Jeg har aldri drevet med nark, men kjenner endel folk som driver med litt lyssky aktiviteter og har sjelden problemer med at de driver med det så lenge vennskapet holder seg uforandret eller det byr på andre problemer.

Jeg har endel spørsmål til temaet som jeg velger å ikke stille vennene mine,for jeg vil ikke at de skal kunne føle at jeg bryr meg for mye eller syns de er mindre verdt pga deres valg av livsstil, Det skal også sies at jeg ikke henger med disse menneskene sånn jevnlig så det føles unaturlig å stille de spørsmålene de gangene vi er sammen.

Alikevel lurer jeg på dette, og håper noen kan svare på en seriøs og ordentlig måte.

1: Jeg tenker at det er lett å hive i seg et par piller,røyke eller snorte nark, men føler at steget er så fryktelig langt til å sette den første sprøyta i armen. Hvordan var det for dere som tok det steget?

2: føler dere noen gang skam hvis dere kjøper kanyler og sprøyter på apoteket? Personlig kunne jeg aldri funnet på å gjort det, ikke fordi jeg er redd for at folk skal syns jeg er noe mindre verdt enn andre , men jeg hadde aldri fått meg selv til å gjøre det.

3: til de som har gjort dumme ting i psykose: Hvordan er samvittigheten deres etter at dere har f.eks rasert huset til foreldrene deres, slått bror/søster eller gjort andre ting som har gått utover en uskyldig andrepart.

4: hvilke dager har man mest lyst til å slutte, og hvilke dager føler man for å fortsette. Her tenker jeg da f.eks " jeg har lyst til å slutte de gangene folk rundt i familien er snille mot meg og ikke ser ned på meg etc"


så ty for svar.

tenker mer hvis du finner ut at du har gjort noe slemt mot noen du er glad i. Enten ved at de forteller det eller man får vite det på annen måte. Hvordan føler man seg da, etter å ha banka dritten ut av broren sin f.eks? eller sagt til mor/far at du håper de får kreft og dør?

1: Først opplyser jeg om at jeg misbruker Imovane og andre legemidler jeg får tak i. I utgangspunktet føler jeg at det ikke er "meg" som gjør dette, for jeg har alltid vært en stor motstander mot rusmidler, da det forandrer folk og gjør dem til idioter.

2: Når jeg henter Imovane eller andre legemidler på apoteket, føler jeg dårlig samvittighet ovenfor de som jobber på apoteket, legen og andre som vet at jeg får utskrevet dette. De skulle bare visst hva jeg bruker dette til... Selvfølgelig bruker jeg det som det skal brukes til, men tar noen ganger litt ekstra for å kose meg.

3: Forferdelig dårlig! Det verste er at jeg sjeldent husker hva jeg gjør i Imovanerus, det eneste jeg husker er hvor deilig rusen var før jeg fikk blackout. Jeg har imidlertid aldri gjort noe spesielt ille, men sagt mye dumt ihvertfall.

4: Jeg ønsker å slutte med dette når jeg tenker på hvordan folk (foreldrene mine) hadde reagert om de fikk vite at jeg misbruker sånt. Generelt gir jeg faen.

1: Jeg tenker at det er lett å hive i seg et par piller,røyke eller snorte nark, men føler at steget er så fryktelig langt til å sette den første sprøyta i armen. Hvordan var det for dere som tok det steget?

Hadde røyket hasj i noen år og hadde noe erfaring med andre rusmiddler. benzo, ghb, lsd, kokain, amfetamin.
Har også brukt steroider i mange år så noen sprøyteskrekk hadde jeg overhode ikke.
Leste en del om det berømte "rushet" på amfetamin ved I.V her på freak for noen år siden noe som gjorte at jeg ble veldig interessert i å prøve det. Da jeg etterhvert bekjent med mange som satt amfetamin og hang med dem vær dag på speed tok jeg bare en gang bare en ubrukt sprøyte fra han ene å satt den i armen. Var ikke lang vei for meg i det heletatt.
Viste fra første gang at det var noen jeg ville gjøre flere ganger, var bare et spørsmål om tid.

2: føler dere noen gang skam hvis dere kjøper kanyler og sprøyter på apoteket? Personlig kunne jeg aldri funnet på å gjort det, ikke fordi jeg er redd for at folk skal syns jeg er noe mindre verdt enn andre , men jeg hadde aldri fått meg selv til å gjøre det.

Nei har aldri følt noe skam. Sprøyter kan brukes til mye annet en rus.

3: til de som har gjort dumme ting i psykose: Hvordan er samvittigheten deres etter at dere har f.eks rasert huset til foreldrene deres, slått bror/søster eller gjort andre ting som har gått utover en uskyldig andrepart.

Utrolig dårlig samvittighet og følelse av skam, men man lærer med tid at ting som har skjedd får man ikke gjort noe med, men framtiden kan du faktisk gjøre noe med.

4: hvilke dager har man mest lyst til å slutte, og hvilke dager føler man for å fortsette. Her tenker jeg da f.eks " jeg har lyst til å slutte de gangene folk rundt i familien er snille mot meg og ikke ser ned på meg etc"

De dagene folk rundt meg viste omsorg.

Føler en del skam over ting jeg har gjort med/mot folk.
Min lille søster har sett og opplevd mye politi og rassiar hos mine foreldere når jeg bodde der som tennåring,
Det ble så ille for ho at hun måtte gå til psykolog over ett års tid. Noe jeg føler også skam for.

Har alderi satt en sprøyte med nark i meg. Men har satt mye steroider i ræva og lår.
Og satt en hel del med vekst i magen. Dette føler jeg ingen skam over.

Når jeg tenker meg om er vel heller ikke skam, kanskje det riktige ordet for hva jeg føler om ting..
Ruser meg ikke på noe i dag, kommer heller aldri til og bruke noe form for nark igjen.
Jeg har lært meg at jeg ikke kan det, jeg er farlig for meg selv,venner,familie og andre.

Sier bare ting ting jeg : Pepper er kongen av skam !

Jeg måtte slutte å røyke cannabis etter 1 år fast røyking fra morra til kveld pga pisseprøver. Da begynte jeg å ruse meg på alt mulig annet som ikke slo ut på pisseprøver og var veldig forsiktig med akkurat det siden det betyr mye for meg å ha rent rulleblad. Det som begynte å skje var at jeg tok alt mulig slags piller fra A til Z, og bevegde meg oppover den berømte narkotika stigen. En kveld satt vi hos en kompis og bestevennen min fra barndommen skøyt subutex. jeg hadde faktisk skaffet han den. Så i min forskrudde hjerne i alkoholrus så ba jeg han sette skudd på meg. logikken i det var at jeg ville sjekke hva jeg bevegde meg mot i den stigen. Og bestemte meg for at hvis det var verdt alt det som det fører med seg. så blir jeg narkoman. Men hvis ikke så rører jeg ikke en eneste sprøyte og slutter å bevege meg oppover i stigen.

Jeg likte det, men var ikke så bra. så jeg gav meg i jakten på den type rus og fant psykadelika som gav meg mye mere. og det har gjort meg til et mye mer harmonisk menneske. For den perioden der var virkelig et helvete.
mine 50 øre

1. syns det steget var ganske enkelt, skjedde i 17 års alderen, angrer ikke.

2. føler ikke skam når jeg drar på apoteket å kjøper utstyr nei.

3. aldri hatt psykose

4. de første ukene jeg var i varetekt, hadde vært på rohypnol, speed, knips, synt, ghb, 2cb osv i 5 månder, det var da jeg slapp ut sist, var ikke kult å ligge der med sinnsyke abstinenser å være helt utkjørt i kropp å hode, men trur ikke jeg kommer til å holde meg nykter den dagen jeg slipper ut igjen... holdt på me dop i 13 år no så...

Mer anger enn skam...dyp, hjerteskjærende anger som har brent seg fast i minnet mitt.