Reglene i rusmiddelforaene har blitt oppdatert. Les mer om bakgrunn og intensjon her, og de nye reglene her.
Svar
 
Trådverktøy
Gammel 12. juni 2003, 22:33   #1
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
 
Medlem siden: juni 2001
Innlegg: 3.830 / KP: 873
Artikkel om naturlige rusmidler

Naturens rusmidler


Viktig!
Dette er en guide som omhandler planter, urter og sopp som vokser i norge, som inneholder giftstoffer som kan gi en viss rus. Jeg har ikke skrevet denne artikelen på grunn av mine store kunnskaper om dette emnet, for det er noe jeg ikke har. Grunnen til at jeg skrev denne artikelen var mangelen på en slik artikkel. Informasjonen i denne artikelen har jeg lest meg frem til, i plantebøker, leksikon og på internett. Denne artikelen er kun til informasjon og jeg påtar meg ikke ansvaret for konsekvensene av å ruse seg på noen av disse stoffene denne artikelen omhandler. Har du alikevel tenkt å prøve det, anbefaler jeg på det høyeste å drive litt reasearch selv for å finne ut brukerdoser, hvordan stoffene bør inntas og hvordan du utvinner stoffene. Misbruk av stoffene i denne artikelen kan føre til alvorlige skader og sykdommer og i værste fall død!




Fleinsopp (Psylocybe spp.) [Bilde]
Psilocybe: Slekt av små skivesopper. Brunaktige hatter og brunt sporepulver. Blitt brukt av bla.a. indianerne i Mexico og Guatemala i religiøse sammenhenger. I Norge er det beskrevet ca. 20 arter. Inneholder de aktive stoffene psilocybin (s1.3) og psiloci som bla.a. har hallusigen effekt. Den fleinsoppen det er vanligst å ruse seg på er spiss fleinsopp (Psylocybe semilanceta).

Fluesopp (Amanita spp.) [Bilde]
Amanita: slekt av skivesopper. I norge er det beskrevet 17 arter, de fleste giftige. De giftigste artene er grønn fluesopp (Amanita phalloides), og hvit fluesopp (Amanita virosa), som begge er dødelige. Disse inneholder bla.a. amatoksiner (s1.4), som angriper cellekjernene og ødelegger RNA-syntesen. Forgiftingssymptomene inntreffer som oftest etter 8-10 timer og det er da nødvendig med øyeblikkelig legehjelp.
Noen mindre giftige arter er panter fluesopp (Amanita pantherina) og rød fluesopp (Amanita muscaria). De kan imidlertid være dødelige for barn og svekkede personer. De viktigste giftstoffene er ibotensyre, muskinol og muskazon, som er psyko-aktive og kan minne om atropin (s1.2). Dette er hovedsaklig nervegifter og forgiftingssymptomene inntreffer raskt, ofte etter 0,5 -2 timer. Fluesopp vokser stort sett i hele norge.

Malurt (Artemisia absinthium) [Bilde]
Ekte malurt har gråhvite, silkelodne blad, og små, gule blomsterkurver. Den inneholder bla.a. bitterstoffet absinthin. Malurten inneholder også terpenet thujon, som gir absinten dens skadelige virkning. Malurt har vært brukt som legemiddel mot innvollsormer og middel mot insekter. Den brukes også som smakstilsetning i brennevin og likører, bla.a vermut og absint.(s1.1)
Planten vokser på kulturmark og veikanter nord til Trøndelag.


Strandrør (Phalaris arundiacea)
Planteart i gressfamilien. Opptil meterhøy plante, med brede, flate blad. Grønnfiolette småaks i stor, duskeformet topp, der alle småaksene vender til samme side. Vokser ved bekker og på fuktige steder over hele landet. Inneholder DMT, som er et hallusigent stoff.

Meldrøye (Claviceps pupurea)
Soppart i gruppen sekksporesopp. Snylter på mange gressarter, særlig kornsortene rug og bygg. Angriper særlig aksene, hvor den etter modningen kommer til syne som opptil 4 cm lange, svartfiolette, hornlignede dannelser (meldrøyer), som tjener som overvintrigsorganer.
De hornformede meldrøyene inneholder mange giftige stoffer, bla.a. ergotamin (s1.5), ergotolin og LSA => lysergsyredietylamid (s1.6) (LSD), som alle har medisinsk anvendelse. Brødkorn var tidliger ofte infisert med meldrøye, og kunne forårsake alvorlige forgiftnings epedemier.

Engletrompet/piggeple/datura (Datura spp.) [Bilde] [Bilde]
Planteslekt i søtvierfamilien. Omfatter 10 arter av ett- og flerårige planter. De flerårige daner ofte busker eller små trær. Blomstene er trompetformede, oftest store og med sterk duft. Flere av artene er giftige. Viltvoksende hos oss er Datura stramonium, piggeple, og Datura tatula, blåpiggeple, som begge i de senere år har fått en sterk utbredelse over det meste av landet.Piggeple inneholder giftene hyoscyamin (s1.7), atropin (s1.2) og scopolamin (s1.8).

Bulmeurt el. villrot (Hyoscyamus niger)
Vokser på steinet mark, havstrand og veikanter. I norge vokser den vesentlig på østlandet, ellers predt og tilfeldig til troms. Bulmeurten er en kjertelhåret og klebrig, gråhåret giftplante med ubehagelig lukt. Den er i søtvier familien og kan bli opptil en halv meter høy. Bulmeurten inneholder alkaloider som hyoscyamin (s1.7) og mindre mengder skopolamin (s1.8) og atropin (s1.2). Bulmeurt ble tidligere brukt som medisin mot bla.a. tannverk og som sovemedisin.

Bellandonnaurt (Atropa Belladonna)
Giftig plante som tilhører søtvierfamilien. Dyrkes for medisinske formål i bla.a. USA, Franrike og India. Ikke vill i Norge, men kan finnes i mange hager. Uttrekk av belladonnaurt inneholder atropin (s1.2), hyoscyamin (s1.7) og skopolamin (s1.8).

Kalmusrot (Acorus calmus) [Bilde]
Art i myrkonglefamilien. Opptil meterhøy sumpplante, med tykk, krypende jordstengel, og lange, sverdformede blad, med karakteristiske tverrstriper. Opprinnelig plantet i Norge, sannsynligvis av munker i iddelalderen. Forvillet langs små vann og dammer fra østfoldnord til oppland og vest til hordaland. Setter ikke frø i Norge, men spres ved hjelp av jordstengelen. Kalmusrot dufter sterkt av eteriske oljer. Særlig jordstengelen har et høyt innhold av eteriske oljer og bitterstoffer, og har vært anvendt i folkemedisinen som et appetittvekkende middel. Roten ble også mange steder tygget i stedet for skråtobakk.

Legevendelrot/valerina (Valerina officinalis) [Bilde]
I Norge vokser den bare i Oslo og Akershus. Inneholder isovalerian-syre, som virker beroligende.

Panaeolus (Panaeolus spp.)
3-4 sopper som inneholder små mengder psilocybin.


Stoffer:

s1.1 - Absint: Grønnlig, alkoholholdig drikk, ca 65 volumprosent alkohol, fremstilt på ekstrakter av malurt, isop, anis og fennikel, blir matt når vann blir tilsatt. Absint inneholder en nervegass, og produksjonen er derfor blitt forbudt ved lov i en rekke land. Pernod fremstiller en anislikør med liknende smaksegenskaper.

s1.2 - Atropin: Et plantestoff som særlig finnes i belladonna-urten. Brukes innen medisinen, bla.a. mot kramper. Atropin hemmer det parasympatiske nervesystemets virkninger, virker avslappende på glatt muskulatur og utvidder pupillene.

s1.3 - Psilocybin: Kjemisk forbindelse som finnes bla.a. hos ulike sopparter i slekten fleinsopp. Sterk hallusinogen virknig.

s1.4 – Amatoksiner: Gruppe av giftsopp, først påvist i den dødelige giftige grønne fluesoppen, Amanita phalloides. Gifftstoffene er langsomtvirkende, og de første symptomene opptrer etter 8-10 timer.

s1.5 – Ergotamin: Legemiddel som opprinnelig ble fremstilt fra en sopp, meldrøye, Claviceps purpurea. Ergotamin har har flere medisinske virkinger, bla.a. gir det sammentrekkninger av livmoren og får blodårer til å trekke seg sammen. Disse to effektene er bakgrunnen for de to hovedbruksområdene for ergotamin: som som blødningsstansende og riefremkallende middel ved fødsel, og som behandling ved migreneanfall.

s1.6 – lysergsyredietylamid (LSD): LSD er en hallusinogen rusgift. LSD er et syntetisk fremstilt stoff, dets hallusinogene virkninger ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1943. Kjemisk er LSD beslektet med sekale alkaloider og andre soppgifter. Det antas at stoffet hemer de kjemiske substanser som overfører nerveimpulser i hjernen. LSD inntas gjennom munnen på f.eks en sukkerbit, i svært små doser (0,05-0,5 mg), og virkningen kommer etter knapt 1 time og varer optil 8 timer.

s1.7 – Hyoscyamin: alkaloid som forekommer hos en rekke plantearter, særlig innen søtvierfamilien. I sin kjemiske oppbygning står det nær atropin g tildels skopolamin, men har en sterkere fysiologisk virkning, bla.a. på sentralnervesystemet.

s1.8 – Skopolamin, hyoscin: alkaloid som finnes i roten hos ulike plantearter. Gifitg forbindelse, som anvendes medisinsk sammen med morfin før operasjoner på grunn av sin dempende virkning på tarmkanalens bevegelser og reduksjon av spyttsekresjonen. Virker også sterk utvidende på øyets pupiller.

Linker:
http://www.erowid.org
http://led.lycaeum.org
http://www.norshroom.org



Håper du fant denne artikelen spennende og informativ. Fant du feil eller mangler send meg gjerne en PM. Har også mulige planer om å skrive en større artikel som omhandler likende planter, urter og sopper fra hele verden, hvis det er interesse for det.
- z0p -

Sist endret av z0p; 29. mars 2005 kl. 13:53.
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 14. juni 2003, 23:56   #2
Tias
med fruktkjøtt.
Tias's Avatar
nFF Crew
 
Medlem siden: okt. 2001
Innlegg: 5.936 / KP: 1616
Veldig bra z0py3r, masse her jeg selv kunne tenke meg å prøve og da er det greit å ha litt basic info i tillegg til Erowid, Lycaeum osv. Likte spessielt at du tok med hvor de forskjellige artene vokser.

En liten advarsel til folk: Hold dere borte fra Datura! Dette er et ordentelig hallusinogen som framkaller ordentelige hallusinasjoner der man kan gå rundt våken i flere dager og gjerne ikke kan skjønne forskjellen på virkelighet og rusen. Dette er en farlig plante, og alle som syns den høres forlokkende ut fra det jeg eller z0py3r skriver bør høre på fornuft og holde seg borte fra denne. Forskjellen på bruks- og dødsdose er veldig lav, og det er mange før deg som har dødd av planten.

Resten vet jeg lite om, men dmt eller lsd er ikke noe man kaster seg ut i uten å drive masse forskning på stoffene... og da mener jeg ikke en kveld på Erowid. Det samme gjelder vel for flein og iallefall for fluesopp.

Hail Atlantis!
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 00:10   #3
Mantus
Mantus's Avatar
 
Medlem siden: april 2003
Innlegg: 985 / KP: 10
oi,tabbe Tias.
aldri hørt om Datura før,og nå er jeg jævlig fristed til å prøve det
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 00:16   #4
n5k
Rokkukyu
n5k's Avatar
 
Medlem siden: jan. 2003
Innlegg: 3.320 / KP: 361
Mener å huske en artikkel om DMT fra Gateavisa, der det stod at man kunne utvinne DMT fra strandrør, ikke at strandrøret inneholder DMT...men det er flisespikkeri, så det driter vi i...

(var visst jævlig stress å utvinne det også...)

Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 00:24   #5
Dekilaz
Master debater
Dekilaz's Avatar
 
Medlem siden: mai 2002
Innlegg: 853 / KP: 184
Litt offtopic, men likevel:

Har hørt at revebjelle (Digitalis purpurea) også kan gi en form for rus. Noen som kan bekrefte eller avkrefte dette?
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 00:44   #6
Tias
med fruktkjøtt.
Tias's Avatar
nFF Crew
 
Medlem siden: okt. 2001
Innlegg: 5.936 / KP: 1616
Mantus: Jaja, får iallefall renska litt opp i forumet visst alle prøver seg på datura . Men seriøst, unger, hold dere til helvete vekke fra datura uansett hvor gøy det kan høres ut, det er bare de som overlever som kan skrive tripprapporter... 3 dager i himmel og helvete høres iallefall litt mye ut for min del.

ninja5000: Skulle nesten tror planten inneholdt dmt, sjekk http://www.erowid.org/plants/phalari...is_info2.shtml for info om ekstraksjon. Ser ikke ut som man tilsetter noe spess...

Hail Atlantis!
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 01:37   #7
takkel
 
Medlem siden: april 2003
Innlegg: 107 / KP: 5
Datura / Bulmeurt etc. har jeg prøvd. Kjenner noen paganister som driver med det. de lager også en slags blanding man smører i ræva og får en fly-rus.. hvor kinky det enn høres ut

Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 01:51   #8
Tias
med fruktkjøtt.
Tias's Avatar
nFF Crew
 
Medlem siden: okt. 2001
Innlegg: 5.936 / KP: 1616
Vel, hvordan var det?

Hail Atlantis!
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 02:08   #9
takkel
 
Medlem siden: april 2003
Innlegg: 107 / KP: 5
vi satt i sofaen, og plutselig lå vi oppunder taket.
Det var en jævla merkelig opplevelse jeg ikke har fått av noe annet rusmiddel.

Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 02:46   #10
larsforstyrret
utenfor ditt vindu
larsforstyrret's Avatar
 
Medlem siden: des. 2001
Innlegg: 793 / KP: 2
Og kommer du inn i de farlige jesusrus miljøene kommer du ikke ut, familie og venner snur seg fra deg hvis du dropper ut av miljøet.

"Religiøse fanatikere er så søte når de er sinte!"
"Jesus er veien, jeg holder meg på fortauet!"
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 03:07   #11
Mantus
Mantus's Avatar
 
Medlem siden: april 2003
Innlegg: 985 / KP: 10
hva kan jeg gjøre for å sikre at jeg ikke dør av Datura?
dosering,behandlig av den?
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 04:10   #12
Tias
med fruktkjøtt.
Tias's Avatar
nFF Crew
 
Medlem siden: okt. 2001
Innlegg: 5.936 / KP: 1616
Det første du kan gjøre er å lese alt du kommer over på http://www.erowid.org/plants/datura/datura.shtml. Men du bør tenke deg godt om før du prøver deg på datura, jeg sier ikke at du kommer til å føkke alt opp og dø eller noe, men feildosering kan få fatale følger.

Hail Atlantis!
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 12:51   #13
z0p
uʍop ǝpısdn
z0p's Avatar
 
Medlem siden: juni 2001
Innlegg: 3.830 / KP: 873
Sitat:
Opprinnelig postet av Dekilaz
Litt offtopic, men likevel:

Har hørt at revebjelle (Digitalis purpurea) også kan gi en form for rus. Noen som kan bekrefte eller avkrefte dette?
Revebjelle er i dag en av de viktigste medisinplantene og er samtidig en av de giftigste. Alle deler av planten inneholder hjertevirksomme stoffer, særlig bladene. Bare noen få gram tørkede blader kan føre til en dødelig forgiftning og det er ikke mulig å gi den forgiftede personen medisinsk hjelp

Revebjelle inneholder digitalisglykosider som har en selektiv hjertevirkning: Hjerteslagfrekvensen synker mens blodmengden, som blir transportert per hjerteslag, øker.

Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 17:48   #14
BH-Eagle
BH-Eagle's Avatar
 
Medlem siden: mai 2003
Innlegg: 51 / KP: 3
Offtopic:

Sitat:
Opprinnelig postet av z0py3r
.... Hjerteslagfrekvensen synker mens blodmengden, som blir transportert per hjerteslag, øker.
HEY! dette høre ut som Biologisk overklokking
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 20:15   #15
Mantus
Mantus's Avatar
 
Medlem siden: april 2003
Innlegg: 985 / KP: 10
LOL!

men back til Datura,noen som vet hvor jeg kan få kjøpt frø?
det slo meg også at det nok er mulig å finne en plante i en helt tilfeldig hage i Norge,sansynlig?
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 15. juni 2003, 20:29   #16
Tias
med fruktkjøtt.
Tias's Avatar
nFF Crew
 
Medlem siden: okt. 2001
Innlegg: 5.936 / KP: 1616
http://www.gnosticgarden.com/seeds2.htm
Gnostic garden har frø til det meste. Har aldri bestilt noe derfra selv, men utifra utvalget så virker de både seriøse og greie.

Hail Atlantis!
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 16. juni 2003, 17:21   #17
Mantus
Mantus's Avatar
 
Medlem siden: april 2003
Innlegg: 985 / KP: 10
Hvilken Datura-art går jeg for da?
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 2. mars 2004, 17:40   #18
Skalleper
 
Medlem siden: mars 2004
Innlegg: 68
datura hørtes jo sykt ut,
har aldri hørt om det før... annte ikke at
det var så mange rusmiddler man finner i naturen

hei
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 7. desember 2004, 17:43   #19
adrian nor
adrian nor's Avatar
 
Medlem siden: okt. 2004
Innlegg: 585 / KP: 19
Tro'kke det er så smart å prøve datura... Hold dere til alko og cannabis(dem som gjør det)(Cannabis er ENKLI både sunnere, lettere å få tak i OG billigere rus, men ha'kke så lyst til å bli regna som en narko... Kompiser som er fanatikere)

PS: Revebjelle er VELDIG farlig
Svar på og siter dette innlegget
Gammel 8. desember 2004, 01:17   #20
adrian nor
adrian nor's Avatar
 
Medlem siden: okt. 2004
Innlegg: 585 / KP: 19
Sitat:
Opprinnelig postet av Mantus
hva kan jeg gjøre for å sikre at jeg ikke dør av Datura?
dosering,behandlig av den?
Du kan f.eks. droppe å exprmntere så mye...?!
Svar på og siter dette innlegget
Svar
Trådverktøy