|
Heroinabstinenser - en subjektiv beskrivelse
Jeg tenkte jeg kunne dele mine erfaringer med å slutte med heroin. Mange ganger.
Noen har kanskje lest tråden jeg laget for et lite år siden, der jeg stilte spørsmål ved skadeomfanget påført av snart et tiår med daglig rus. Enda det gjerne så ut til å være slutten på junkie-delen av livet mitt skjedde det som stort sett alltid skjer - relapse. For dem som gidder å lese hele historien linker jeg til nevnte tråd, og fortsetter heller der jeg slapp i denne. http://freak.no/forum/showthread.php?t=250476 Når jeg først sluttet med heroin sist sommer var ikke abstinensene så forferdelige. Eller; de føltes forferdelige der og da - men sammenlignet med hva jeg hadde i vente var det barnemat. Etter et døgn kom spyingen og renneræven, men ikke mer enn 2-3 døgn etter var jeg i stand til å fungere sånn noenlunde. Suget var enormt, og kun takket være situasjonen holdt jeg meg nøktern i en uke. Så snart jeg fikk anledning begynte bruken i det små, bittelitt hver dag ble til bittelitt mer, og plutselig innså jeg nok en gang at jeg var avhengig. Bruken eskalerte med unntak av noen særdeles korte detox-runder, og i januar nådde den sitt ekstremalpunkt. Jeg hadde fått hendene mine på 20 gram heroin som ble fortært på under 2 uker. (Alltid ved røyking, aldri skutt) Kampen mot abstinensene var rett og slett for omfattende, og følgelig ble detoxing gjort i flere omganger. Mellom hver av rundene falt jeg selvsagt litt tilbake, noe som resulterte i at jeg "sluttet" en håndfull ganger. Enda styrken på abstinensene falt med dosen forble trenden overraskende konsekvent, og det er denne jeg vil skrive litt om her. 0 Timer: Den siste dosen inntas. 6-10 Timer: Formen daler, og de første symptomene gjør seg gjeldende samtidig som at tankene ikke dreier som annet enn å få fatt i mer heroin. Pupillene utvider seg, magen begynner å vri seg og hårene på hele kroppen står rett ut. 11-15 timer: Nå begynner det virkelige kjøret. Et siste måltid er mulig å presse ned, noe som anbefales enda det snart kommer opp igjen. Hver eneste kalori en får i seg er gull verdt, for de neste par dagene er spising umulig. En klarer kanskje å sove litt også, like gull verdt. Huden begynner å brenne, samtidig som frysningene tiltar i styrke. 16-20 timer: Nå går innvollene helt i stå og det føles som om kroppen holder på å dø. Bæsjen produsert under heroin-påvirkning er hard som murstein, og rundt denne tiden presses "proppen" ut. De neste par dagene er ikke engang tendenser til fast avføring å se, det renner bare brunaktig vann ut - konstant. Forvent lekkasje i seng/boxer. Spyen begynner, og den gir seg ikke før den siste dråpen magesyre er kommet ut. Dag 2: Enda heroin-abstinenser er særdeles kortvarig og kroppen forsåvidt er i gang med å heles føles det bare verre og verre. Det å spise er umulig, og da mener jeg UMULIG. Selv et glass vann er altfor mye - det kommer i retur etter 5 minutter. Søvn er like umulig, men du orker heller ingenting. Alt du vil er å ligge i fosterstilling, samtidig er du ubeskrivelig rastløs. Tankene handler bare om heroin. Magen føles som et hull, og utrolig nok klarer kroppen å dehydrere seg selv såpass at du enda tvinges ut av sengen og ned på dass for å dryppe diare ut av ræven. Bare det å gå på do er tyngre enn 3-mila i militæret. Fosterstilling i dusjen er det eneste som kan minne om å føles bra, men til gjengjeld er du for svak til å tørke deg etterpå. Dag 3: Utmattelsen og dehydreringen er total. Det er enda umulig å sove skikkelig, men en slags mellom-psykotisk drømmetilstand oppnås tidvis. Drømmene er ikke mareritt, men alt du vil er at de skal ta slutt. Alle forsøk på å innta føde resulterer i spying, men om bare 5% av den ene yoghurten du nesten klarte å spise tas opp er det bedre enn ingenting. Huden begynner å bli hard og skjellete, og etter 3 dager våken i sengen med en enorm rastløshet er alt du vil å gjøre noe. Men du orker ingenting, fosterstilling i dusjen var det nærmeste jeg klarte. Dag 4: Nå begynner de første "måltidene" å ligge noenlunde på plass. Det er vel og merke snakk om 3-4 chipsbiter, en havrekjeks med masse syltetøy, eller noe annet en ville omtalt som en "munnfull" ellers. Mens de fysiske påkjenningene nå har avtatt betraktelig er de psykiske bare tiltakende. En rar kvasi-psykotisk depresjon der du utmattet ligger å griner uten grunn og fantaserer om selvmord er det nærmeste jeg kommer å beskrive det. Renneræv er fortsatt et faktum. Dag 5: Nå kunne jeg sitte oppreist, tilogmed se litt på TV. Livet suger enda, men en føler ihvertfall at tunnelen har en ende. Den første ekte søvnen er et faktum, dog særdeles kortvarig. Korte spaserturer er mulig. Her mener jeg at helvetet er over, og det som gjenstår etter det er 3-5 dager med slapphet, dårlig apetitt, løs mage, depresjon, sinnsykt sug etter heroin, konstant gåsehud, plutselig gråt og ikke minst en enorm vegring for alle former for kommunikasjon. Dette er vel og merke min subjektive opplevelse av det, og jeg svarer gjerne på spørsmål eller hører andres erfaringer. |
Utrolig fasinerende og lese, og det var virkelig sterkt. Men et spørsmål: er du rusfri den dag idag, eller skyter du igjen?
|
Har du sluttet helt nå?
|
Veldig interessant, gode beskrivelser. Det høres jo direkte helseskadelig ut å slutte, hvis man spyr og har diaré samtidig som man ikke kan drikke vann en gang. Hva føler du om hvordan abstinensene blir portrettert i scenen i Trainspotting hvor Renton blir låst inne på rommet sitt av foreldrene?
|
Håper at du klarer å slutte helt , lykke til :)
|
Har samme opplevelse som deg i dusjen hah. Det er det eneste som gir en liten lettelse på formen, men å gå ut av dusjen er så jævlig kjipt at det ikke er verdt det.
edit: må også si at du gikk gjennom noen jævlig brutale abstinenser der. Men sånn går det når man bruker 1,4 gram om dagen :P er jævlig godt gjort å slutte cold turkey etter det. |
Klarer du å tenke tilbake på den tiden føre du tok ditt første trekk? Hvordan føles den tiden for deg nå? Kan du si du har fått noe som helst ut av alt rusen?
|
Sitat:
Jeg setter inn nådestøtet til uken! Slik jeg ser det vil denne uken definere hvorvidt jeg klarer å sette foten ned og komme igang med det virkelige livet og de givende utfordringene, eller om jeg skal fortsette å kjempe en endeløs kamp mot eskalerende missbruk. Jeg er 100% sikker på at dette gå bra, om det ikke gjør det vil jeg forsvinne fra freak's overflate i skam etter å ha laget denne tråden :p Syntes det hjelper å legge press på seg ved å fortelle om planene, slik at jeg må svare for svakheten min dersom jeg bryter med den. Sitat:
Når jeg så trainspoting hadde jeg ikke engang prøvd heroin, så jeg bemerket meg ikke den scenen. Prøvde å finne den på youtube, men uten hell. Sitat:
Det som er ganske utrolig er at livet mitt har blitt uendelig mye bedre det siste året. Selvsagt er det ikke takket være heroinen, men sammenlignet med eksempelvis å være speed-freak eller stoner fungerer en langt bedre som heroinist, både kognitivt, emosjonelt, sosialt og helsemessig. Dette høres sikkert veldig rart ut, men det er selvsagt forbeholdt at en holder seg flytende økonomisk, noe de færreste klarer. Jeg kan ikke peke på noen enkeltting rusen har gitt meg slik sett, men utifra hvordan livet mitt var før så er jeg særdeles fornøyd med utfallet. Men det er nok en konsekvens av uendelig mange tilfeldige faktorer, heroin er selvsagt ikke noe en blir avhengig av og får et bedre liv av i seg selv. |
Hehe, jeg har også gått fra taper som bor hjemme til en taper som bor hjemme men som har jobb i perioden jeg gikk på heroin :p subutex nå.. må spare til bil
|
Sitat:
|
Det jeg egentlig mente var at jeg også har fått et bedre liv etter jeg ble junkie. Ikke at du nødvendigvis var i akkurat samme situasjon. Men ser hvordan det kunnet tolkes slik
|
Er dere sikre på at dere har fått et bedre liv etter å ha blitt "junkier", eller at det ikke bare er en slags legitimering for misbruk?
|
Sitat:
Jeg erfarer at jo mer jeg får kuttet ut, jo bedre føles det. Derfor vet jeg at livet vil bli bedre etter å ha sluttet å være junkie - ikke omvendt ;) ..:EDIT; Må nesten nevne at livet er bedre på samtlige av de målbare parameter, men selvsagt er "bra liv" noe av det mest relative i verden. |
Er du fortsatt clean?
|
Hvordan går det? :-)
|
Har et "lite" spørsmål her, mulig det er temmelig innlysende likevel, men jeg er en som liker å gå inn i detaljer og få kunnskap om spesifikke områder :
- vi vet godt at hero er meget avhengighetsskapende, men relativt sett til andre (tunge)stoffer, eks si kokain eller ghb, hvor mye verre opplevde du hero? (du har litt erfaring med begge om jeg har fortsått rett) Takk for svar, håper det går bra og lykke til videre ;) |
Tøffetom, denne tråden satt ting i perspektiv for meg. Jeg trodde heroinister var "rus-avhengige", hva nå enn det skal bety, men nå skjønner jeg at det er noe helt annet. Jeg leste den for første gang når du postet, men jeg tenker på den ukentlig.
Anbefaler alle å se denne filmen: http://www.vgtv.no/#!/video/80302/magnus-en-vaardag Magnus, som er avhengig av heroin, dokumenterer en av sine dager. |
jeg har brukt ekkle møkket siden jeg var 17 år, sprøyter og altmulig
var forsåvidt rusfri siden august unntatt noen få sprekker men ingen som har vart dager på strekk før nå 1 uke siden ca da jeg dro til danmark og fant ut at det ikke var så jævlig fett der likevel at jeg starta å ta det daglig igjen i hvertfall over 6-7 dager, Er ikke, har heller ikke aldrig blitt noe skikkelig dritt sykk som jeg hører andre blir, kansje de gjør seg helt tilogmed bare fordi det er tøfft å være søpplenarkis som liksom skryter at dem er langt innkjørt på stoffen, i dems verden...... men det går bra og jeg skal slutte lett nå, 1 day clean. lol egentlige grunnen til at jeg dreit meg ut sånn, eller dreit i det, ga helt faen var fordi jeg mistet sekken min med pass penger bankkort bankid, ja alt... når jeg har brukt heroin tidligere alder har jeg i det lengste holdt på 6-7 mnd hver dag, endte tilslutt at jeg bytta noe dop mot en 5er knall speed som jeg skøyt litt å litt hele tiden fra posen i over 8-9 dager hvor jeg endte opp i psykose, og kastet ifra meg 40.000 kr i desperasjon,dødsangst og panikk pga jeg trodde min tid var over og at hjertet skulle stoppe for hvert sekund som gikk i over 10 timer om ikke mer... ble tvangsinnlagt i belter på psykiatrisk i 3 dager og etter det flyttet over på avrusning avdelinga på sykehuset som var for første gang for meg, jeg holdt ut bare ca 9-10 dager der inne pga jeg var fortsatt veldig prega av psykosen jeg hadde hatt og hadde frangforesstillinger om alt mulig hele tiden, klarte ikke sitte se en eneste film ferdig før jeg måtte opp å gå rundt, røøyke og alt mulig anet, begynte igjen på heroin noen få dager etter utskrivelsen fra sykehuset som varte i en mnd ca, etter det la jeg meg selv inn på evangeliesenteret og "møtte jesus"ikke direkte ment, men av alt bibelen lærer om hvem jesus og de greiene er hjulpet meg virkelig å tro det selvfølgelig kommer til å bli bedre ting som skal skje i dette livet, om ikke neste, paradis som jesus har lovet oss??? det jeg mener er at den lille læren jeg fikk den månedstid jeg var der hjalp meg å tenke fremover i liver å ta bedre vare på meg selv og kroppen, ikke gi helt faen i alt, for det er det Djevelen som sier til deg. uten at du vet det. jeg skal absolutt ikke fortelle altfor mye om religion greiene og sånt men en ting: Heroin dreper så hold deg langt unna det, du blir en jævlig kødd som ingen vil være i nærheten av og sjeneres av |
Jeg har egentlig bare en kort spørsmål. Tror du opplevelsen/prosessen ville vært bedre dersom du gikk gjennom den sammen med noen som kunne "stelle" med deg eller "holde deg i hånda" underveis? Hadde det vært lettere om en kjæreste, forelder, eller god venn hadde f.eks. bodd sammen med deg?
Sølvsjel |
Sitat:
|
Skjønner ikke hvorfor du ikke kjøpte deg noen subutex når du skulle slutte...
Da hadde det gått mye lettere |
Sitat:
|
Sitat:
Det er sykt gull når du først skal prøve å trøkke i deg en kjeks eller spise litt suppe. Samtidig er det mindre verdt enn du skulle tro. Årsaken til dette er at du blir så ekstremt innesluttet at det å kommunisere, eller engang å være i rom med en annen person er et ork. Samtidig så ønsker du ingenting, du vil hverken spise, drikke eller bli sugd. Da hjelper det dessverre lite at noen er der for deg. Samtidig kan det vel tenkes at om jeg ikke hadde en der for meg så hadde jeg lengtet etter det. At en alltid drømmer om det en ikke har, og tar det en har for gitt, er vel ikke noe nytt ;) Svarer resten over helgen, trodde tråden var død. |
Var det noen hallisusjon inne i bildet? Skumle? Noen som "Hjalp" deg?
- Maiskolben :D |
Eneste grunnen til å "ha noen for deg" når man slutter med hero er så de kan lage suppe til deg. Ellers vil man bare ligge i senga og fryse og svette og løpe på do i fred.
|
Sitat:
|
Sitat:
Hvordan går det med tøffetom nå? |
Sitat:
Har tatt seieren på forskudd så mange ganger nå at jeg må gi det en uke til før jeg skryter på meg noe - så slipper jeg å flykte forumet i skam igjen. Heroinen huker tak i hjernebarken på deg. Selv når selve abstinens-suget er vekk så ligger administrering av heroin like integrert i hjernebarken som spising og soving. Enda du ikke er sulten så står du å planlegger middag når klokken passerer 5, og enda du ikke er trøtt så legger du deg når det er natt. Har vært avhengig av mye, men dette er virkelig en klasse for seg. (Har ikke vært avhengit av alkohol eller benzoer - de er nok i samme klasse). |
Sitat:
Kunne du oppdatert denne tråden? |
Sitat:
|
Sitat:
|
Hardt å høre om slike abstinenser, men er det ikke en måte å døyve dette mer på?
Jeg ser jo at du skriver at dusjen hjelper. Og da tenker jeg dette gir en lettelse på grunn av varmen den gir kroppen som gir bedre blodsirkulasjon osv. Rusmisbrukere er ikke alltid så opptatt av å spise sunt, så hva med å kjøre i seg noen hyper sunne måltider dagene før cold turkey? Vitaminpiller? Kan det hjelpe? Hva med å bytte kjeksen og suppa med foreksempel smoothie og YT (proteindrikk)? Is er jo og ganske lett å få ned dog ikke så sunt. Tenker bare at det må være så mye hardere for kroppen og kvitte seg med avfallstoffene uten å ha drivstoff. Imodium, kan det hjelpe mot foreksempel løsmage? Er det umulig å få i seg vann eller næring helt, går det ikke ann og foreksempel dytte i seg ei feit sprøyte med YT analt? eller vann? Den siste dagen du tar heroin går det ikke å ta seg en tur på et treningssenter i badstua et par timer? Tipper det vil få ut mye av avfallstoffene fra heroinen dagene før. Så er man mer klar for neste dag da man skal gå clean. |
Sitat:
|
Sitat:
Satser på å få tak i noe som inneholder mer kompleks b-vitamintilsetning og 100% zinc RDA, men vet ikke hvor viktig det er igrunn. Viljen er jo klart viktigst, samt noe å sove på så nevnte vilje ikke går i frø.. |
Du, tøffetom! Har du seriøst tenkt på å gi ut en bok av opplevelsene og livs skildringene du her, og gjennom den forrige tråden, har fortalt om? Jeg finner det uhyre interessant, og tydeligvis flere med meg. Jeg satt inne en gang med en utrolig velfungerende junkie. Han drev sin egen bedrift, og i stedet for å gå ut og drikke seg dritings sammen med kolleger og kone, satt han HVER lørdag med 0,4 gram kvalitetsheroin, fordelt utover kvelden og natten. MEN han sa det er 1 av 1000 som klarer det. Når jeg traff han var han 15 år inne i det, og han lot aldri helgen bli tirsdag til torsdag. Han holdt på vanen sin, og, ja, han skjøt. De som har fulgt LITT med, fikk med seg at jeg satt inne med han, så sannhetsgehalten i historien er jo opp til en hver å vurdere, men det var en kort dom, og jeg har sett personen siden, og han ser uforskammet frisk ut mandag morgen, som om han hadde knekt en eller annen jævla kode;) Du, Tøffetom, bør reinskrive notatene dine, ikke tankene, og sende det til et forlag. Jeg har lest en del tråder her inne, og skrivestilen og uttrykksformen din er gripende, og ikke langt unna et lite semantisk stykke brutalt ærlig kunst! Om du nå skyter eller skriver som faen, skjønt jeg håper det siste, bør du gjøre noe med det udiskutable skrivetalentet ditt.
|
Sitat:
|
Jeg er også helt enig med Generalus. Har lest MANGE innlegg på forumet og jeg må si at tøffetom er den som jeg mener har best skrivestil, uttryksform osv! Jeg er sikkert ikke den eneste som har gått gjennom innleggene hans for å se hva annet han har skrevet. Det finnes sikkert mange "eks narkoer" som har skrevet om hvordan livet deres har vært, men jeg ville definitivt lest en eventuell bok fra tøffetom.
|
Oppdatering:
Den siste innspurten er faen meg en seig en. Mens de fysiske abstinensene er overvunnet har fortsatt ikke heroinen gitt slipp på det mentale jerngrepet. Enda jeg har klart å gå på jobb clean, trene clean og være i godt humør clean så er følelsen enda den samme hver morgen: "hvor faen er heroinen!?" farer gjennom hodet før jeg engang registrerer den ringende alarmklokken. Jeg fikser, jeg røyker - og jeg kaster resten i dass mens jeg forbanner min egen svakhet. Siden lørdag har jeg kastet heroin for flere tusen. Dette er en vise jeg har hørt altfor mange ganger og aldri vil høre igjen. Å vente på å samle styrke nok til at det skjer av seg selv er like naivt som arrogant, jeg vet jeg faktisk må ta konkrete grep for å få slutt på dette. Følgelig har jeg kuttet all kontakt med eksen, har avsluttet noen belastende (og inkriminerende) aspekter av hverdagen, og jeg vil ikke tillate meg selv eksponering for øvrige rusmidler. Samtidig er jeg nå engasjert i to idretter samt vektløfting, noe som gir meg en total på 6-8 treninger i uken. Jeg har hatt utrolig progresjon innenfor alle 3 den siste uken, og det å se hvor mye bedre jeg presterer sportslig er den kanskje største motivasjonen jeg har i hverdagen. Jeg føler meg som en maskin. Så med disse endringene implementert går jeg mot finalen denne uken blir: Jeg vet jeg kan overvinne dette nå, samtidig vet jeg at jeg MÅ overvinne dette nå. Drar det ut så mister jeg initiativet, og er det en ting jeg vet så er det at heroin ikke kan overvinnes sakte men sikkert. Jeg må knuse denne avhengigheten i løpet av de neste dagene. Hvis ikke er jeg for svak og må komme meg til legen, en løsning som for meg er ekvivalent med selvmord. Når det gjelder bok så er det faktisk noe jeg har tenkt på før. Om ikke noen vil publisere det så vil det uansett ha en terapeutisk egenverdi for meg. Men før det er vits å fantasere om å skrive om en seier må jeg først vinne den. |
Sitat:
|
Grattis med å slutte med heroin.
En ting jeg alltid har lurt på; Heroin er vel så og si et av de mest avhengighetsskapende stoffene som er, skal ikke mer til enn å prøve det et par ganger før man kan merke fysisk avhengighet, om jeg har forstått det riktig? Hvordan kan det være mulig mtp. hvor svakt stoffet er? Det er vel skjeldent over 10-15% styrkegrad på gateheroin i norge, eller? |
At det er mellom 10 og 20% ren heroin i det man får tak i på gata betyr jo ikke at selve heroinen er svak, bare utblandet. Når man kan merke effekten av stoffet i doser så lavt som 1 mg (uten toleranse) så sier det seg selv at man ikke trenger så veldig mye til å begynne med før man sitter med skjegget i postkassa.
|
Sitat:
|
Sitat:
|
Hvordan funker det der da, jeg antar folk kjøper heroin i brukerdoser/bagger(0.2g?) slik som før i tiden og den dosen koster rundt ~200kr om du bor i oslo og mer jo lengre fra oslo man kommer. Når da de 0.2g'a innholder 10% heroin så kan det ikke være mye og skrive hjem om? Må vel bli satans så dyrt siden man må kjøpe 5ganger så mye heroin som før i tiden og? Greit nok at styrken ikke "har noe å si", men jeg ser ikke for meg at din gjennomsnittlige heroin-avhengig føler at penger ikke har noe å si. Burde vel vært mye lettere å bli/flere heroinavhengige før i tiden når man faktisk fikk i seg endel heroin når man kjøpte 0.2g, om 0.2g er det som er ei brukerdose. Idag må man vel kjøpe flere brukerdoser for at kroppen skal få i seg like mye som de som startet på det stoffet før i tiden(?)
Har vel ikke så mye med tråden og gjøre, ble bare nysgjerrig. |
Kom igjen, Tøffetom! Hold ut!
|
Sitat:
|
Sitat:
Det er ekstremt mye feiloppfatninger rundt heroin, heroinavhengighet og heroinabstinenser. Grunnen til dette tror jeg er at heroin er et stoff som nesten utelukkende har avhengige brukere. På den ene siden har du "alle" som har "forstått det riktig". Alt de vet er skrekkhistorene, som de forteller hverandre og stadig bekreftes. Men hvem bekrefter det? Jo, narkomane og x-narkomane. Kanskje også noen pårørende. Så det man ender opp med er en gruppe som har monopol på førstehånderfaringene og som helt åpenbart har alt å vinne på å beskrive disse som så jævlig som mulig. "Et øyeblikks svakhet" og så var du huket fast i heroinens kroker er en veldig grei beskrivelse av hendelsesforløpet - ihvertfall med tanke på at sannheten gjerne heller mot: "tok heroin ca annenhver dag i noen uker, bruken eskalerte hele veien, men jeg klarte faen meg aldri å bare ta meg selv i nakken og si nok er nok." Abstinenser kan oppleves etter bare en gangs bruk, dog det da skal være særdeles store doser (relativt til opiat-naiv toleransenivå). For "normalt" bruksmønster vil gjerne 4-5 dager med heroin-inntak hver dag, også flere ganger for dagen, være nok til å så smått få reelle abstinenser. Før jeg ble avhengig så pleide jeg å kjøpe heroin i helgene, da tok jeg det fra fredag til søndag og jeg opplevde aldri noen form for abstinenser - enda det tidvis også ble en dag i uken etc. Man må faktisk ta noen jævlig dårlige valg ganske mange ganger for å bli avhengig av heroin, det er ikke noe som skjer "ved uhell". Sitat:
|
Enig Tøffetom. Tror mange narkomane bruker det som en unskyldning de kanskje tror på selv tilogmed, istedet for å innrømme for seg selv at de tok noen jævla dumme valg hver dag i noen måneder, før de ble ordentlig hekta. Dette er faktisk noe av det som er skummelt med heroin. Mange tror du enten skal bli syk eller få et vanvittig sug dagen etterpå, men ingen av delene skjer. Heroin er nok stoffet men den chilleste dagen derpå. Da tenker folk ofte "jøss, er vel ikke så farlig likevel" og så er det i gang.
De første gangene du opplever abstinenser på heroin er det ikke verre enn en forkjølelse. |
Tøffe tom og blood! Hvordan går det med dere?
|
Kort oppdatering:
Har kjempet en tapende kamp siste ukene. Med en ny lagidrett å prestere i, daglig trening, jobbfokus og mer sosial aktivitet har heroin blitt nedprioritert. Jeg har faktisk spist endel fleinsopp i det siste, og jeg føler virkelig at jeg har ryddet opp i prioriteringene mine. Nå sitter jeg ihvertfall nøktern, og jeg tar med noen på ferie neste helg. Det er langt ifra første gangen jeg sier dette, men denne gangen er det annerledes, og denne gangen skal det gå. En geniun tiltro til egen viljestyrke tror jeg en kan definere som en absolutt forutsetning for å lykkes. Så, jeg regner med å kunne fortelle dere hvordan det blir å enbdelig bli nøktern til neste uke ;) |
| Alle tidspunkt er GMT +2. Klokken er nå 05:14. |