|
Den store fluesopptråden
Rød fluesopp, Amanita muscaria, er en sopp i fluesoppslekten i familien Amanitaceae. Den er den kanskje mest kjente og lettest gjenkjennelige soppen som finnes, og har en lang kulturhistorie i mange deler av verden. Den er lovlig å spise og oppbevare. Rød fluesopp er spesielt vanlig i Norge og nordlige strøk fordi den danner sopprot (mykorrhiza) med furu, gran og spesielt bjørk, som er våre vanligste treslag.
Når soppen kommer opp av jorden er den hvit og grynet og ser fra utsiden ut som en røyksopp. Men de kan fort skilles fra hverandre ved å skjære over soppen; mens røyksoppen er homogen og strukturløs på innsiden, har fluesoppen anlegg til stilk, hatt og skiver, samt et rødt lag under det hvite overflatelaget. Når den vokser, vil det hvite belegget spres til de hvite prikkene vi kjenner den med. Stilken blir 15-20 cm høy og har en hvit ring som ofte kan bli litt gul. Nederst har den en bred, eggformet knoll. Hatten blir mindre lukket jo eldre den blir, og ved full størrelse er den helt utstrakt, og måler vanligvis 6-15 cm. Kjøttet er hvitt, men er gulaktig rett under overhuden. Hatthuden er noe klebrig og kan flåes av. Skivene er brede, tettstilte og hvite. Brun fluesopp (Amanita regalis) er så lik rød fluesopp at den kan betegnes som en farvevariant, også i russammenheng. Panterfluesopp (Amanita Pantherina) inneholder de samme psykoaktive stoffene, men i høyere konsentrasjon, visse kilder hevder tre til fire ganger så høyt. Det kan imidlertid også være viktig å være obs på at fluesoppslekten inneholder noen veldig giftige sopper, som hvit (Amanita virosa) og grønn fluesopp (Amanita phalloides). Disse inneholder ingen psykoaktive stoffer, men amatoksiner som ødelegger nyrer og lever. http://www.biopix.dk/photos/amanita-muscaria-00071.jpg Rød fluesopp, med skjørt og knoll Historie: Den røde fluesoppen er forbundet med myter og mystikk, og har en lang historie hos mange av verdens folkeslag. Blant de innfødte i Guatemala og det sydlige Mexico heter soppen kaqulja, som betyr tordenkilen, for den er forbundet med lyn og torden (eller kanskje snarere fordi den er forbundet med Visdom (jf. Kunnskapens Tre), som når Indra beruset av Soma slynger sin vajra mot tåkene). Tordenvær var dypt respektert og fryktet, og de viste stor ærbødighet for makten gudene viste i form av naturkreftene, eller rettere den aktualisasjon som lyn og torden er en illustrasjon av. Soppen, som vokste etter disse kraftige regnskyllene, ble derfor brukt som et sakrament for kommunion med gudene. Det advares mot å spise den, for det vil ha fatale konsekvenser (for menigmann), og helst skal en vismann være den som formidler soppens budskap. På språket til quiche-indianerne i Guatemala, brukes uttrykket itzel ocox, som betyr den diabolske soppen. http://www.ambrosiasociety.org/images/p007_0_02_1.jpg Rød fluesopp som Kunnskapens Tre, fresko fra 1291 AD, Plaincourault Abbey, Frankrike Soppen heter fluesopp på flere språk, ikke bare norsk, som blant annet russisk muchomor, tysk fliegenpilz, engelsk fly agaric og fransk tue-mouche. Det er en vanlig tro at rød fluesopp ble brukt som middel for å drepe fluer, og blant annet Linné forteller i Flora Svecica og Skånska Resa at i hans barndom ble soppen brukt for å fjerne fluer og veggdyr. Det er han som har gitt soppen navnet Amanita muscaria, hvor musca betyr flue på latin. Det er imidlertid ingenting som tyder på at fluesoppen har noen fluedrepende egenskaper, og hvor myten er oppstått, er ukjent. Mer sannsynlig er det at navnet ikke henspiller på fluer som vi kjenner det, og navnet kan ha vært et vidt begrep for flyende småkryp og ikke nødvendigvis husfluen, Musca domestica. Insekter har lenge vært knyttet til mytologiske forestillinger, som f.eks. den egyptiske skarabéen, gjødselbillen Scarabeus sacer, som var (det hellige dyret til) den skapende solgud, Khepri, den ruller solen foran seg. I det Nye Testamentet knyttes satan til Beelzebub, som kan spores gjennom gresk til hebraisk med betydningen «Fluenes Herre» (en av mange guder i GT). På engelsk kan bughouse brukes i betydningen galehus, og også i Norge har vi uttrykket «å sette fluer i hodet på folk». Lignende uttrykk finnes også i andre språk. Spesielt lang historie har den røde fluesoppen i Sibir, spesielt i det som nå regnes som det føderale distriktet Dalnevostotsjnyj. Blant folkeslagene på Kamtsjatkahalvøyen, ble rød fluesopp brukt i store mengder av itelmenerne, korjakerne og tsjuktsjerene. De første beretningene om disse innfødtes bruk av denne rusgivende soppen, ble beskrevet av straffanger som ble sendt til Sibir tidlig på sekstenhundretallet. Disse var knappe, og ikke før hundre år senere ble mer detaljrike skildringer gitt av oppdagelsesreisende. Russeren Stepan Krasheninnikov tilbrakte ti år der på sin andre forskningsekspedisjon, og skrev de første vitenskapelige arbeider om naturhistorie og etnologi fra den delen av Russland. I kapittel fjorten av «Beskrivelse av landet Kamtsjakta» beskriver han bruk av tørket fluesopp, som enten ble bløtt opp i most av busken kiprej (Chamaenerium angustifolium, bedre kjent på norsk som geitrams), hvor så drukket, eller tørket sopp som ble rullet og svelget hel. De var svært påpasselige med at soppen skulle være tørket før konsum, for fersk var den svært giftig; noe som stemmer godt med ny kunnskap om soppens innhold: ved tørking omdannes nemlig den giftige ibotensyren til muscimol, et langt mindre giftig, men mer psykoaktivt stoff. Disse folkeslagene, som ikke var fanatiske moralhygienikere som oss, fant ut at virkestoffene skiltes ut i urinen og derved kunnes drikkes om igjen. De berusede, entusiastiske (av en, i, og theos, gud) var under festlighetene påbudt å urinere i en egen beholder av blikk eller selskinn som de hadde nettopp til det formål, hvormed urinen så ble budt rundt til de andre. Slik kunne rusen deles av mange personer. Denne kunnskapen fikk de kanskje fra reinsdyr, som er svært glade i både sopp og urin. Det er også mye snakk om berserkenes bruk av rød fluesopp som middel for villskap og styrke, og at de vant mangt et slag med dette rusmiddelet. Denne påstanden er hovedsaklig skapt og frembrakt av den svenske prest og professor Samuel Ödmann i 1784. Hans hypotese baserer seg på anekdoter og likhetstrekk mellom sopprusen og berserkenes oppførsel, og har intet vitenskapelig grunnlag. Det er da heller ikke nødvendigvis noen grunn til bruk av rusmiddel for identifikasjonen mellom dyr og menneske. http://folk.uio.no/klaush/sibirnom.gif Sibirske nomader Rus: Rød fluesopp har en ganske varierende og spesiell rus, og selv om jeg skulle ønske jeg kunne beskrive den med noe annet enn de sedvanlige tekniske flosklene, klarer jeg faktisk ikke å finne ord som beskriver opplevelsen, så de får duge: Rusen kan innbefatte både stimulering og avslappelse, og det beskrives både en følelse av mye energi og rastløshet, som kan gå over i trøtthet under den samme rusen. Rusen fører generelt til ufrivillige bevegelser og skjelving i ekstremitetene samt ataksi (forstyrrelser av muskelsamarbeidet i sammensatte bevegelser. Bevegelsene blir usikre, ristende eller voldsomme). Kvalme, diaré og generelt ubehag i mage er vanlig som følge av giften ibotensyre og den tungt fordøyelige soppmassen. Den har både kolinerge, som lavt blodtrykk, svetting og spyttdannelse, og antikolinerge virkninger som delirium, urinretensjon, takykardi og dilaterte pupiller, sistnevnte spesielt ved høye doser. Kramper og anfall kan også forekomme. Erowid beskriver lave doseringer som 1-5 , medium 5-10 og sterke som 10-30 gram. De sibirske folkeslagene beskrev kraftige hallusinasjoner og visjoner først ved doser opp mot ti sopper, men vanlig dosering var på rundt fire (merk at jeg oppgir dette av historisk interesse, og jeg vil heller stolt på erowids doseringer fremfor disse). Husk at rød fluesopp er en giftigere sopp enn f.eks. fleinsopp, og store doser er ikke ufarlig. Hvis jeg allikevel skal prøve meg, så må jeg si at dette er stoffet som i størst grad har gjort metamorfosens nødvendighet klar for meg, hele eksistensen og kroppen er fylt med en ekstrem energi, som må forløses, som jeg imidlertid aldri har lyktes med, uansett hvordan jeg har båret meg ad. Det finnes mange forskjellige inntaksmetoder, og man kan blant annet lage te, røyke den eller spise soppen fersk eller tørket (tørket anbefales av nevnte grunner). Smaken på den ferske soppen er mild og ikke spesielt ubehagelig, noe som forandres i tørket tilstand. Selv korjakene synes at det hadde en så vemmelig og kvalmende smak at de gjerne fikk konen eller en annen dame til å tygge den tørkede soppen og rulle den til en liten pølse som mannen så svelget som en pille. Farmakologi: De aktive virkestoffene i rød fluesopp er hovedsaklig muskimol, ibotensyre, muskarin og muskazon. Ved tørking dekarboksyleres den langt mer giftige ibotensyren til muskimol, som også er mer psykoaktivt. Ikke drikk kullsyreholdige drikker for da omdannes muskimol tilbake til ibotensyre igjen (visstnok, hvor betydningsfull omdannelsen er kan diskuteres). Muskimol virker som en selektiv agonist på GABAA-reseptoren spesielt i hippocampus, hjernebarken og lillehjernen, og binder altså direkte til GABA-bindestedet i motsetning til f.eks. benzodiazepiner, alkohol og barbiturater. Det antas også å virke som en partiell agonist på GABAA-rho-reseptoren. Ibotensyre virker som en NMDA-agonist (en glutamaterg og altså eksitatorisk reseptor) og enkelte metabotrope glutamatreseptorer. Det har derfor en mer stimulerende virkning enn muskimol og mengde ibotensyre i soppen vil derfor prege virkningen. Muskazon er et nedbrytningsprodukt av ibotensyre, og de farmakologiske virkningene er ikke sikkert kartlagt, men de antas å være minimale. Muskarin binder til muskarinreseptorer og er årsaken til de kolinerge virkningene, som blant annet skjelving og ukontrollert bevegelse av armer og ben. http://www.mykoweb.com/TFWNA/graphic...cidMusimol.jpg Andre relevante sider, hvor man finner rapporter og annen informasjon: http://www.erowid.org/plants/amanitas/amanitas.shtml http://www.lycaeum.org/leda/Taxonomy...caria.47.shtml |
Flott noen skriver litt om dette! ;) Kudos!
|
Den famøse Amanita Muscaria-tråden (Rød Fluesopp)
http://freak.no/forum/showthread.php?t=114134 |
Hm, den visste jeg ikke om. Tydelig kopiert fra Norshroom ... Det er ihvertfall den mest rotete tråden jeg har sett på lenge, og til tross for lengden, fikk jeg egentlig ikke særlig mye kunnskap ut av den. Enten har forfatteren kopiert og oversatt i hytt og pine, eller så har han skrevet det i beruset tilstand. Fullstendig forvirrende.
|
Veldig god tråd, og jeg har lest flere steder om å røyke rød fluesopp uten å ha skjønt noe som helst. Er det noen som kan lære meg litt om det her?
Så ikke noen nødvendighet for å starte en ny tråd om det, og dette er jo en "Den store" tråd som ofte går Offtopic uansett, her er en gammel, ubesvart tråd om det jeg lurer på http://freak.no/forum/showthread.php?t=25684 |
tror jeg må ta meg en liten tur i skoge :D
|
Sitat:
Sitat:
|
Det er lenge til -.-
jaja, den som venter, venter på noe godt... åja, fant noen få virkninger den også har, å i hvilken dose. skriver det opp sånn at nye får lest det og gamle kan mimre... sanseforvrengninger (i doser fra 12 til 28 tørkede gram) problemer med å skille mellom en dimensjon fra en annen (i doser fra 20 til 30 tørkede gram) visuelle forstyrrelser (alver, troll, ulogisk verden, fremtidshendelser, mektige vesen) (i doser fra 10 til 30 tørkede gram) nedsatt evne til å skille mellom store og små ting (små gjenstander kan oppleves som enorme) (i doser fra 10 til 30 tørkede gram) muskelkramper, rykninger, slevete (spist fersk eller i høye doser ) ( i doser fra 15 til altfor mange tørkede gram) intens varme i kroppen, svette, kaldsvette (spist fersk eller i høye doser) ekstrem energi (i ekstremt høye doser) mye energi (i doser fra 5 til til 13 tørkede gram) økt sexlyst (i doser fra 3 til 9 tørkede gram) godt humør (i doser fra 3 til 9 tørkede gram) finere og renere hud (i doser fra 1 til 5 tørkede gram over noen dager) følelse av zen (i doser fra 3 til 9 tørkede gram) aggresivitet (i ekstremt høye doser fra 30 eller flere tørkede gram) |
dette er natur og ikke fra fabrikk, varierer MYE kun noen meter fra andre steder
|
Har lenge sett på fluesopp som en typ "fattigmanns"-rus eller noe som kun de ivrigste psyconautene finner på å putte i seg, men er det noe å hente ut fra fluesopp?
Kan de som har prøvd anbefale en tur på fluesopp?(kanskje litt teit å anbefale rusmidler, men dere skjønner tegninga) Og, hvilke av de vanligere type rusmidler kan man sammenligne dette med? Tilegg: Har hørt at man kun skal spise den røde delen av fluesoppen, er dette riktig? Eller kan man spise de hvite prikkene også? Lurer også litt på hvordan folk tørker soppen. |
exocytose: Hvordan tilbreder man fluesopp? Er det en helt like sopp som er dødelig? Hvordan vet jeg at jeg finner riktig?
|
Rød fluesopp må vel kanskje sies å ha det mest karakteristiske utseendet av sopper, så det er generelt ikke noe identifiseringsproblem. Unntaket er hvis de hvite prikkene har kommet av, som f.eks. ved et kraftig regnskyll, da kan den ligne på andre røde sopper, men da er det jo bare å la være å plukke den. Det er ingen utseendemessig lignende sopper som er dødelige. Fluesoppslekten har som kjent to dødelige sopper – hvit og grønn fluesopp – men de er ganske forskjellige.
Som sagt tidligere bør man tørke soppen for å omdanne ibotensyre til muskimol, et mindre giftig stoff. Det kan du for eksempel gjøre i en stekeovn, eller bare la dem ligge i solen. Det vil naturlig nok ta lengre tid jo mindre varme man har på. Å skjære dem opp i skiver vil også hjelpe på tørkingen. |
Sitat:
|
@ moret, A.M er på alle måter et svært interessant rusmiddel. I lavere doser (vanligvis <10 g) har soppen forholdsvis svake, men svært varierende effekter. Rusen oppleves som forskjellig fra person til person, og gang til gang. De mest vanlige stoffende og sammenligne med kan være alkohol, cannabis eller kokain. (Og i noen tilfeller også som viagra.)
Svært lave doser, som er det eneste jeg har personlig erfaring med, gir en følelse av ro og gjør bandt annet annet at du lettere lever deg inn i musikk. I større doser er A.M et kraftig og ofte uforutsigbart psykedelia. Det er ikke uvanlig ved høyere doser at denne soppen gir kraftige, og potensielt mer skremmende effekter enn mer kjente stoffer som LSD eller psilocybin. Og det er generelt dett ikke noe som anbefales med mindre du har god erfaring med annet psykedelia. Kjente eksempler på effekter av høye doser rød fluesopp er blant annen at du mister evnen til å skille mellom store og små ting, og følelse av at du flyr. Tillegg: Ja, man kan spise alle deler av sopper, har hørt spekulasjoner på om det er høyset konsentrasjon av de aktive stoffene i hatten og det røde skinnet. Men dette vet jeg ikke sikkert. |
Sitat:
|
Er soppen dårlig når skallet har sprukket på flere plasser? Mulig å plukke den å tørke den fordeom eller er det ingen virkning igjen etter soppen visst den har stått for lenge?
|
Det må du nesten avgjøre selv. At skallet er sprukket kan tyde på at den er gammel, men det kan også være på grunn av skader den har pådratt seg i vekstfasen, som f.eks. at det har vært en kvist, strå eller lignende som har holdt igjen og presset på den imens den har vokst. Du ser det på den om den er dårlig. Er den markspist? Viser den tegn på forråtnelse og begynner det hvite kjøttet å gulne og bli vassent? Ser den i det hele tatt delikat ut? Jeg ville ikke spist en sopp som ser dårlig ut på noen måte, men det får du se an selv. Men virkning er det.
|
Oki Thanks, noen forslag til oppbevaring / tørking av soppen for å unngå for mye lukt? Her er foressten ett bilde som illustrerer hvordan soppen jeg pratet om har sprukket.
|
Jeg har ingen elektronisk vekt tilstede, og kan derfor ikke måle i gram.
Men si at jeg vil ha ca10-15 gram. Hvor mye tørket fluesopp vil det tilsvare? ei teskje? ei kvart teskje? |
Sitat:
|
Ok, da gomler jeg i meg en hel sopp;)
|
Jeg har vel kansje ikke lest tråden så grundig, svaret står der vel sikkert en plass.
Men foreldrene har alltid fortalt meg at fluesoppen er ekrstremt farlig og giftig. Er dette bare vås for å få meg til å ikke spise fluesopp som småunge å bli rusa?:confused: |
vill påstå at fluesoppen både er giftig og farlig. Men Rød fluesopp og panter soppen er ikke dødelig slik som andre typer er.
|
Rød Fluesopp er "giftig" i den forstand at den inneholder de psykoaktive stoffene listet i første innlegg i denne tråden.
|
Sitat:
|
Sitat:
Finner en del info på wikipedia. |
Føler at den store fluesopp-tråden ikke er komplett uten å ha nevnet "The Soma Shamans"
Et ektepar som mener at Fluesopp er den såkalte "soma" som er beskrevet i gamle hinduistiske tekster. Gjennom årevis med prøv og feil metoden har de kommet frem til sikre måter å innta Fluesopp på. Hawk (den mannlige av de to shamanene) har inntatt fluesopp daglig siden 1999. De har gitt ut DVD og bøker om emnet. Link til intervju med "The shamans of Soma": http://www.cannabisculture.com/v2/articles/4613.html Link til deres hjemmeside : http://www.somashamans.com/ |
Hei! Er det noen som vet hvor lenge man må tørke fluesoppen før man spiser den?
Og er det lurt å ta av hatten før man tørker? Takk for svar :) |
Sitat:
Bruker også å skive opp soppen for å få litt fortgang i tørkingen. |
Sitat:
Så den skal være helt knusk tørr med andre ord? Lønner det seg å tygge lenge eller er det bare å svelge unna? har lest litt på doseringer og slikt, men tar gjerne imot erfaringer :) |
Noen som har erfaringer med å tørke sopp i stekeovn? Max varme? og fungerer vanlig "Varmluft"
|
Noen som vet om en plass i Trondheim hvor det er lett å finne rød fluesopp?
|
Fluesopp vokser overalt. Let i skogen og du finner sikkert noe. Som jeg sa i førsteposten danner den sopprot med bjørk og gran, så let i skoger som er dominert av de trærne. Å komme med konkrete plasser er mot reglene på forumet (og helt poengløst hva rød fluesopp angår).
|
Den trives godt i skoger med mye gran og bjørk. Gjerne i lysningen ved skogkanten har jeg selv funnet ut, uten at det er noen vitenskap bak det. Jeg vet ikke av noen spesifikke steder der det vekser mye muscaria, men det skal da ikke være noe problem å finne en.
EDIT: 2late |
Sitat:
|
Sitat:
|
beklager for og spørre uten og ha lest men har en kompis her som har hvert litt ivrig og kastet fersk rød fluesopp i små kokende vann for og lage te.
Er dette bortkastet siden det ikke er tørket? og vis det går og drikke bør man også spise soppen som blir kokt på. |
Hei lurer på det samme som blåhval over meg. Noen som har noe mer konkret informasjon vedrørende te av fersk muscaria?
|
Må bare nevne at jeg og en kompis var på jakt etter fluesopp i fjord. Hadde gått et par timer i skogen bak en golfbane der det var masse grantrær. Vi hadde finni et par røde og et par brune da vi begynte å vandre opp mot et annet sted. Pluttselig snubblet vi over et område hvor de vokste i hundrevis:) Både brune og røde, aldri sett noe lignende.
|
I dag prøvde jeg å lage fluesopp te. Jeg kokte en middels, fersk, sopp i en liter vann i 20 minutter, og så satte jeg det til side. Drakk det ikke før mange timer etterpå, og da var den helt kald. Jeg smakte litt på den som varm, og da var den god, men som kald har den litt rar smak i store mengder. Jeg drakk mye over halvparten, men nå har det gått 4 timer og jeg har ikke hatt noen effekt. Jeg kunne like gjerne ha drukket vann liksom :/. Kan virkestoffene bli borte hvis den står for lenge?
En annen ting jeg tror kan ha skjedd er at jeg har kokt den for hardt. Jeg leste ett sted at den bare må småkoke, men da hadde jeg allerede laget teen, så da var det litt sent. Noen som har noen ideer om hvorfor det ikke virka? |
ang tørking
Må seie at eg personleg ikkje har noko erfaring med inntak av fluesopp, men at eg har lese mykje om både den og andre ting:)
Vil berre skyte inn at eg har sett såkalla erfarne folk på dette seie at ein bør tørke soppen i varme( varmluft ca 50 grader), i allefall ei stund (minst 1 time). Dette skal omdanne ibotensyre til muskimol i langt større grad enn vanleg tørking. Det er ibotensyre som gjev magekramper og spasmer ol. I historiske kjelder som gjeld folkeslag i Sibir, står det eksplisitt at dei tørka over ovn,gjerne i en sokk. I følge desse kildene kan ein og drikke urinen til en som er på "tur", då verkestoff går uforandra gjennom nyrene, evt sin egen for å resirkulere. Personleg kjem nok denne soppen til å få stå i fred for meg, hadde dette vore "jæla gode greier" så hadde vi lsikkert hatt kultur for det, slik som med flein.... PS ser at det er en tråd på veg ut, men sikkert nokon som søker på det... |
hei , fant noe i dag tidlig som jeg tror er amanita muscaria.
Bilde 1 Bilde 2 er dettte rett sopp? , å om det er det finnes det noen måte jeg kan "speed-tørke" den på? har en panelovn , kan jeg rulle den in i papir å legge den mellom ovnen? hvor lang tid vil dette ta for å være helt trygg? (har sykt noia for å drite meg ut på sopp) kan også nevnes at soppen er veldig klissete. edit: la merke til at bildene var sykt store :o zoom ut om det hjelper. |
Man kan såvidt jeg vet ikke speed tørke aminataer, varmebehandlingen er for å konverter ibotensyren (kjipe greier du ikke vil ha i deg) til muscimol, erowid har dette å si:
Sitat:
|
må den varmes i ovn for å konvertere syren eller er det bare å tørke dem mellom lag med papir? , klarer du forresten å identifisere soppen?
|
Sitat:
Det er en aminata muscaria du har der ja. |
Sitat:
|
Ta deg et brøkdels av et sekund til å søke opp ting, internett er jo det største oppslagsverket som noen gang har eksistert:
Wikipedia sier klart at: Sitat:
|
ok takk for svar :) har bare et spørsmål til , vil det funke å legge soppen mellom panelovnen for å konvertere?
|
Sitat:
|
Sitat:
er dette noe jeg bør satse på? tenkte å la den stå i ovnen i 2-3 timer , for å så legge den på avispapir i en uke. måtte ta den ut , den ble litt brent i kantene har dette noe å si? |
| Alle tidspunkt er GMT +2. Klokken er nå 22:07. |
