Det kalles Locked in Syndrome, og jeg skriver en bachelor som handler om blandt annet dette akkurat nå.

Les denne: Progress in Brain Research - The locked-in syndrome : what is it like to be conscious but paralyzed and voiceless?

Kan poste mer info når jeg er ferdig, venter bare på at andre i gruppa skal skrive ferdig noen vedlegg først.

Personen kunne aldri tenket seg noe annet så jeg tror ikke personen hadde følt en dårlig livskvalitet.

Alle tankene personen får må han lage selv. Han hadde ikke visst om han "fantes" sammen med andre mennesker som han selv og hadde ikke visst hva slags setting han hadde vært i. De nærmeste følelser personen hadde hatt måtte vært å være våken, trøtt, syk, eller god form. Jeg lurer på hva som er det første personen tenker når han våkner. Eller om han får til å ikke tenke, fordi man klarer jo faktisk ikke la være å tenke. Hele tiden tenker man på noe. Det nærmeste jeg kommer til å ikke tenke er å tenke at jeg ikke skal tenke men da tenker jeg jo :P

Evig sans av sveving? Eneste person som kan kommunisere med Gud?

Viss vi forutsetter at gud finnes og mennesker kan snakke med han er det mer riktig å si "Eneste personen som BARE kan kommunisere med gud".

Hehe, riktig! Var ikke ment som noe annet enn sarkastisk da jeg selv ikke har noen tro på høyere makter.

Kan vi vær så snill og slutte religionspraten her, før dette ender opp i en evig diskusjon?

Kun tankeeksperimenter som pågår. Hvis noen tar alvorlig på dette, så må de revurdere seg selv om hvorfor de tar seg så nært av det.

De eneste tankeeksperimentene jeg kan tenke meg som kan ha noen reel verdi for folk med LIS-syndrome, innebærer Elektroencefalogram.

Tror man vil få mange tanker i hodet etterhvert. Flere av dem så syke at vi ikke engang kan forestille oss dem, da de ikke har rot i noe som helst virkelighet. Vil tro at når noen tanker først begynner å bygge seg, så vil disse være det eneste personen kjenner til, og at tankene vil bygge seg videre fra det som utgangspunkt. Mennesket har jo noen grunnleggende instinkter, og vil tro at dette gjelder denne personen og. Om han er redd for å dø, tror jeg han kan gjøre seg opp tanker om hvordan han kan dø, som et slags mareritt i våken tilstand.

Det hadde vært utrolig interessant å lese disse tankene. Er det bare uforståelig grøt? Er det tomt? Eller er det instinkter som råder?

Innebærer LIS-syndrom at man ikke har smaks- eller luktesans i tillegg til lamhet, blindhet og døvhet? At man er frarøvet absolutt alle sanser?

Minner meg litt om denne (heldigvis ikke sanne) historien: http://www.creepypasta.com/gateway-of-the-mind/

Den jeg hadde i tankene da jeg skrev første innlegget

Interessant spørsmål, som jeg også skriver om...

The ALS Association - Initial Symptoms of the Disease

Så vanligvis har personer med ALS ikke mistet alle sansene sine, og det hender personer med ALS for økt lukteans:

Learn More About Your Heightened Sense of Smell

Men... det finnes personer med ekstrem ALS, som får LIS-syndrom:

The ALS Association - Communication Guide

Ok, så om du har ALS og LIS-syndrom, da er det svært vanskelig å få kontakt uten hjernelesere, som jeg skriver om.

Om du synes dette temaet er interessant, slik som meg, les denne: Detecting consciousness in a total locked-in syndrome: An active event-related paradigm.

Så på en dokumentar som omhandlet LIS-syndrom når jeg tenker etter. Når du nevner økt luktesans, så var det en pasient på sykehus som husket en spesiell lege fordi han hadde tunfisksmørbrød hver dag, og la denne i lomma på frakken sin. Pasienten husket også personen som vasket han/henne, fordi hun hadde en spesiell parfyme.

Var en mann som fikk hjerneslag og opplevde noe av det du beskriver. Han ble fullstendig lammet etter et hjerneslag bortsett fra venstre øye som han brukte til å diktere en bok om livet sitt.

http://en.wikipedia.org/wiki/The_Div..._the_Butterfly

Ble også laget en film basert på boken som jeg anbefaler på det varmeste.

Hvis du blir født fullstendig lam og ikke har noen sanser, vet jeg ikke om du har noe grunnlag for å overleve. Ihvertfall ikke spesielt lenge siden du ikke har noen måte å tilegne deg kunnskap. Vil tro en slik person dør av komplikasjoner etter rimelig kort tid.

Har ikke så mye å bidra med, annet enn denne Creepypastaen, som handler om dette.

Nei, jeg vet ikke, tror ikke det ville vært så mye som foregikk i hodet på dem, de ville sannsynligvis trodd at mat bare dukker opp foran munnen deres.

Hvordan skal han finne ut av dette?

Jeg trur ikke på den historien du kom med der, men uansett.

Har man så gale foreldre så mener jeg barnet var heldig som "bare" endte opp med schizofreni.

Husk at man har flere sanser enn de fem man lærer i banehagen. Balanse, smerte og varme/kulde vil man kunne kjenne selv om man en født døv, blind, stum og lam.

http://en.wikipedia.org/wiki/Sense

Når en person er hjernedød så blir personen sett på som død.
Er personen født helt uten sanser så vil også personen bli sett på som død. Han vet ikke at han puster eller at hjerte slår da han må ha hjelp til dette. Han vet ikke at han blir matet, han vet null nada niks.

Han vil ikke ha noen tanker da han ikke har noe å tenke på. Altså han har aldri opplevd noe. Hjernen har ingenting å basere seg på eller etter.

Han vil ikke tenke at han trenger luft, at han må på do eller at han er sulten. Han vil ikke vite hva noe av dette er og har ikke sansene til å lære det. Han vil ikke ha det grunleggende av overlevelses instinkter da ikke hjernen vet at kroppen behøver disse enda.

Hjernen vil antageligvis også være og forbli like lite utviklet som den rakk å bli i vommen til moren, kanskje hjernen ville stoppe å utvikle seg der sansene starter å slå inn, da barnet kan føle og høre, 2-5 måneder gammelt embryo/foster? Kanskje det fortsetter litt lenger men blir underutviklet på flere områder?

Tenk tilbake selv Relevant til hva du tenkte når du var 8-20 uker gammel i vommen til moren din, så ganger du det med 80 år. Da finner du nok svaret ditt på hva individed vil ha i tankene hele livet sitt.

Et langt intet.


Ps. Nada synsing i dette inlegget

Hva om da, dette mennesket plutselig klarte å høre. Kan dette mennesket da tenke i bilder? Kanskje dette mennesket nå, klarer å se for seg fargemønstre, og liknende? Hjernen er ikke noe utviklet uten stimuli, men hørsel er en form for stimuli..

Å joda. Med kun hørsel kan man få mange bilder. Uten å ha noen sinne opplevet noen form for stimuli, aldri følt noe fysisk, hørt noe, sett noe, etc.. Så kan man heller ikke tenke. Man kan ikke en gang tenke farger, eller mønstre, siden det er ingen nybyggede nervebaner. Det er som et helt tomt minnekort. Vi mennesker forstår omgivelsene våre ved hjelp av sansene våre. Om en person f.eks ikke har hatt luktesans på flere mnd. pga et problem, og plutselig får tilbake luktesansen, vil vedkommende føle at h*n har en generelt bedre livskvalitet, og føler at h*n forstår omverdenen bedre. Da du hører - blir nervebaner i hjernen din laget, ergo hjernen din utvikler seg, og du kan forbinde lyder til en rekke andre ting.

Om en person hadde levd i 20 år, og så blitt plutselig lammet fra alle sanser, hadde vedkommende enkelt klart å tenke, og visualisere hendelser, mønstre, samtaler med seg selv, og til og med hallisunere. Mennesket vil antakeligvis ikke være klar over om h*n drømmer eller er våken, og vil mest sannsynlig bli gal.

Altså forrige posten min var ren synsing. Jeg kan ingenting om dette
Men greit nok

Tja, vil tro at det hadde blitt mye panikk tanker til å starte med, hvor han er samt hva som har hendt.

Det kommer vel ann på om han mistet sansene gradvis eller om det var en ulykke. Mistet han de gradvis så vet han at han ikke er død. Har en ulykke skylden så kan det fort bli konkludert til at han må være død eller at han tror at det er sånn det er å ligge i koma kanskje?

Det kommer nok veldig mye an på individet, en livlig fantasi vil nok hjelpe deg gjennom noen dager eller uker, kanskje også måneder. Når det går mot år så er vel håpet at han skal "våkne opp" det eneste som flimmrer oppe i toppen. Til slutt kan jeg tenke meg at han synes nok er nok og vil bare at marerittet skal ta slutt.

Hjernen trenger søvn så han ville nok sovet 7-8 timer, og etter den intravenøse morgenkaffen så er han redo for en ny dag med klare tanker

Dette må være freak forums drøyeste tråd, det er ikke ofte empatien gir en hodebry på denne måten.

Har lenge filosofert over hva som er den værste døden. Har faktisk tenkt på det gjennom hele livet mitt. Da jeg var yngre tenkte jeg mest på ren fysisk smerte, for eksempel drukne, brenne, den drøyeste torturen. Så tenkte jeg mer på mental smerte, for eks føle seg veldig redd over lang tid, eller at folk i familien får en smertefull død. Så har jeg sett mange filmer der jeg har tenkt at den som torturere mennesket prøver å gjøre det så smertefullt som mulig. Har hadde mange forskjellige tanker. Etter å ha lest og filosofert over denne tråden har jeg funnet svaret mitt. INGENTING er mer skremmende enn å miste alle sansene. Ville gjort hva som helst annet enn å miste sansene mine for resten av livet og "bare kunne tenke". Vet ikke om det er usikkerheten om dette som gjør det så enkelt, eller tankene fra freak medlemmens perspektiv. Hvertfall er det veldig interessant.

Skriver på mobil så holder det kort..

Tenker altså at dersom man blir FØDT slik vil man aldri vite noe som helst.
Blir man slik senere etter et «normalt» liv vil hjernen ha innhold. Da kan jo hjernen danne bilder.

Selv høres dette helt forferdelig ut, men for en som er født slik vet ikke personen noe annet.
En som blir slik i senere alder kan tro at han-hun er død og at dette er «after-life», dette kan føre til at hjernen løper løpsk og psykoser kan oppstå.

Har ingen kilder på noe av dette, kun egne synspunkter.

Jeg har faktisk skrevet et lite brev, selv om jeg fortsatt er ganske ung (28) Som ligger i skuffen på gutte-rommet mitt(hos far min.), at desom jeg blir "grønn-sak" så ønsker jeg ikke å leve, og gi alle de organene mine som fortsatt er brukandes(er nok ikke mye å hente, herja kroppen ganske hardt!) til noen som trenger de.

Dette blir et virkelig tankeeksperiment, i og med at en person som er så mangelfullt utviklet sannsynligvis aldri vil bli født. Forskning tilsier at omlag 50% av alle befruktede egg blir abortert i løpet av de første 2-6 ukene av svangerskapet fordi noe går galt i startfasen.
Om personen blir født vil den sannsynligvis dø i løpet av få dager etter fødselen, siden det er høyst usannsynlig at nerver og muskler til hjerte, lunger og andre organer er utviklet når så få andre funksjoner er på plass.

Utover dette vil neppe personen oppleve noen redusert livskvalitet, siden h*n ikke har noen opplevelse av verden omkring seg. Er man blind eller døv vil man ha en forestilling om verden, og oppleve de praktiske utfordringer handikappet bringer med seg, men en person fullstendig avskåret fra stimuli vil antagelig aldri utvikle seg utover fosterstadiet. Uten sanser vil den knapt merke at den er blitt født, og vil jo heller aldri ha opplevd stimuli i form av lys og lyder som foster.