' freak.no - Studere fysikk?
freak.no

freak.no (https://freak.no/forum/index.php)
-   Yrke og utdanning (https://freak.no/forum/forumdisplay.php?f=212)
-   -   Studere fysikk? (https://freak.no/forum/showthread.php?t=296261)

NinjaGeir 20. mars 2017 19:31
Studere fysikk?
 
Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre etter videregående, men jeg har vurdert å studere årsstudium i Fysikk ved UIA. Problemet er at jeg ikke er så veldig flink i matematikk. Jeg har karakter 5 i Fysikk 1, men sliter å komme meg igjennom matematikk R2.

Derfor lurer jeg på:
- Hvor mye matematikk er det i fysikk på universitetsnivå?
- Tror dere jeg vil slite med fysikkstudiet siden matte-kunnskapene mine ikke er så bra?

Anonym bruker 20. mars 2017 20:32
På universitetsnivå i fysikk er det mye matematikk og mer avansert jo lenger inn i studiet du går, så generelt bør man like matte..

Pinneknurk 20. mars 2017 21:18
Sitat:
Sitat av NinjaGeir (Innlegg 3371093)
Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre etter videregående, men jeg har vurdert å studere årsstudium i Fysikk ved UIA. Problemet er at jeg ikke er så veldig flink i matematikk. Jeg har karakter 5 i Fysikk 1, men sliter å komme meg igjennom matematikk R2.

Derfor lurer jeg på:
- Hvor mye matematikk er det i fysikk på universitetsnivå?
- Tror dere jeg vil slite med fysikkstudiet siden matte-kunnskapene mine ikke er så bra?
Jeg tar for øyeblikket en mastergrad i fysikk (teori), så jeg kan si litt om min erfaring.

Matematikk blir bare viktigere og viktigere jo lenger du kommer inn i fysikken. Det kan godt være at du kan klare å starte på studiet, men du kommer ikke langt dersom du ikke legger inn en skikkelig innsats for å lære matematikken. Fysikk blir mye mer matematisk enn den fysikken du treffer på VGS(!). Dog, på et årsstudium rekker det nok ikke å bli altfor ille, men du må likevel kunne R2 godt. Så og si alt i R2-pensumet brukes i fysikk hele tiden.

Hvilken del av R2-pensumet sliter du mest med?

Tommel Totter 20. mars 2017 21:20
Generelt kan jeg si at jo mer matematikk du kan og jo mer matematikk du tar, jo lettere vil fysikken bli. Kan du ikke matematikken som kreves er det nok sjanser for at du kommer til å slite.

Når det er sagt - ut fra beskrivelsen av emnene du lenker til ser det ut til at du vil måtte kunne løse ligninger med flere ukjente, forstå og kunne bruke derivasjon (muligens også partiell derivasjon) og integrasjon, og kanskje også vektorer og enkle differensialligninger. Jeg kjenner ikke til hva som er i matematikkpensum i videregående nå for tida, eller hvordan studieopplegget er ved UIA, men siden det ikke står oppgitt noen andre krav vil jeg gå ut fra at dersom disse fysikkursene kommer innom matematikk som går ut over videregåendematematikk, så vil de behandle dette innenfor rammene av kursene.

Du burde også kunne ta kontakt med en studiekonsulent ved UIA og spørre litt mer konkret om hva som kreves av forkunnskaper. De vil forhåpentligvis kunne gi deg et bedre svar enn det jeg kan gi.

NinjaGeir 20. mars 2017 21:39
Takk for svar :))

Sitat:
Sitat av Pinneknurk (Innlegg 3371106)

Hvilken del av R2-pensumet sliter du mest med?
Det verste er vel integrasjonsmetoder og differensiallikninger. Derivasjon og basic integrasjon går greit. Resten av pensum, dvs. vektorer og trigonometri, klarer jeg helt fint. "Følger og rekker" har vi ikke kommer til enda, men husker fra R1 at dette ikke var alt for vanskelig.

Det som skremmer meg er at jeg tror intagrasjonsmetoder og diff. likninger er nettopp det som brukes mest i fysikken. Stemmer dette?

Tommel Totter 20. mars 2017 21:44
Sitat:
Sitat av NinjaGeir (Innlegg 3371114)
Takk for svar :))
Det som skremmer meg er at jeg tror intagrasjonsmetoder og diff. likninger er nettopp det som brukes mest i fysikken. Stemmer dette?
Det kommer helt an på hvordan du definerer "mest", men det er svært mye brukt, ja. Eller, ikke bare svært mye brukt, men det er essensielt når du kommer et lite hakk over fysikk på videregåendenivå.

Pinneknurk 20. mars 2017 22:32
Sitat:
Sitat av NinjaGeir (Innlegg 3371114)
Takk for svar :))



Det verste er vel integrasjonsmetoder og differensiallikninger. Derivasjon og basic integrasjon går greit. Resten av pensum, dvs. vektorer og trigonometri, klarer jeg helt fint. "Følger og rekker" har vi ikke kommer til enda, men husker fra R1 at dette ikke var alt for vanskelig.

Det som skremmer meg er at jeg tror intagrasjonsmetoder og diff. likninger er nettopp det som brukes mest i fysikken. Stemmer dette?
Det høres for meg ut som det er håp dersom du er villig til å legge inn litt innsats innenfor disse områdene du sliter med ;)

Differensiallikninger og integraler brukes absolutt hele tiden i fysikk. Mer eller mindre alle de fundamentale ligningene vi kjenner som beskriver naturen (i deres mest generelle form) er differensialligninger.

Tommel Totter 20. mars 2017 22:55
Sitat:
Sitat av Pinneknurk (Innlegg 3371123)
Mer eller mindre alle de fundamentale ligningene vi kjenner som beskriver naturen (i deres mest generelle form) er differensialligninger.
Ja. Men i dette konkrete tilfellet, for de emnene som diskuteres her, så kan det se ut som om ligningene kanskje ikke presenteres i sin generelle form. Ta for eksempel emnet i elektromagnetisme, som har følgende innholdsfortegnelse:
  • elektriske ladninger og Couloms lov
  • elektriske felter
  • Gauss lov
  • elektrisk potensial
  • kapasitans og dielektrisitet
  • strøm, resistans og elektromotorisk kraft
  • likestrømskretser
  • magnetfelt og magnetisk kraft
  • kilden til magnetfeltet
  • elektromagnetisk induksjon
  • induktans
  • vekselstrøm
  • Maxwells ligninger
Her ser det ut som om de kanskje nøyer seg med å presentere Maxwells ligninger på integralform. Når det gjelder emnet i bølgemekanikk skal det vel godt gjøres at man klarer å sno seg unna differensialligninger:
  • svingninger i mekanikken og i elektriske svingekretser
  • resonans og Q-verdi
  • bølger i mekaniske system og i elektromagnetismen
  • fasehastighet og gruppehastighet.
  • stående og vandrende bølger.
  • koherens. Diffraksjon og interferens.
  • den spesielle relativitetsteorien
... men vanskelighetsgraden burde ikke være uoverkommelig.

Pinneknurk 20. mars 2017 23:41
Sitat:
Sitat av Tommel Totter (Innlegg 3371131)
Ja. Men i dette konkrete tilfellet, for de emnene som diskuteres her, så kan det se ut som om ligningene kanskje ikke presenteres i sin generelle form. Ta for eksempel emnet i elektromagnetisme, som har følgende innholdsfortegnelse:
  • elektriske ladninger og Couloms lov
  • elektriske felter
  • Gauss lov
  • elektrisk potensial
  • kapasitans og dielektrisitet
  • strøm, resistans og elektromotorisk kraft
  • likestrømskretser
  • magnetfelt og magnetisk kraft
  • kilden til magnetfeltet
  • elektromagnetisk induksjon
  • induktans
  • vekselstrøm
  • Maxwells ligninger
Her ser det ut som om de kanskje nøyer seg med å presentere Maxwells ligninger på integralform. Når det gjelder emnet i bølgemekanikk skal det vel godt gjøres at man klarer å sno seg unna differensialligninger:
  • svingninger i mekanikken og i elektriske svingekretser
  • resonans og Q-verdi
  • bølger i mekaniske system og i elektromagnetismen
  • fasehastighet og gruppehastighet.
  • stående og vandrende bølger.
  • koherens. Diffraksjon og interferens.
  • den spesielle relativitetsteorien
... men vanskelighetsgraden burde ikke være uoverkommelig.
For all del, det var ment mer som en generell kommentar enn en kommentar dette spesifikke studieløpet. Det kan godt være UIA klarer å unngå differensiallikninger i det elektromagnetisme-kurset, men som du sier, de kommer garantert i bølgefysikk-faget. Dessuten er det et kvantemekanikk-fag i andre semester. Her kommer man selvfølgelig ikke unna Schrödinger-ligningen.

Tommel Totter 21. mars 2017 00:46
Sitat:
Sitat av Pinneknurk (Innlegg 3371143)
Dessuten er det et kvantemekanikk-fag i andre semester. Her kommer man selvfølgelig ikke unna Schrödinger-ligningen.
Innholdet i kvantemekanikk-emnet:
  • Utviklingen av Plancks, Einsteins og Bohrs kvanteteorier
  • Sentrale begreper, prinsipper og fenomener i kvantefysikken:
  • Bohrs kvantiserte atommodell
  • Heisenbergs uskarphetsrelasjon
  • Schrødingerligningen for ulike potensialer
  • Tunneleffekt
  • Elektronspinn
  • Pauliprinsippet
Det ser ut som om de kanskje skal regne litt på en partikkel i boks, og jeg vil tippe at det nok blir relativt enkle potensialbrønner de tar for seg, kanskje de også bruker dette til å illustrere tunneleffekten. Så - Schrödingerligninga blir behandlet, men neppe med så skrekkelig kompliserte anvendelser. Ut over dette ser det mest ut som et relativt deskriptivt emne.


Alle tidspunkt er GMT +2. Klokken er nå 20:01.