Det du beskriver pence321, tror jeg er en form for synkronisitet/synkronitet (
synchronicity). Jeg vet ikke om det er det samme som trådstarter forsøker å beskrive med eksemplene sine dog, jeg så ingen andre sammenheng enn at det dreier seg om et sammentreff. Sammentreff eksisterer det, men ikke alt er sammentreff selvom det skulle tilsynelatende virke som det er det. Carl Gustaf Jung skapte derfor ordet synkronisitet, og siden har begrepet utviklet seg til forklaringsmodell for hverdagslige hendelser også for det du nevner pence321, når du sier at du kan tenke på en person og så ringer han f.eks. dagen etter, eller noe tid senere. Ikke helt etter betydningen av Jungs neologisme. Det kan også være en ekstrasensorisk persepsjon, kanskje former av telepati, klarsynthet eller prekognisjon. Men et lite tips på synkronisitet, som for øvrig også regnes som paranormalitet av et eller annet slag.
Snakker om neologisme (nyord), så har vi
Baader-Meinhof fenomenet (
engelsk artikkel), som er mer beskrivende tilfellet trådstarter referer til i OP (opprinnelig post, førstepost). Nå skal det sies at det muligens i skrivende stund ikke er et anerkjent ord eller fenomen, men heller skapt av St. Paul Pioneer Press sin spalte kalt Baader-Meinhof fenomen. Spalten i avisa fra Minnesota omhandler historier eller anekdoter lik den trådstarter forteller om/refererer til, og fenomenet refererer til akkurat samme hendelse som har oppstått i denne tråden, der trådstarter får opplyst av likesinnede forum-brukere at han eller hun ikke er alene om å ha opplevd dette fenomenet. Dermed skulle det kvalifisere seg til kanskje-neologismen Baaden-Meinhof fenomen, som for øvrig er ganske likt synkronisitet/synkronitet. Men synkronisitet er altså mer slik du beskriver det pence321.