Evig rastløs i hodet. Men likevel mister jeg interessen for ting fort. Jeg blir litt «hvorfor gjør jeg egentlig dette?» men lar jeg være noe så blir jo det og dumt, for da blir man på stedet hvil.
Jeg lar mye være med tankene. Jeg har lyst, men etterpå er det over og jeg jakter videre.
Jeg har lyst å kjøpe mye, men lar det bli med å bare se på det på nett.
Slik er det med mye. Jeg har adhd og medisineres, men hva skulle medisinen egentlig? På meg har den virket angstdempende og litt roligere oppi hodet. Men jeg har ikke den konsentrasjonen, men så har jeg alltid høye forventinger til ting og da.

Hva er normalt? Noen ganger tror jeg at jeg er alvorlig syk, at jeg er uhelbredelig psyk. Andre ganger tror jeg at jeg bare tenker meg syk men egentlig er oppegående.

Send svar

Dysfunksjonell regulering av neurokjemikalier i hjernen mest sannsynligvis..
Overstimulert for lenge i et konsumer samfunn gjør dette med oss alle. Våre hjerner har enda ikke adaptert til å være koblet opp til internett døgnet rundt.

Finn deg en hobby.

Hobby hobby. Hva slags hobby er sosialt akseptert da? Kan ikke løpe intervall i 12 timer?

Ølbrygging er en fin hobby, om du allerede bruker penger på øl, der kan du fordype deg i det evige eller bare brygge billig og god øl

Hobby trenger vel ikke være sosialt akseptert? For min del er hobby først og fremst noe jeg får glede av og interesserer meg for; jeg driter i om andre deler lidenskapen. Men det er veldig bra om man finner noen å diskutere hobbyen sin med, da.

Mye rart man kan finne på. Vil du ha forslag til inne, eller ute hobby?

Hva med en aktivitet som er så krevende at du ikke har tid til å tenke, sånn som downhill-sykling, longboard, klatring eller buldring?

Mange drøye idretter, søk på ultra løp.
Prøv uansett noe nytt, gå igjennom dine mønster. Samt distraksjoner.

Mvh.

Noe annet enn å sitte på mobilen på nettet hele dagen hvertfall. Du gjør deg selv syk. Sysselsett deg med en jobb, frivillig engasjement, forskjellige hobbyer og utvikling av deg selv.

Bilhobby, styling, folie, interiør, bilstereo, verktøy, sveising, modding, banekjøring, råning. Bil er seriøst en perfekt hobby for en med adhd, kan lett bruke hele helga på verkstedet med bilen demontert til tusen fordi jeg skal bare, får alltid nye ideer, alltid noe å pjuske med. Er selv stappfull av adhd og bil er hobby nr. 1 som for det meste er selvlært, har jo utdanning som motormekaniker/skipsmekaniker så det hjelper jo litt på, men bilmekanikk kom lenge før utdanning, det å kunne bruke verktøy og skru er også en hinsides god skill å ha, mye penger spart fordi du kan gjøre det meste selv, og da snakker jeg ikke bare bil, men alt i livet sånn generelt. jeg kaster lønna mi på den hver måned og jeg gliser like bredt hver gang jeg åpner opp garasjeporten min. Jeg gjør alt av reprasjoner selv, foliere, lakkerer, river bilen i en million deler for å strekke kabler til stereo, har trukket omlag 60m kabel i bilen, lydisolert hele karosseri, oppgradert stereo til summer jeg ikke snakker høyt om.
For å ikke snakke om trimming, kjenner jeg blir litt tent bare av å skrive om hobbyen min.
Det er dyrt, det er det ingen tvil om og jeg er absolutt ikke en Social cred jager, jeg gjør det for min egen glede og for å faktisk bruke fritiden min på noe som er for meg, men jeg skal ærlig innrømme at det føles digg å se folk snu seg så hardt etter bilen min at de går inn i sin egen bil å nærmest snubler over den.

Jeg vil si bilen sier mye om en person og det merkes godt, folk er veldig interessert i å prate og jeg får ofte kommentarer på arbeidet mitt, det gjør meg faktisk veldig kry og det skaper merglede for det jeg holder på med, pengboka og fruen er dog ikke så enig.