Jeg har nå tilbrakt to timer ved å snakke med en villt fremmed person på Omegle.
**
For de som ikke vet hva Omegle.com er, så er det en nettside der du kommer i en helt anonym chat med en annen person fra et helt annet sted i verden.
Dere velger selv alt dere vil prate om, og når du vil avslutte samtalen.
Bare test det selv, så skjønner dere.
**
Han jeg pratet med var en kar som først begynte å komme med fjåsete uttalelser som man kan vente seg å se på nettsider som 4chan o.l.
Fikk etter hvert til å snakke normalt med karen, og det viste seg at han var en ganske vanlig gutt fra Oklahoma i USA.
Han var ett år yngre enn meg og satt på jobb og kjedet seg.
Deltidsjobben hans var i kirka, han var en slags vaktmester der, og den tiden han ikke hadde noe å gjøre, fikk han drive på mac-en sin.
Vi diskuterte en hel del, og så endte det jo så klart opp på religion (etter vel en time med annet snakk).
Han var en troende kristen, men ikke slik som man forbinder med "gale, kristne amerikanere".
Jeg, som er ateist, pratet jo om hva jeg mente om diverse ting angående hvorfor jeg mente det ikke kan finnes noen gud, og han mente etter hvert at jeg hadde noen gode poeng som han ikke hadde tenkt på før, som gjorde at han var i tvil med sin egen tro.
Og så sporet vi av og pratet om forskjellige brus-slag.
Helt til slutt før han måtte gå og rydde noen bord i kirka så spurte han om epostadressen min, som han fikk.
Hele denne samtalen varte da i så vidt over to timer, og det får meg da til å undre.. Hva er det som får folk til å ytre alle sine meninger slik til en person de aldri kommer til å treffe, i over to timer?
Jeg velger å tro at det er anonymiteten som gjør det;
Altså at "stranger" var for blyg til å snakke om slike ting med folk han kjenner?
**
For de som ikke vet hva Omegle.com er, så er det en nettside der du kommer i en helt anonym chat med en annen person fra et helt annet sted i verden.
Dere velger selv alt dere vil prate om, og når du vil avslutte samtalen.
Bare test det selv, så skjønner dere.
**
Han jeg pratet med var en kar som først begynte å komme med fjåsete uttalelser som man kan vente seg å se på nettsider som 4chan o.l.
Fikk etter hvert til å snakke normalt med karen, og det viste seg at han var en ganske vanlig gutt fra Oklahoma i USA.
Han var ett år yngre enn meg og satt på jobb og kjedet seg.
Deltidsjobben hans var i kirka, han var en slags vaktmester der, og den tiden han ikke hadde noe å gjøre, fikk han drive på mac-en sin.
Vi diskuterte en hel del, og så endte det jo så klart opp på religion (etter vel en time med annet snakk).
Han var en troende kristen, men ikke slik som man forbinder med "gale, kristne amerikanere".
Jeg, som er ateist, pratet jo om hva jeg mente om diverse ting angående hvorfor jeg mente det ikke kan finnes noen gud, og han mente etter hvert at jeg hadde noen gode poeng som han ikke hadde tenkt på før, som gjorde at han var i tvil med sin egen tro.
Stranger: MY FRIEND, WHAT MAY I CALL YOU? DO YOU HAVE A SURNAME THAT YOU GO BY?
You: Why would you like to know?
Stranger: BECAUSE I AGREE WITH MOST THINGS YOU HAVE SAID
Stranger: THE ONLY THING IS, I HAVE BEEN BRAINWASHED INTO CHRISTIANITY
Stranger: I BELIEVE IT WILL EVENTUALLY CONSUME ME
You: Why would you like to know?
Stranger: BECAUSE I AGREE WITH MOST THINGS YOU HAVE SAID
Stranger: THE ONLY THING IS, I HAVE BEEN BRAINWASHED INTO CHRISTIANITY
Stranger: I BELIEVE IT WILL EVENTUALLY CONSUME ME
Vis hele sitatet...
Helt til slutt før han måtte gå og rydde noen bord i kirka så spurte han om epostadressen min, som han fikk.
Hele denne samtalen varte da i så vidt over to timer, og det får meg da til å undre.. Hva er det som får folk til å ytre alle sine meninger slik til en person de aldri kommer til å treffe, i over to timer?
Jeg velger å tro at det er anonymiteten som gjør det;
Altså at "stranger" var for blyg til å snakke om slike ting med folk han kjenner?