Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 4134
Heisann! Har slitt med depresjon i 7år, og har de siste årene gått på diverse lykkepiller, og gått fast til psykolog ett par ganger i mnd.

Før, når jeg var ungdom hadde jeg mye livsglede og var alltid med venner å synst livet var kjekt..

Men nå de siste 7årene har jeg vert deprimert, vil bare vær alene, og ser ingen gleder i livet utenom å ta seg noen øl og se fotball...Dette er det ENESTE som gir meg noe som helst form for glede. Uansett hva folk foreslår vi kan finne på så gidder jeg ikke, for det gir meg ingenting. Samme hva det måtte vær. Jeg kan bli med på å se en film med noen venner, men da MÅ vi enten røyke noe tjall, eller ta oss noen pils. Da går det ann..

Det å gå på jobb en heil dag er helt fryktelig..

Helt til jeg kom over amfetamin for 3mnd siden..

Rulla inn relativt lite speed i noe rizla, og svelgte det.

Var helt fantastisk, og alt ble kjekt! Fikk tilbake livsgnisten som jeg hadde før..Har feks vert i familiemiddag til svigers, flere konfirmasjoner osvosv og faktisk kost meg å snakka med folk, vert engasjert, snill godhjertet osv, og INGEN har merket noe. Ikke dama, ikke familien min, ingen. Å jeg har fått ett helt nytt liv..Kan nevne at jeg har sovet godt hver dag, og spist helt vanlig (kanskje litt mindre)

Men skjønner jo at dette umulig kan vær noe bra for meg i lengden.. På Mandag skal jeg begynne i arbeid igjenn, og vurderer selvfølgelig å ta en liten drop før jobb..Men vil jo helst unngå det! Men vet at det hadde redda det deprimerte trynet mitt fra en lang og fryktelig kjedelig arbeidsdag..

Idag er første dagen min uten amfetamin på 3 mnder ett faktum. Har ingen nedtur..Bare deprimert som vanlig, og sulten hele tiden.

Til deg som har vert i min situasjon..Hva hadde du gjort nå om du var meg? Har jeg noe alternativ?

Hvordan kan jeg klare å slutte med noe som har gidd meg tilbake livsgnisten?? Kan jeg bare fortsette som jeg har gjort uten at det skal få større konsekvenser? Finnes det noen alternativ medesin som kan gi meg tilbake livsgnisten?
Hei! Selvmedisinering med amfetamin er veldig rullett. Fort gjort å bli overtent og da står du på jobb med store pupiller og svette i panna. Jeg ville tatt meg en tur til legen for å høre hva de foreslår der. Det er mange faktorer som spiller inn og.

For min del må du bare ta amfetamin hver dag før jobb, kanskje du er en av de som håndterer det bra. Men det jeg har sett av bekjente som prøvde samme tingen var at det gikk ikke i lengden.

Håper du finner en løsning på problemet uten amfetamin og finner glede i de små tinga i hverdagen. Det kan ta på å være på jobb hver dag men man burde ha fokus på de delene av jobben som er bra.

Vh hjelm1
Du beskriver en klassisk førstehåndsutsikt av en begynnende amfetaminavhengighet. Kan relatere til deg. Tving deg ut og møt folk, du møter fete folk og ting vil gå bedre. Spis godt og sunt, drikk vann, tren, og ha noe å gjøre om dagene. Sistnevnte 4 kan være en utløser for dine 7 kjipe år. Disse fire tingene vil garantert gjøre at du føler deg bedre. Ikke sitt hjemme å tenk på hvor kjipt du har det og hvor synd det er på deg, det vil føre til at depresjonen fortsetter. Okkuper hjernen din med noe annet.
Sist endret av Relevant; 17. august 2015 kl. 21:58.
Det er stor sjanse for at hvis du forsetter å bruke det jevnlig så vil problemet bare bli større.
Du kommer ikke til å få samme virkning lengre, eller kjenne samme glede av å ta det.
Er mange som blir kronisk deprimert eller får flere psykiske lidelser av å bruke det.
For meg tok det ett par år før amfetaminen ødela psyken min helt,
og det gikk så gradvis at jeg ikke la merke til hvor ødelagt jeg var før jeg sluttet med det!
Så bare fordi det har gått bra med deg i 3 mnd, betyr ikke at du er "imun" mot bivrkningene og nedturene som kommer av amfetaminbruk, det kommer snikende og tar tid. 3 mnd er egentlig ikke så lenge heller.

Håper du velger å ikke forsette å bruke det som medisin.
Var akkurat derfor jeg begynte med det, som selvmedisinering mot angst og depresjon, så skjønner så godt hvor fristende det er for deg å forsette å medisinere deg med amfen, for det er det eneste som funker og det funker så jæla BRA óg. I starten.
Den dag i dag angrer jeg så sinnsykt på at jeg i det heletatt prøvde det,
og unner ikke deg og andre å havne i samme situasjon hvor alt tilslutt forverres x100!
Dette blir kanskje for sent nå etter du har brukt amf til å ruse deg, men medisiner som dexedrine (dexamfetamin) funker ganske bra mot depresjon etter min erfaring. Å få det av lege er dog jævla vanskelig så du måtte nok kjøpt det illegalt.
Amfetamin er søppeldop.. Rett og slett! Lett tilgjengelig, avhengihetsskapende, billig og kraftig stimulant. What goes up must come down. Jeg blir i helt rævva form dagene etterpå( Mange år siden sist, men det der rører jeg ALDRI igjen) verre dop tror jeg ikke du får kjøpt på gata sånn generelt..(Fullt klar over at folk reagerer forskjellig ja) Altså, for all del. Folk må få gjøre det de selv vil, men her deles erfaringer fra folk som har vært der, er der, er på vei der. Hør på mennesker som har vært i helvette. Ofte de som kommer med livsviktig informasjon.

Mitt tips til deg, er allerede nevnt av mine medfreaks her oppe
Jeg kan fortelle deg at 99% av folk som er rus(mis)brukere anbefaler deg å holde deg langt unna all dop, det beste er å aldri prøve. Alle har det vanskelig avogtil, noen verre en andre. Sånt er livet, vi lever alle under pisken! Det er ikke rettferdig, men hva skal du gjøre? Du må fylle tiden din med noe som gir mening og glede. Du har garantert ikke fått depresjon av å være aktiv og sosial.. Det er snickers og twist.

Synes det er veldig synd med all ungdommen ( og den eldre garde ) som sliter med seg selv, jeg unner ingen det helvete. Dagens samfunn er fucked up. Det er fullt av fasader, illusjoner om at alle har det bedre enn deg selv. Du må leve ditt eget liv, være din egen lykkes smed! F.eks Jeg kjenner noen jenter som er helt UTROLIG pene, vi snakker stramme pene "modeller" i tidlig 20åra som sliter så sinnsykt psykisk. No pun intended. De er proppa fulle av komplimenter fra facebook etc, flere en folk for 10 år siden fikk gjennom hele sitt liv. De tar til seg den minste negative ting, og blir knekt av noen få ord. Mange har det vondt å det er ikke greit.. Du der, smil og tenk at det alltid er noen der ute som har det en milliard ganger verre.. Unge mennesker som for bare 5+ år siden hadde flere venner enn di kunne telle på henda og nå sitter de alene. Deppa, fulle av angst, tankekjør og det som er. IKKE gjør det verre med narkotika. Det blir som å pisse på seg for å holde varmen.

Finn løsningen selv, uten dop. Det er falsk lykke, billig lykke. Klarer du å se lyset i enden av tunellen uten dop kan du være stolt av deg selv, det er selvrespekt, selvdisiplin og styrke. Og med det kommer mye av det fine i livet flytende på ei fjøl.

Dere er enestående alle sammen, sett pris på det dere har og lev etter kardemommeloven. Husk å smile masse! (Selv et meningsløst smil slipper endorfiner i omløp som igjen gjør deg glad!) Ha en fantastisk dag alle sammen og vær glad for at du har puls!
Hadde også depresjon. Fikk til slutt utredning og medisin for ADHD, hjalp faktisk utrolig bra mot depresjon og har ikke hatt noen problemer der siden. Amfetamin ble først brukt mot depresjon, så det er ikke overraskende at det kan virke. Dexamfetamin, metamina, elvanse, adderall, ritalin kan muligens hjelpe. Er ikke anbefalt å ta dette uten oppsyn fra lege selvsagt, er ganske vanedannende.
Å bruke speed for å få orden på sjelelivet høres ut som en dårlig plan, dessverre.
Det funker en stund, så blir alt bare mye,mye verre.
Kanskje du i tillegg vil oppleve å bli psykotisk, er veldig kjedelig å være super deprimert og samtidig føle at realiteten ikke henger på greip.
Heng speeden på knaggen og finn deg en annen hobby.
Sist endret av eyecandy654; 18. august 2015 kl. 01:42.
En kompis av meg selvmedisinerte seg mot depresjon med amfetamin mange år. Han ble stadig verre og til slutt tok han livet av seg. Har sterk mistanke om at amfetaminen har en del av skylda. Masse bivirkninger og til slutt smeller det og du føler deg mye verre enn noen gang.

Nei, sats på behandlig av depresjonen og ikke selvmedisinering med amfetamin!
som de andre her skriver.... Det virker i starten men etter en stund så vil du bare bli mere og mere deprimert. snakker av egen erfaring....

Noen har bedre toleranse for stoffet enn andre. men selv de som virker til å være stødige som fjell er egentlig ikke det.

hvis du går til behandling for deprisjonen din så burde du hvertfall ligge langt unna amfetamin,hvertfall inntil du har blitt frisk igjen. amfetamin påvirker tankene dine MYE mer enn folk tror det gjør.
jeg var langt nede når jeg gikk til psykolog for angst og deprisjoner. psykologen min sa jeg måtte kutte ut amfetamin hvis jeg skulle ha noen effekt av behandling. jeg var rusfri i 5mnd.... og det tok hele to mnd før jeg merket selv at jeg begynte å tenke anderledes og forstod hvordan jeg skulle klare å snu tankene mine.
nå i dag bruker jeg det kun til fest (ikke hverdagslig selvmedisinering) det hender fortsatt jeg får noen runder med deprisjoner, men de er ikke på langt nær så tunge som før. og nå vet jeg hva som må gjøres for å komme meg opp igjen.

det farlige med å bruke speed når man er deppa for å lette på humøret er at du VELDIG fort tyr til speeden for hjelp for små ting. Vi mennesker trenger faktisk opp og nedturer i livet... det er sunt å være lei seg osv. jeg har en personlighetsforstyrrelse som gjør at jeg bekymrer meg for noe hele tiden. og jeg blir fullstendig knust når jeg blir lei meg. jeg brukte speed fordi jeg da glemte bekymringer og det stoppet tankekjøret mitt slik at jeg fikk en liten pause, slik du nå gjør..... men det farlige er at snart så takler du ingen nedturer uten å ty til speeden (selv om det kanskje bare er en liten filleting) Jeg kjenner fortsatt at suget etter speed er størst når jeg er lei meg eller bekymret for noe, men fakta er at vi er nødt til å lære oss å takle tunge stunder. for før eller siden er du nødt til å få realiteten i fleisen, og alt speeden gjør er å utsette problemet. å når du kommer dit hen at du må takle problemet så er du så sliten og nedbrutt av speeden at du bare gjør jobben ti ganger så tungt.
Up
Very Important Pyrotechnician
Up's Avatar
Det er flere og flere som får foreskrevet metamina(dekstroamfetamin) nå om dagen, så det kan jo være verdt å kontakte psykolog og se hva dere får til. Det brukes som regel ved ADHD og narkolepsi, på lik linje med Ritalin(metylfenidat) dog er jeg usikker på om man kan få det foreskrevet mot depresjon, noe man kan med Ritalin.
Ellers er det nok mange andre medisiner de kan prøve å sette deg på først, som hvem vet, kanskje kan gjøre susen for deg? Uansett bør du kontakte psykolog, noe du burde gjort for lenge siden...det er faktisk slike ting de jobber med.

Uansett hvordan du får fikset deg amfetamin, er det noe du bør være veldig forsiktig med! Toleransen går opp, og da kan det være fristende å øke dosen parallelt for å kompensere for manglende effekt. Ved langvarig missbruk vil hjernen din etter hvert få redusert evne til å produsere dopamin på egenhånd(noe den meget mulig er siden du er deprimert), hvilket gjør deg mer deprimert om du da ikke medisinerer deg. Derfor er det viktig å holde dosene så lave som mulig, og gjerne ikke bruke det hver dag, og av og til ta lengre pauser, for å hindre at toleransen øker. Denne opptrappingsprosessen gjør du med fordel i samarbeid med fagfolk.
Sist endret av Up; 21. august 2015 kl. 00:06.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
En venninne av meg fikk Metamina (dextroamfetamin) mot schizofreni, og det funket tydeligvis veldig effektivt på symptomene hennes. Så det er vel ikke umulig å få det mot depresjon? Men jeg kan ikke spesielt mye om dette akkurat.
Sitat av rabdag Vis innlegg
Heisann! Har slitt med depresjon i 7år, og har de siste årene gått på diverse lykkepiller, og gått fast til psykolog ett par ganger i mnd.

Før, når jeg var ungdom hadde jeg mye livsglede og var alltid med venner å synst livet var kjekt..

Men nå de siste 7årene har jeg vert deprimert, vil bare vær alene, og ser ingen gleder i livet utenom å ta seg noen øl og se fotball...Dette er det ENESTE som gir meg noe som helst form for glede. Uansett hva folk foreslår vi kan finne på så gidder jeg ikke, for det gir meg ingenting. Samme hva det måtte vær. Jeg kan bli med på å se en film med noen venner, men da MÅ vi enten røyke noe tjall, eller ta oss noen pils. Da går det ann..

Det å gå på jobb en heil dag er helt fryktelig..

Helt til jeg kom over amfetamin for 3mnd siden..

Rulla inn relativt lite speed i noe rizla, og svelgte det.

Var helt fantastisk, og alt ble kjekt! Fikk tilbake livsgnisten som jeg hadde før..Har feks vert i familiemiddag til svigers, flere konfirmasjoner osvosv og faktisk kost meg å snakka med folk, vert engasjert, snill godhjertet osv, og INGEN har merket noe. Ikke dama, ikke familien min, ingen. Å jeg har fått ett helt nytt liv..Kan nevne at jeg har sovet godt hver dag, og spist helt vanlig (kanskje litt mindre)

Men skjønner jo at dette umulig kan vær noe bra for meg i lengden.. På Mandag skal jeg begynne i arbeid igjenn, og vurderer selvfølgelig å ta en liten drop før jobb..Men vil jo helst unngå det! Men vet at det hadde redda det deprimerte trynet mitt fra en lang og fryktelig kjedelig arbeidsdag..

Idag er første dagen min uten amfetamin på 3 mnder ett faktum. Har ingen nedtur..Bare deprimert som vanlig, og sulten hele tiden.

Til deg som har vert i min situasjon..Hva hadde du gjort nå om du var meg? Har jeg noe alternativ?

Hvordan kan jeg klare å slutte med noe som har gidd meg tilbake livsgnisten?? Kan jeg bare fortsette som jeg har gjort uten at det skal få større konsekvenser? Finnes det noen alternativ medesin som kan gi meg tilbake livsgnisten?
Vis hele sitatet...
sett til side litt av pengene du tjener på jobben til å investere, sørg for at de pengene bare går til å kjøpe mer penger med, det som bringer meg down er tanken på å måtte jobbe hver ukedag i 2015, så kan du eventuelt ta å belønne deg selv med litt rus på milepeler innen investering
Sitat av Dongerino Vis innlegg
En venninne av meg fikk Metamina (dextroamfetamin) mot schizofreni, og det funket tydeligvis veldig effektivt på symptomene hennes. Så det er vel ikke umulig å få det mot depresjon? Men jeg kan ikke spesielt mye om dette akkurat.
Vis hele sitatet...
Høres sprøtt ut.