håper du blir bedre! |
Sitat:
25-50 mg seroquel er som ingenting å regne. Jeg må over 300 mg før jeg merker noe. Det er alt for mye fokus på å klare seg uten medisiner. Når en har det kjipt og det ikke gir seg så er det bra med piller. Snakk med fastlegen og få det du trenger. Evt. legg deg inn på psyk og be de teste forskjellig medisin. Så får du medisinliste og epikrise når du reiser. |
Tar du det da kun for sovemedisin, eller bruker du det til det medisinen egentlig er tiltenkt? Har selv tatt det i ca 2 måneder nå. 25 mg. holder for min del. Tar jeg noe over 25 mg får jeg hangover fra en annen verden dagen derpå. Ikke særlig ok.
Har selv fått en fast døgnrytme etter at jeg startet med Seroquel. Står opp hver dag mellom 8-9. Tidligere var det klin umulig uten at jeg tok meg ei "pipe" på kveldstid. Tankekjør til man var utmattet. Sto ofte opp mellom 12-16 på dagen. Alfa Omega med en god søvnrutine for de som sliter psykisk. Merker det godt på topplokket at ting er bedre nå som man sover godt. Har en annen person i familien som har tatt i de dosene du selv tar. Vedkommende kunne sovne stående på bussen. Måtte kutte Seroquel pga. det. |
Tar det for søvn og tankekjør.
|
Sitat:
Tvert imot kan det ha en super effekt og gjøre hverdagene mye bedre! Men holdningen til TS er jo at han trenger medisiner. Medisinene fjerner ikke problemet. Hvorvidt andre har klart seg ut av angst, depresjon etc uten medisiner vet du jo lite om. Man kan jo være negativ til medisinering selv om man selv har blitt medisinert for noe. |
| Alle tidspunkt er GMT +2. Klokken er nå 04:06. |