Jeg reagerte med et ekstremt raserianfall mot henne. La aldri en finger på henne, men jeg uttrykket meg utrolig sterkt og høyt verbalt at jeg ikke hadde stemme i 2 uker fremover. Etter ca 2 timers verbalt overfall, klarte jeg å roe meg ned, og ble ekstremt lei meg. Har aldri hatt en så jævlig følelse i hele mitt liv (20 år?), men det var ekstremt ille.

Dette har ikke skjedd flere ganger - og som det lille Jesusbarnet jeg er mot henne klarte jeg å tilgi henne.

Hva som gjorde at hun bestemte seg for dette? Aner virkelig ikke...

Økonomi, dårlige forståelse og kommunikasjon.

Menneskehjernen.

Eg hadde aldri tilgitt en kjerring som hadde vært utro, jeg hadde sett på henne som "skitten" og hadde aldri klart og leve med en kjerring som jeg vet har vært utro/ kan være utro igjen.

Er det noe jeg ikke trenger så er det penisforlenger

Ehhh...det bare skjedde....et par ganger..

Fristelser, - enkelt og greit.

Du høres ut som meg.

Kasta dama ut av livet mitt med en forbanna HAT.
Og ikke noe mere, så da kan ho bare sitte der og knulle på den nye typen sin, æ ska ikke la livet bli fucked pga en utro hore

Jeg har både bedratt og blitt bedratt, La oss starte med det første. Det hele dreier seg egentlig om fristelser, de 2 gangene det har skjedd var det vell alkohol som hadde skylden. Man angrer alltid etterpå, det gjorde iallefall jeg. Og håper at dette vil ingen få vite, men sannheten kommer jo alltid fram. Til det andre. Jeg har vell ikke så mye jeg skulle sagt om det iogmed at jeg har gjort dette selv. Men det er forjævlig man kommer aldri til å se på den personen på den samme måten, det kan aldri glemmes. Det vil alltid ligge i bakhodet ens. Om dama først er utro er det like greit å drite i henne. Om du tilgir henne vil du alltid huske på det når du tilbringer tid med henne som fører til uggen stemmning og diskutering rundt temaet all the time.

Etter det jeg har skjønt så er det en liten forskjell når menn er utro og kvinner er utro. Menn er som oftest utro hvis de blir utsatt for fristelser, eller hvis de ikke har hatt sex med kjæresten på en lang lang stund. Mens kvinner er utro hvis de ikke har lyst til å være i et forhold med den personen eller hvis de føler at noe er urettferdig.

Menn er utro for sex mens kvinner er utro for følelser, somregel. Det finnes jo unntak, men det er jo oftest sånn.

Hadde slappa dritten ut av dama mi hadde jeg funnet ut hun har vært utro en eller annen gang.

Jeg selv har vært utro et par ganger, og grunnen er at det er pikken som styrer ikke hjernen.

Du høres for meg ut som den dritten.

Du kan være utro og få gå med det. Dama skal straffes ? som jeg forstår det også fysisk ? Det er jo bare galt.

-Hvordan hadde du reagert på utroskap? evt hvordan reagerte du?

knust.. i flere dager+ -.-


-Hva kan man gjøre om man er såpass knyttet til en person at man ikke greier å bli kvitt dem selv om de er utro gang på gang?

reise egoet sitt og fange seg no nytt tror jeg, lese the game
biten med ego, [COLOR="white"]spise magic mushrooms[/COLOR].


-Hva er det som gjør at en person bestemmer seg for å være utro?
anledningen, hvis vedkomne ikke tenker lengre..


yeah. nokk om det

hadde jeg funnet ut at dama mi hadde vært utro, så hadde jeg tatt hevn

altså, først hadde jeg "tilgitt" henne, og fått henne til å tro at alt er bra mellom oss, så hadde jeg tatt hevn og vært utro mot henne og latt henne få vite det

hevnen er søt kan man si

Ene eksen min var utro flere ganger, men jeg tilga henne. Ja, jeg var naiv. Det jeg har lært er at, og dette gjelder ikke for alle, ting ble rart fra starten av. Jeg ble sykelig sjalusi, noe som ble gjenspeilet i de neste forholdene mine. Med andre ord: Det at jeg tilga henne gjorde at jeg dro ting med meg i andre forhold. Jeg klarte ikke å stole på jenter på flere år. Nå, den dag i dag, har jeg en absolutt nulltoleranse overfor utroskap.

you poor little thing : )

Du kunne ikke sagt det bedre

Da kan vi diskutere, hvor langt kan man gå før det er utroskap?

Kyssing på munnen, tafsing, oralsex, samleie. Alt dette er utroskap i mine øyne.

Utroskap i tankene, dansing, klemming, kyss på kinnet, verbal flørting etc. er ikke utroskap per def., men hvis man bedriver mye av disse aktivitetene med andre enn sin partner, bør man kanskje tenke litt over forholdet sitt.

Hei, hei. Dette er på ingen måte et unormalt tema, og jeg er egentlig glad for at du tar det opp. Utroskap er gjerne noe tabubelagt, da det er ydmykende å bli bedratt, og det er ikke akkurat en stjerne i boka på dem som har gjort det.

-Hvordan hadde du reagert på utroskap? evt hvordan reagerte du?
Jeg ble bedratt en gang for to-tre år siden. Uten at jeg skal gå inn på det faste reaksjonsmønsteret, da dette er noe alle går igjennom, husker jeg at jeg ble utrolig satt ut. Det var litt som om et teppe la seg over meg, og hindret meg fra å tenke fornuftig, agere fornuftig og ikke minst leve fornuftig. Det gjorde vondt, og jeg gikk inn i en tilstand hvor jeg ble fysisk syk, deprimert og manglet den såkalte gnisten. Jeg trengre vennene mine for å kunne hele sårene, og det var avgjørende i denne prosessen.

-Hva kan man gjøre om man er såpass knyttet til en person at man ikke greier å bli kvitt dem selv om de er utro gang på gang?
Uten at jeg skal si at det er en generell fasit, ble jeg venn med hun som bedro meg. Forholdet mellom meg og henne startet i utgangspunktet som et godt vennskap, og jeg er i dag glad for at vi fortsatt er venner, da hun er en fantastisk god venn å ha. Jeg mener, vi tilgir venner for brutte avtaler, aksepterer deres mangler og godtar ukritisk en liten løgn - hvorfor skal ikke ei som har betydd så mye for deg få den samme sjansen? Videre er man to i et forhold, og da er man to personer om det meste som skjer, også utroskapen. Ingen går inn i et forhold vel vitende om at denne personen skal såres, bedras og herses med - man går inn i forholdet fordi man har en visjon om å knytte enormt sterke bånd. Dersom denne visjonen får sine riper i lakken, øker sannsynligheten for utroskap. Det faktum at noen gikk bak ryggen min og var utro lærte meg at jeg fortsatt har mine mangler jeg må jobbe med. Selvsagt er det enorm skuffelse, men om man heller tar lærdom av det, vokser man av det.

Det var da veldig mange tåpelige svar i denne tråden.

Svarene som gjør at en person er/bestemmer seg for å være utro er selvsagt mange. Folk er forskjellige og har forskjellige måter å takle problemer på og straffe seg selv og sin partner på.

Hovedsaklig vil jeg tro at utroskap kommer av mangler i et forhold, først og fremst i mangel på kommunikasjon og frykt/usikkerhet/uvitenhet ift. å løse problemer sammen.

Selv er jeg ikke redd for utroskap i mitt forhold så lenge jeg er åpen på hvilke utfordringer man har sammen, er tydelig og helt åpen om hva man vil/ikke vil og har et bunnsolid fundament.

Men selvsagt kan alle bli fristet, siden vi hele tiden møter mennesker som er attraktive og spennende. Og alle kan gjøre feil - og alle har evnen til å tilgi. Kanskje kan utroskapet gi et perspektiv om hva som faktisk mangler i forholdet og gi svar på hva forholdet faktisk betyr og hva man vil med det.

Selv om man ikke ønsker å svike sin partner synes jeg det også kan diskuteres om det er riktig eller ikke å være utro eller ikke - for handlingen i seg selv sier definitivt noe om deg selv og din intensjon med forholdet. Hvorfor satte man seg selv i en slik situasjon? Det var neppe helt uten grunn, uavhengig av hva forholdet gir deg.

Jeg er kanskje slem nå, men jeg er glad verden ikke fungerer sånn som deg. Det her er selvdestruktivt. To feil skaper ikke noe riktig. Jeg tror og håper synet ditt modnes med årene.

Idiot. Hadde jeg vært dama di og du hadde slappa meg hadde jeg anmeldt deg

Hehehe det hadde du sikkert siden du er litt ung fortsatt.
Folk er litt for opptatt av vold virker det som. Hvis du er virkelig glad i en person så kommer du nok til å vise følelser om du vil eller ikke, her er det ikke snakk om julig, men et slap.
Og jeg tviler helt ærlig på at du hadde anmeldt meg hvis du hadde vært sikkelig forelska. Men desverre så er det ikke noen måte å finne ut det på, så du får kose deg vidre.

Hadde sittet meg oppå fjeset til dama og lagt en kabel i kjeften hennes om hu hadde vært utro. En ettersmak hun aldri vil glemme.

Enn hvis det bare er musa som styrer dama da, er det greit da?

-Hvordan hadde du reagert på utroskap? evt hvordan reagerte du?

Jeg har aldri blitt bedratt selv. Og har aldri bedratt. Jeg har ingenting til overs for mennesker som ødelegger tillitsproblemer til mennesker ved og bedra og være utro. Hvordan jeg selv hadde reagert er vel ett godt spørsmål, det vet man vel egentlig ikke før man står oppi det selv. Men jeg tror jeg ville ha kvittet meg med den personen ganske raskt.

-Hva kan man gjøre om man er såpass knyttet til en person at man ikke greier å bli kvitt dem selv om de er utro gang på gang?

Hva skal man gjøre? hmm, jeg tror ikke det egentlig det er noe spørsmål i mitt hode. Noe slikt er utilgivelig, spessielt i det forholdet jeg har, der det meste er bygget på tilitt og det å stole på hverandre.

-Hva er det som gjør at en person bestemmer seg for å være utro?

Det kan være så mye. Kanskje man ikke er fornøyd med det man har, at man tror gresset er grønnere på den andre siden når det egentlig ikke er spessielt grønt der. Og man innser virkelig ikke hva man har før man har gått til det steget å mistet det.

Utroskap burde være brudd på norsk lov i mine øyner.

Det var det før i tiden også.

Ja, det vi åpenbart trenger er flere lover. Er du klar over hvor syk påstand du kommer med er? At det er opp til dommerene i landet våres til å bestemme hva som er moralsk riktig? Minner veldig om et viss prestestyre...

Jeg mener at det først er utroskap når man begår et tillitsbrudd overfor motparten. Hvor denne grensen går er individuelt, og ikke nødvendigvis gjensidig. Når jeg omgås andre jenter er det likegyldig for meg hva samfunnet definerer som utroskap. Jeg vet hva min kjæreste er fortrolig med og forholder meg til det. Man opparbeider seg en forståelse av hvor disse grensene går, og utroskapet inntreffer først når disse tøyes.

Som et eksempel kan jeg nevne en bytur her forrige helg. Min kjæreste var utenlands, og jeg ble med to venninner på byen. Etter endt kveld ble jeg med den ene venninnen hjem, ettersom hennes hus er mye nærmere en mitt. Vi spiste kveldsmat, og la oss egentlig med en gang. Jeg på en sofa, og hun på soverommet sitt. Ettersom min kjæreste er fortrolig med at jeg sover hos venninner i slike sammenhenger - som forsåvidt jeg også mener er helt legitimt - kan vi tillate oss å gjøre slike ting. Selv om kjæresten min var utenlands. Det gjør forholdet mer fleksibelt, og kan i enkelte situasjoner gjøre ting mye lettere. Som når klokken går mot to på natten og jeg er trøtt, sulten, og har 50 minutter å gå hjem.

du kan få sagt det

Skal man oppsummere denne tråden til nå kan man vel egentlig konkludere med at mennesket av natur ikke er monogame. Vi tiltrekkes alltid av nye fristelser, og det eneste som holder oss tro mot partneren vår er vår bevissthet rundt vedkommendes følelser. Jeg tør påstå at dersom du uten tvil hadde visst at partneren 100% aksepterte at du knullet andre, da hadde du gjort det også. "Gresset er alltid grønnere på den andre siden".

Vel, den konklusjonen må iallfall være basert på denne tråden, og den alene. Mennesker er da like monogame som de er polygame. Par har da vokst gamle og grå sammen siden så langt tilbake vi kan regne. Om ikke mer, så ligger det iallfall like mye i vår natur å ha EN partner, som å ha flere, eller falle for fristelser for den saks skyld.

Det eneste naturlige ved å være utro etter min mening, er fristelsen. Alt utover det er en skyld i selv, og å skylde på at det av en eller annen grunn skal være naturlig (???), blir litt for søkt for min del. Det vil altså si at å svikte en partner man har sverget eksklusivitet ovenfor samt befattet en enorm følelsesmessig forpliktelse med, er _naturlig_ ?

Skal man sette en merkelapp på det, så er det i beste fall et sosialt avvik eller menneskelig svikt som fører til utroskap.

Hvordan jeg ville reagert på utroskap avhenger faktisk av en hel rekke ting. Hvorfor, med hvem, i hvilken situasjon og hvor. Men det aller viktigste; Har h*n guts nok til å konfrontere meg med det etter at det har skjedd?

Jeg er faktisk ekstremt liberal seksuelt sett, noen vil nok kalle det galskap, men for meg er det helt rimelig og normalt. Jeg er fullstendig klar over menneskelig natur, og jeg vet at fristelser kan komme i alle former og fasonger.

Hadde min nåværende partner plutselig fortalt meg at h*n har hatt sex med en god venn / venninde, kunne jeg uten store problemer ha tilgitt det, så fremt h*n er helt ærlig om det. Om jeg hadde blitt spurt på forhånd om det var greit, ville min partner nesten garantert fått et "Ok". Men igjen, det avhenger av hvem det gjelder, og hvorfor.
Om det er en person jeg vet at min kjære har siklet etter lenge (seksuelt altså, ikke følelsesmessig), hadde jeg mest sannsynelig gitt min partner tillatelse til å kjøre på, så lenge h*n forteller meg om det. Helst på forhånd.

Det blir derimot noe HELT annet om min partner hadde vært utro, for så å forsøke å holde det skjult for meg. Da hadde jeg antakelig blitt svært sint, trist og fått ganske store tillitsproblemer.

Det er i mine øyne ikke så farlig om min partner har sex men noen andre, så lenge jeg vet om det vel og merke, men så fort det kommer løgner og bedrag inn i bildet blir det noe helt annet. Da ser jeg på det som et voldsomt tillitsbrudd.


Jeg har selv aldri vært utro, og kan ikke se for meg at jeg noensinne kommer til å være det. Antakelig fordi jeg er sikker nok på meg selv som jeg er, og har aldri hatt et behov for å søke aksept og gjenkjennelse av andre mennesker. Greit nok, sex er digg, men det er ikke SÅ digg.

Jeg er ennå ung og damefronten(for meg) er et godt stykke unna. Men det kommer litt an på hvordan hun reagerer. Vis hun sier "Ja ok, jeg er lei meg" uten å falle en tåre, så er hun ikke interessert. MEN, vis hun gråter og angrer veldig, er det kanskje rom for tilgivelse?

"Har noen gjort det en gang, kan de gjøre det igjen" - Husk det!

"en er like trofast som ens muligheter" gjelder for noen, for andre ikke. Det handler for min del å kunne ta til takke med det man har. Normalt oppegåendes mennesker klarer å holde en avtale med en kjæreste om å være trofast. Utover det handler det om å kunne stole på andre, har man issues der sliter man. Man må kunne stole på at den andre ikke puler utenom og her er go kommunikasjon og åpenhet rundt temaet viktig. Man må kunne si "ja jeg er kåt på andre, men holde rmeg til deg fordi vi elsker hverandre osvosv"

Grunnen til utroskap?

Det som skjedde i mitt tilfelle var at jeg var sammen med en gutt (La oss kalle han Ole). Jeg og Ole hadde ikke noe bra forhold, og jeg var forelsket i en annen gutt (La oss kalle han Per). Det som da skjedde her var at Per var på overnattning hos meg, og Ole hadde ingen anelse om dette. Ole visste at jeg og Per var venner, and that's it. Per og Ole var nemlig også venner (frem til dere leser slutten..) Så. Fortsettelsen her var da at jeg likte Per så godt, så når han overnattet hos meg så ble det fort til noe mer enn det som skulle ha skjedd, og leppene våre møttes...

Ole fikk aldri vite om det som skjedde, og jeg slo opp med Ole dagen etter var det vell, eller så var det uken etter.

Poenget mitt her er at i dette tilfellet så var det bare rent følelser som hadde en finger med i spillet, og mangel på selvkontroll. Når jeg var forelsket i Per så ble fristelsen for stor når han var på besøk.

Jeg angrer på dette noe helt forferdelig, og grunnet meg og Per sitt forhold rett etter at jeg slo opp med Ole, resulterte til at Ole aldri snakket til meg igjen (han snakket ikke til Per heller). Dog var det bare grunnet mitt nye forhold så kjapt, han visste jo aldri om utroskapet. Men, jeg angrer på dette så utrolig mye, og skulle ønske selvkontrollen min var bedre, sånn at jeg hadde slått opp med Ole før det skjedde noe med Per.

Jeg har feilet, og jeg har lært.

Som jeg nevnte tidligere også, jeg tror ikke på at person kan komme å si "jeg har forandra meg" hvis en krangel har pågått i 4-5 måneder..
Ville ikke gitt en person en ny sjanse om hun var bevist utro, før etter noen år

For noen KAN faktisk forandre seg, men ikke over kort tid.

Jeg vet for et fakta at 90% av grunnen til det er mangel på seksuell tilfredstillelse.