|
Trenger litt hjelp igjen:-)
Hei dere. Har skrevet her før ang min eks som har vært i psykose å går nå på antipsykotika. (Abilify) Han har stått på dem i snart et halvt år. Jeg er kommet over han og alt det der, men jeg kjenner ikke mannen helt igjen. Hanprøver så godt han kan og opprettholde kontakt med sin sønn, men han klarer ikke å være tilstedet med hele seg. Når jeg leser om bivirkningene så står det ikke noe om personlighetsforandringer, men kan jeg anta at det er medisinen som gjør han sånn? Eller er det fordi han ikke ruser seg lenger? Han går og på buprenofin. Er bare trist å se at den mannen jeg trodde jeg kjente og var glad i, ikke er der lenger. Noen som har noe gode råd/tanker rundt dette? Så setter jeg stor pris på at noen deler:-)
|
Vel, antipsykotika blir på en måte en kjemisk lobotomering, som resulterer i ett ganske flatt følelsesliv. Det er jo klart at det påvirker evnen hans til å engasjere seg emosjonelt i livet generelt. Jeg tror ikke det står på viljen, men at han rett og slett ikke kan. Du kan jo rett og slett snakke med han om det (om dere er på talefot). Dialog besvarer ofte mange spørsmål.
Har stått på antipsykotika selv (seroqel) tidligere, dog i lave doser som sovemedisin. Jeg kan ikke fatte å begripe hvordan de stakkars jævlene som står større doser av dette døgnet rundt, i det hele tatt klarer å stå opp om morgenen (all ære til de). Har og observert en kamerat som ble diagnostisert som schizoaffektiv etter mye amfetaminbruk (møkkadop). Han står nå på hestedoser zyprexa og jeg har ikke annet å kalle han enn en skygge av seg selv. Det er rett og slett et trist syn, så jeg skjønner virkelig at du lurer. |
Tusen takk for svar! Ja, en skygge av seg selv er vel en ganske grei beskrivelse. Eksen mi har også fått en rusutløst psykose av møkkadopet amfetamin.. Det skjedde 3 ganger, og siste gang brukte han så lang tid på å komme til "seg selv" igjen at sykehuset ga han schizofreni diagnose. Han har hatt noe samvær med sin sønn med tilsyn av moren hans, men jeg merker at det tærer på gutten som ikke helt klarer å forstå hvorfor faren er så distansert. Han kan jo heller ikke noe for det så klart, og hvis han skulle sluttet på medisiner hadde han nok begynnt å ruse seg igjen, så det er valget mellom pest eller kolera. Jeg vet faktisk ikke helt hvem jeg har vært sammen med, for han har nok rust seg helt veien sånn at han for meg har virket helt normal, før det tippet over. Den gang var han humoristisk, jovial, omsorgsfull og snill. Nå er han ingen av delene nærmest. Et trist syn ja...
|
gikk på abilify fra jeg var 15 til jeg ble 19. alle rundt meg sa at det var første gang de hadde sett meg le og være genuint "happy". tingen er at medisinen flater deg ut såmye at du aldri blir værken lei eller glad. husker jeg brukte minst et år på å vende meg til å føle.. håper dette hjalp noe. lykke til. kan lønne seg å snakke med lege/psykiatrisk om å prøve et annet type medikament :)
|
Tusen takk for svar:-) Det hjelper veldig å få litt innblikk i hvordan disse medikamentene funker på hjernen. Jeg snakker ikke så mye med han lenger, og da blir det bare kort og greit. Savner de gode, dype samtalene våres, men det virker dog ikke som han er i stand til å savne noe som helst. Det viktigeste er jo at han klarer å leve med seg selv, for det virker ikke på han som han har det leit på noe vis heller.
|
Hvor gammel er gutten? Vet du eventuelt om han har blitt forklart situasjonen? Jeg går ut i fra at det er en fordel, da han i alle fall slipper å lure på om det er han som er årsaken til oppførselen.
Jeg skjønner jo utfordringen din ved at du ikke har noe foreldreansvar for gutten, selv om du vel har et forhold til han (sett at sønnen var der når dere fortsatt var sammen da). Så jeg skjønner jo at du kanskje føler deg litt rådløs. Vet du om barnevernet er blandet inn i saken? Uansett vil jeg si at å ta kontakt med de kan være fint for din del, sånn at du kanskje får lettet litt på bekymringene dine. De har helt sikkert erfaringer fra lignende situasjoner og mulighet til å gi deg noen gode råd, i tillegg til å vurdere situasjonen til barnet selvfølgelig. Om de allerede er blandet inn vil jeg like vel at si ditt perspektiv vil være nyttig for barnevernets vurdering av saken. Sitat:
|
Sitat:
|
| Alle tidspunkt er GMT +2. Klokken er nå 20:02. |