Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  9 2243
Jeg har lenge tenkt på en liten sak som jeg skulle ønske dere freakere kunne komme med noen synspunkter på:
Hva tenker dere rundt den tradisjonelle kvinnerollen i møte med moderne likestilling?

Med den tradisjonelle kvinnerollen mener jeg ikke en underkuet, glorifisert vaskamaskin og kokk, men en som hovedsakelig tar seg av de mer "hjemlige" tingene som omsorg for barna osv, gjerne på siden av en deltidsjobb. Dette mens hun lever sammen med en mann som tjener såpass at en slik ordning vil la seg gjøre rent økonomisk.

Problemet oppstår når en, i det politisk korrekte samfunnet vi lever i, skulle komme til å ytre at man ikke har noe imot kvinner som velger å leve slik. Da går feministene amok å roper om mannssjåvinisme og det som verre er. Når du er mann er det naturlig å unngå slike diskusjoner med andre, nettopp av disse grunnene. Men nå befinner vi oss jo på et forum, og freak.no er vel ikke akkurat det mest politisk korrekte mediet her til lands. Så jeg håper på litt ærlige synspunkter.

For å komme til poenget. For meg virker det som om gutter ikke tørr stå inne for at de vil leve i et forhold der partneren inntar en mer tradisjonell kvinnerolle av ren frykt for å bli forhatt.

Hva jenter angår så har jeg flere venninner som ikke har noe imot at jenter lever i en slik rolle, men de tørr ikke stå inne for det ettersom andre jenter vil anklage dem for forræderi mot sitt eget kjønn. De verste til å fordømme er generelt sett og etter egen erfaring akademikerjenter som har gått på det store og flotte universitetet i mange år og som er skapt for stressende karriere. Den gruppen jeg sikter til her ser ofte ned på jenter som får barn tidlig og ønsker å etablere seg med familie. De forrakter dem ikke akkurat, men det kommer ofte fram at de anser dem som "simple" og ikke smarte nok for en karriere. Dette gir igjen en vekselvirkning som får andre jenter til å føle seg dumme og mindreverdige hvis de ikke skulle ha de samme ambisjonene som sine venninner. Dette er ikke bare antagelser fra min side, ettersom jeg har har fått det bekreftet fra det motsatte kjønn.

Videre mener jeg at likestillingen har kommet så langt idag at dersom kvinner vil leve på en slik måte, så må de få lov til det. Tidligere var kvinnekampen en kamp om negativ frihet, altså frihet fra noe. Frihet fra kjøkkenet, firhet fra barnepass og lignende. Kampen om likestilling for kvinner har kommet mye lengre idag og dreier seg i større og større grad om positiv frihet, altså frihet til noe - frihet til å velge. For meg framstår det som logisk at denne positive friheten skal medføre at kvinner kan velge akkurat den rollen de vil i samfunnet, omså dette er sveiser, frisør, lastebilsjåfør eller en mer moderne husmor. Dette kommer også til uttrykk i nyere tids rettsutvikling som eksempelvis belønner kvinenrs arbeid i hjemmet ved eventuelle skilsmisser eller erstatningskrav knyttet til forsørgertap.

Folk er rett og slett forskjellige, og jeg synes det blir feil dersom politisk korrekthet skal stå i veien for selvrealisering.

Hva synes dere?
Er spent på andres meninger rundt dette, ettersom jeg ikke får anledningen til å diskutere dette så ofte.
Håper på svar fra begge kjønn og utdyper gjerne hvis problemstillingen min er noe uklar.
Sist endret av Jelass; 24. september 2010 kl. 23:46.
Jeg er stolt av å innrømme at jeg foretrekker ett slikt forhold og lever i ett slikt ett idag med kona. Hun er hjemme og tar seg av mine nieser og slikt. Siden vi ikke ønsker unger riktig enda før en del finansielle goder er på plass som eier av eget hus osv. Men så er det sikkert lettere og leve slik i asia enn det er i Norge I allefall økonomisk.

Men jeg har full forståelse for at det ikke er så enkelt å leve slik i Norge pga den økonomiske situasjonen så jeg forstår alle par der begge er ute i jobb for å få endene til å møtes.
Kan jo si som ungdomskole læreren min sa til oss. "Jeg er imot likestilling, men for likeverd"
Når du tenker over det så er jeg ganske enig i hva han sa. Er også ganske enig i hva du sier. Det er ikke alltid alle som vil utdanne seg i 10 år og få en fin jobb osv. Folk er forskjellige! Ser ut som det er noen som glemmer det noen ganger... Synes også at mye av den likestillings snakket er egentlig høl i hue. F. eks at du har jo at dem skulle jo bytte skiltet som er over overgangsfelta... Mye rart som foregår, men jeg synes det er bedre enn det var i gamle dager da de var "innesperra". Men politikerne (?) har kanskje begynt å overdrive med det....
Sist endret av Curver; 25. september 2010 kl. 00:08.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Men kva med så grunnleggande eigenskaper ved mennesket som mogelegheit til sjølvrealisering? Er det å gå heime, vaske, støvsuge, lage mat og passe unger sjølvrealisering for så veldig mange? Har ikkje alle rett på å få prøvd ut evnene sine?

Problemet er per se ikkje at nokon vel den rolla - problemet er at det er stortsett del av eit kjønnsrollemønster - kvinner har lært at det er ok, utan å nødvendigvis reflektere så mykje over det. Det er ikkje gitt at det folk opplever som frivillig er spesielt frivillig. Ein god paralell her er hijab-debatten. Ein del muslimske kvinner hevder det er eit fritt val, men samtidig er det jo åpenbart at det er svært kulturelt betinga - og neppe eit fullstendig fritt val.

Forøvrig hadde eg styrt klar av eit kvinnfolk som ikkje hadde større tanker om livet enn det der... Sjølvrealisering er det eg lever for, og eg har det samme kravet til dei rundt meg.
jeg er ikke helt sikker men , det kan jo være en mulighet at noen kvinner tolererer rollen de har "fått" eller "påtatt" seg i hjemmet eller på jobb?, andre tolererer ikke denne rollen og gjør noe med det ved å endre den, alle kvinner og famillier er forskjellig.

Jeg er sikker på at "Den tradisjonelle kvinnerollen" som du beskriver ikke hører hjemme over alt, dette både i jobb situasjon og hjemmet. Når det er sagt så ser jeg dilemma med at et stort flertall av kvinner tolererer den rollen de har "fått" eller "påtatt" seg.

jeg mener det er uklart om det er menn eller kvinner sine holdninger og væremåte som setter dagens kvinne en situasjon hvor det er flertall som tolererer sin possisjon i familien og på jobben og i samfunnet.(som jeg beskrev over)

jeg bare slenger ut noen tanker her:
kansje er det slik at vi menn og kvinner er forskjellige av natur?
og at det av og til fungerer dårlig å sammenlikne roller ?
kansje vi er bygd opp slik at det ikke kan bli helt likestilling mellom menn og kvinner?
er dette på grunn av vår natur /ur utvikling?(menn jakter og kvinner passer på barna?)
Sitat av xhacktly Vis innlegg
jeg bare slenger ut noen tanker her:
kansje er det slik at vi menn og kvinner er forskjellige av natur?
og at det av og til fungerer dårlig å sammenlikne roller ?
kansje vi er bygd opp slik at det ikke kan bli helt likestilling mellom menn og kvinner?
er dette på grunn av vår natur /ur utvikling?(menn jakter og kvinner passer på barna?)
Vis hele sitatet...
Av natur, ja... jeg tror nok dette skyldes at selv etter den nærmest evigvarende ammeperioden så har kvinner i gjennomsnitt noe tynnere fingre enn menn, hvilket gjør dem bedre rustet til å sanke bær, hvilket var veldig viktig i gamle dager, altså steinalderen. Genene våre har følgelig tilpasset seg disse fingerstørrelsene, slik at menn i dag finner det naturlig å holde på med grovarbeid som IT mens kvinnene sanker fine ting som sykepleierjobber og negllakk.

Eller har noen andre evolusjonsteorier å komme med?
Sitat av luni Vis innlegg
Av natur, ja... jeg tror nok dette skyldes at selv etter den nærmest evigvarende ammeperioden så har kvinner i gjennomsnitt noe tynnere fingre enn menn, hvilket gjør dem bedre rustet til å sanke bær, hvilket var veldig viktig i gamle dager, altså steinalderen. Genene våre har følgelig tilpasset seg disse fingerstørrelsene, slik at menn i dag finner det naturlig å holde på med grovarbeid som IT mens kvinnene sanker fine ting som sykepleierjobber og negllakk.

Eller har noen andre evolusjonsteorier å komme med?
Vis hele sitatet...
Jeg kan ikke mye om emnet, men jeg ville blitt overasket om det ikke var noen psykologiske forskjeller mellom menn og kvinner som et resultat av forskjellige arbeidsoppgaver igjennom vår tid her på jorden. Er psyken vår gitt et frikort for evolusjonistisk påvirkning? Det er jo helt klart at menn og kvinner har utviklet seg forskjellig fysisk, så hvorfor ikke psykisk også?

At dette skal være et argument for at kvinner skal gå hjemme å lage mat, det forstår jeg derimot ikke. Det er jo helt klart at begge kjønn like fint tilpasser seg hverandres oppgaver. Men man kan vel ikke avblåse at på enkelte områder har det ene kjønnet biologiske fordeler over det andre, om det så måtte være tykke fingre eller et omsorgsfullt sinn?
Sist endret av gulunderstrek; 25. september 2010 kl. 05:01.
det værste med hele diskusjonen er at folk som skal forsvare sitt levesett snur på flisa og angriper de som har kjempet for likeverd og kvinners frie valg.

Hvem bryr seg vel katta om hva naboen mener om ditt og dines levesett. Har du ei kone som vil være hjemme med ungene så har vel ingen noe med det. Klarer ikke konemor forsvare sine egne valg så er hun for lite smart til en karriere likevel.

Å se forakten som gulpes opp mot feminister for å forsvare at du liker å ha konemor gående hjemme forteller meg mye om hvilke verdier du egentlig står for og muligens at du ikke helt forstår historien og den kampen som ligger bak jenters frihet til å velge selv i våre dager.

det er trist.

Lurer på om du er like villig til å dele dine pensjonspoeng med husfrua di når du kommer i midtlivskrisa og løper etter 19 åringer igjen.
Sist endret av mortalf; 25. september 2010 kl. 06:24.
Mye gode argumenter her som absolutt har sin plass i diskusjonen. Jeg har litt dårlig tid og konsentrerer meg derfor om å svare slashdot og mortalf, ettersom disse nok klart representerer det største avviket fra mitt eget synspunkt.

slashdot:
Du peker på dette med muligheter for selvrealisering i posten din. Hva gjelder begrepet "selvrealisering" virker det som om vi er enige i at dette innebærer det å bli klar over sine evner og på bakgrunn av dette leve et liv man faktisk har lyst til.

Du sier at det å gå hjemme, vaske, passe unger osv ikke er selvrealisering for så mange. Med dette synes jeg du stigmatiserer hjemmeværende kvinner i litt for stor grad. Det arbeidet disse gjør vil være essensielt for familien og det å oppdra barna bør sees på som en krevende oppgave som forutsetter mye omsorg og ikke minst gode menneskelige kvaliteter. Jeg kan være enig i at en slik tilværelse ikke er noe som passer for alle. Men det er heller ikke utgangspunktet for diksujsonen at alle kvinner skal være hjemme, det er snarere et spørsmål om de som faktisk vil dette og som føler de passer til dette skal ha muligheten til det.

Jeg viser også til mitt første innlegg hvor jeg presiserer at jeg med den tradisjonelle kvinnerollen i det moderne samfunnet ikke sikter til femtitalls-husmoren, men gjerne en som hovedsakelig er hjemme med barna i oppvekstårene mens hun har en deltidsjobb. Noe jeg her kanskje burde ha nevnt er at jeg ser for meg at hun ettersom barna blir eldre og familien kommer ut av den kritiske etableringsfasen gjerne må gå over til en fulltidsstilling. Dette kunne jeg presisert bedre og tar selvfølgelig selvkritikk for det.

Videre sier du at problemet ikke knytter seg til selve rollen, men at kvinner er opplært til at en slik rolle er ok. Dette er jeg nødt til å si meg uenig i. For min generasjon (tidlig tyveårene) framstår det som mer tabu at kvinner er hjemmeværende, spesielt kommer dette til uttrykk blant intelligensiaen og typiske akademiske miljøer. Jeg går selv på et tidligere typsik mannsdominert yrke som er nokså karriererettet. Denne utdanningen har idag en kjønnsfordeling med 60 prosent jenter mot 40 prosent gutter. Denne positive utviklingen som viser at kvinner idag både bør, skal og ikke minst kan aspirere til karriereorienterte yrker framstår for meg som et klart kontra-argument til din påstand om at kvinner flest idag velger å "ta til takke" med en rolle som hjemmeværende.

Du nevner også at du ikke kunne tenkt deg å være sammen med en jente som velger å leve slik. Dette er forsåvidt greit, men har liten relevans for diskusjonen. Jeg gjentar meg selv og sier at folk er forskjellige.

mortalf:
Posten din likte jeg godt ettersom den faktisk fikk meg til å gå en runde med meg selv for å vurdere om de motivasjonene du nevner for å ha mitt standpunkt gjør seg gjeldende i mitt tilfelle. Etter litt tenking kom jeg fram til at dine påstander ikke er passende hva gjelder meg selv.

For det første er det her ikke snakk om mitt levesett. Jeg lever ikke i et slkt forhold og kommer mest sansynligvis ikke til å gjøre det heller - selv om det ikke hadde gjort meg noe. Du sier at folk som lever slik "snur på flisa" og angriper de som har kjempet for kvinenrs rettigheter. Dette kan kanskje være tilfelle i noen enkelttilfeller, men idioti må en kunne forvente fra alle kanter i en diskusjon. For å gi et parallellt eksempel for de som representerer det andre ytterpunktet her; "det verste er menn som påberoper seg å kjempe for kvinners rettigheter, men som egentlig ikke mener det og som kun har den motivasjon å lettere få seg noe hos det motsatte kjønn". Ikke misforstå meg her, jeg sier på ingen måte at dette gjrø seg gjeldende i ditt tilfelle. Jeg er bare ute etter å illustrere et poeng.

Du anklager meg videre for forakt mot feminister. For å klarere - jeg støtter kvinnenes kamp for likestilling, men dette bør ikke gå på bekostning av enkeltindividets frihet.

Den siste bemerkningen din rundt viljen til dele pensjonspoeng synet jeg blir litt flåsete, ettersom du forutsetter en midtlivskrise hvor jeg "løper etter 19-åringer igjen". En slik midtlivskrise ville jo kunne oppstå i et hvert forhold, uavhengig av om kvinnen i forholdet er hjemmeværende eller ikke.
Sitat av Jelass Vis innlegg

Videre sier du at problemet ikke knytter seg til selve rollen, men at kvinner er opplært til at en slik rolle er ok. Dette er jeg nødt til å si meg uenig i. For min generasjon (tidlig tyveårene) framstår det som mer tabu at kvinner er hjemmeværende, spesielt kommer dette til uttrykk blant intelligensiaen og typiske akademiske miljøer.
Vis hele sitatet...
At det spesielt kommer til uttrykk i akademiske miljøer er i grunn en selvfølge. Det er miljøer hvor dybdekunnskap og er mye viktigere enn praktisk arbeid og mer allmennkunnskap. Kanskje ser en del ned på mennesker som sysler med sistnevnte, akkurat som akademikerforrakten er stor blant mange "på gulvet".

Meeen, egentlig så er husmorrollens status i akademia ganske irrelevant. De fleste her til lands har verken doktorgrad eller fagbrev, men er snarere et sted midt i mellom, og i den gruppen vil jeg påstå hjemmeværende mødre ikke er noe tabu. Tvert imot er det en statusgreie for mange, at mor har muligheten til å velge og være hjemme med barna fremfor å måtte jobbe for å endene til og møtes. De siste årene er også den mer tradisjonelle femtitalls-husmoren kommet på moten. Åpne et hvilket som helst interiør- eller livsstilblad, så står hun der; kvinnen som ikke bare oppdrar barna pedagogisk perfekt, men også er i stand til å skape et vakkert hjem og lage økologisk og sunn mat til hele familien.

Sistnevnte gruppe ser kanskje like mye ned på de yrkesaktive som sender barna sine avgårde til barnehagen, som de (frivillig) yrkesaktive ser ned på husmødrene som ikke vier livene sine til noe mer høyverdig, men sånn er nå livet. Vi forsvarer egne valg og angriper andres, så føler vi oss så bra alle sammen. Uansett bør man føle seg vanvittig heldig hvis man har mulighet til å velge om man skal jobbe utenfor hjemmet eller ikke.

(Forøvrig er det i mine øyne legitimt å kritisere en kvinne som tar en lang og kostbar utdanning for å kaste den bort så snart hun får barn. Hva skal du med den doktorgraden nå, hvis du drømmer om å være hjemme med barn om få år? Det er ikke bare å hoppe tilbake i et fagfelt etter å ha vært hjemme i ti år. Da vandrer tankene tilbake til tider hvor unge kvinner kun tok/fikk utdannelse for å kunne konversere og tiltrekke seg menn av status i selskapslivet. Huttetu.)