Hvordan er det mulig å ha to liv uten at noen skal kunne oppdage det?
Tenker på følgende scenario: Du er kun én person. Du skal oppholde deg i utlandet i ubestemt tid - hvilket land det er spiller ingen rolle, og ingen skal vite du er i utlandet. Samtidig som du som person er i utlandet, skal det virke som at du befinner deg her i Norge. Det vil si at du gjerne må gjøre dagligdagse kjøp på rema1000, kjøpe deg klær, eller være på byen for å feste.
Du som skal til utlandet:
Du skal komme deg ut av landet. Hvordan gjøre dette uten å bli oppdaget? Jeg vil tro at du må bruke kontanter for det meste. Samtidig også ha noen venner som kan bruke sine bankkort til å betale evt. flyreiser med, som du riktignok har betalt til de kontant. Slik at ingenting kan spores tilbake til deg. Riktignok trenger man ikke pass dersom man reiser innen schengen landene. Når man likevel ikke kommer unna passkontrollene, må man ha pass. Eneste måten å ikke bruke sitt eget Norske pass blir å skaffe et illegalt. Men det er vel lettere sagt enn gjort. Så jeg tror utgangspunktet blir å bruke sitt norske pass i nødstilfelle.
Uansett. Dersom man bestiller fly fra en av de Norske flyplassene og til utlandet, vil det vel være enklere å finne igjen deg i passasjerlistene enn om du kommer deg eksempelvis til Frankfurt uten å bruke VISA kortet ditt. Før du har kommet deg til eksempelvis Frankfurt eller en annen stor flyplass tar du ut kontanter, slik at du kan gi disse til en venn av deg, som igjen kan sette disse pengene inn på kontoen sin. En overføring fra din konto over til vennen din sin konto vil kunne lett ses på som at han betaler denne billetten for deg mtp overføringen. Deretter bestilles det opp en flybillett fra Frankfurt og til et annet land i ditt navn. Her har man riktignok ikke klart å eliminere bruken av ditt navn, så dette er jo et spor som kan være vanskelig å skjule. Så sant man ikke har et falskt pass.
På vei ut av Norge sørger du for å ha store kontantbeløp på deg. Det smarteste er kanskje å ta et tog fra Oslo, gjennom Sverige, deretter Danmark og så Tyskland. Før du setter deg på et fly til valgt destinasjon som er betalt av kompisen sitt VISA kort.
Om du kommer fra Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim eller Tromsø og må inn til Oslo før du tar toget ned til Tyskland. Vil nok det beste være å ha kontantene tilgjengelig før du reiser fra den aktuelle byen. Poenget er jo at du fremdeles skal "bo og leve" i Norge. Og da gjerne uten for mye forstyrrelser i området du befinner deg i. Du "bor" jo fremdeles i byen, så hvorfor skal man gi noen et påskudd til å si at du var på tur til Oslo da og da? Som igjen kan knyttes opp til at du egentlig befinner deg i utlandet?
Når du endelig har kommet deg til valgt destinasjon, må du riktignok sørge for å ha riktig valuta. Ved å veksle. Etter du har forlatt byen eller stedet du reiser fra kan du ikke bruke noe elektronisk spor som kan røpe hvor du befinner deg. Dette gjelder da spesielt bankkort og mobiltelefon med norsk nummer. Resten av oppholdet ditt i utlandet vil da kun basere seg på bruk av kontanter. Her tjener du penger svart, slik at innrapportering av skatter ikke skjer. Da vil som regel det landet du oppholder deg i sende denne informasjonen til Norske skattemyndigheter.
"Personen" som er igjen i Norge
Likevel om du befinner deg i utlandet, skal du klare å være den samme personen i Norge. Du skal kjøpe maten din på Rema 1000 eller Meny. Du skal ut på byen å drikke, du skal betale husleie, strøm, mobilutgifter og annet. Penger kommer uansett inn på konto månedlig i form av jobben i Norge ikke har behov for fysisk tilstedeværelse. Videre betaler du skatter og avgifter, eneste forskjellen er at du egentlig er i utlandet.
Så hvordan gjøre dette?
Her bør du nok ha noen gode venner du stoler på. Når de går på butikken, så gjør "du" også det. Kompisen din kjøper mat på sitt bankkort, og kjøper en tyggispakke med ønske om uttak med et valgt beløp. Det er nok lurt å ikke la beløpene være de samme hver gang, men gjerne bytte ut tyggispakken med noe annet. Pengene kompisen din tar ut for deg i butikken, legger han til side og venter til du er kommet hjem fra utlandet. Videre sørger du for at kompisen din drar på byen med bankkortet ditt, for å så drikke litt på din regning. Evt. at han betaler deg tilbake når du er kommet hjem i kontanter.
Når du skal betale husleie, strøm og andre regninger sørger du for at de kommer på e-faktura, avtalegiro eller faktura på e-post. Og betaler regningene som vanlig i nettbanken.
Riktignok kan du ikke slutte å få brev i den postkassen du har fysisk utenfor der du egentlig bor i Norge. Så du må ha noen til å hente posten for deg, eller så må du melde midlertidig omadressering. Ved å velge sistnevnte, vil dette kunne by på problemer. Med tanke på at dette kan være et tegn på at du ikke er tilstede der du egentlig bor. Så en god venn må nok trå til nok en gang. Hente posten din, åpne den, og scanne og sende den på e-post.
Hvordan ville dere har løst dette gitte scenarioet? Eller hva ville dere gjort annerledes? Eller hva mer eller mindre burde man ha gjort for å ikke røpe at man er i utlandet.
Riktignok må det finnes en grense hvor manisk man må være. Likevel om kompisen din bruker kortet ditt, kan det likevel være et overvåkingskamera der.
Tenker på følgende scenario: Du er kun én person. Du skal oppholde deg i utlandet i ubestemt tid - hvilket land det er spiller ingen rolle, og ingen skal vite du er i utlandet. Samtidig som du som person er i utlandet, skal det virke som at du befinner deg her i Norge. Det vil si at du gjerne må gjøre dagligdagse kjøp på rema1000, kjøpe deg klær, eller være på byen for å feste.
Du som skal til utlandet:
Du skal komme deg ut av landet. Hvordan gjøre dette uten å bli oppdaget? Jeg vil tro at du må bruke kontanter for det meste. Samtidig også ha noen venner som kan bruke sine bankkort til å betale evt. flyreiser med, som du riktignok har betalt til de kontant. Slik at ingenting kan spores tilbake til deg. Riktignok trenger man ikke pass dersom man reiser innen schengen landene. Når man likevel ikke kommer unna passkontrollene, må man ha pass. Eneste måten å ikke bruke sitt eget Norske pass blir å skaffe et illegalt. Men det er vel lettere sagt enn gjort. Så jeg tror utgangspunktet blir å bruke sitt norske pass i nødstilfelle.
Uansett. Dersom man bestiller fly fra en av de Norske flyplassene og til utlandet, vil det vel være enklere å finne igjen deg i passasjerlistene enn om du kommer deg eksempelvis til Frankfurt uten å bruke VISA kortet ditt. Før du har kommet deg til eksempelvis Frankfurt eller en annen stor flyplass tar du ut kontanter, slik at du kan gi disse til en venn av deg, som igjen kan sette disse pengene inn på kontoen sin. En overføring fra din konto over til vennen din sin konto vil kunne lett ses på som at han betaler denne billetten for deg mtp overføringen. Deretter bestilles det opp en flybillett fra Frankfurt og til et annet land i ditt navn. Her har man riktignok ikke klart å eliminere bruken av ditt navn, så dette er jo et spor som kan være vanskelig å skjule. Så sant man ikke har et falskt pass.
På vei ut av Norge sørger du for å ha store kontantbeløp på deg. Det smarteste er kanskje å ta et tog fra Oslo, gjennom Sverige, deretter Danmark og så Tyskland. Før du setter deg på et fly til valgt destinasjon som er betalt av kompisen sitt VISA kort.
Om du kommer fra Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim eller Tromsø og må inn til Oslo før du tar toget ned til Tyskland. Vil nok det beste være å ha kontantene tilgjengelig før du reiser fra den aktuelle byen. Poenget er jo at du fremdeles skal "bo og leve" i Norge. Og da gjerne uten for mye forstyrrelser i området du befinner deg i. Du "bor" jo fremdeles i byen, så hvorfor skal man gi noen et påskudd til å si at du var på tur til Oslo da og da? Som igjen kan knyttes opp til at du egentlig befinner deg i utlandet?
Når du endelig har kommet deg til valgt destinasjon, må du riktignok sørge for å ha riktig valuta. Ved å veksle. Etter du har forlatt byen eller stedet du reiser fra kan du ikke bruke noe elektronisk spor som kan røpe hvor du befinner deg. Dette gjelder da spesielt bankkort og mobiltelefon med norsk nummer. Resten av oppholdet ditt i utlandet vil da kun basere seg på bruk av kontanter. Her tjener du penger svart, slik at innrapportering av skatter ikke skjer. Da vil som regel det landet du oppholder deg i sende denne informasjonen til Norske skattemyndigheter.
"Personen" som er igjen i Norge
Likevel om du befinner deg i utlandet, skal du klare å være den samme personen i Norge. Du skal kjøpe maten din på Rema 1000 eller Meny. Du skal ut på byen å drikke, du skal betale husleie, strøm, mobilutgifter og annet. Penger kommer uansett inn på konto månedlig i form av jobben i Norge ikke har behov for fysisk tilstedeværelse. Videre betaler du skatter og avgifter, eneste forskjellen er at du egentlig er i utlandet.
Så hvordan gjøre dette?
Her bør du nok ha noen gode venner du stoler på. Når de går på butikken, så gjør "du" også det. Kompisen din kjøper mat på sitt bankkort, og kjøper en tyggispakke med ønske om uttak med et valgt beløp. Det er nok lurt å ikke la beløpene være de samme hver gang, men gjerne bytte ut tyggispakken med noe annet. Pengene kompisen din tar ut for deg i butikken, legger han til side og venter til du er kommet hjem fra utlandet. Videre sørger du for at kompisen din drar på byen med bankkortet ditt, for å så drikke litt på din regning. Evt. at han betaler deg tilbake når du er kommet hjem i kontanter.
Når du skal betale husleie, strøm og andre regninger sørger du for at de kommer på e-faktura, avtalegiro eller faktura på e-post. Og betaler regningene som vanlig i nettbanken.
Riktignok kan du ikke slutte å få brev i den postkassen du har fysisk utenfor der du egentlig bor i Norge. Så du må ha noen til å hente posten for deg, eller så må du melde midlertidig omadressering. Ved å velge sistnevnte, vil dette kunne by på problemer. Med tanke på at dette kan være et tegn på at du ikke er tilstede der du egentlig bor. Så en god venn må nok trå til nok en gang. Hente posten din, åpne den, og scanne og sende den på e-post.
Hvordan ville dere har løst dette gitte scenarioet? Eller hva ville dere gjort annerledes? Eller hva mer eller mindre burde man ha gjort for å ikke røpe at man er i utlandet.
Riktignok må det finnes en grense hvor manisk man må være. Likevel om kompisen din bruker kortet ditt, kan det likevel være et overvåkingskamera der.