For noen måneder siden ble jeg stoppet av sivilpolitiet midt på svarte natta. Det var ikke en minste antydningen til liv ute utenom oss, verken dyr, fotgjengere eller andre biler. Kun meg, som sto på rødt lys, og sivilpolitiet som kom bak meg da jeg sto på rødt lys.
Jeg fikk grønt lys og rullet avgårde. For å nå destinasjonen min, må jeg enten kjøre 7-8 minutter på noen småveier i spiral inn mot der jeg skulle, eller jeg kunne ta en liten snarvei rett over. Da jeg nettopp hadde fått lappen var jeg usikker på om jeg hadde lov eller ikke, men "alle" andre gjorde det, både kjente og ukjente, midt på dagen så vel som på nattestid. Det dreier seg om et NEDSENKET fortau. Fortauet gikk bortover langs veien jeg kjørte på, og ett sted var fortauet nedsenket til bakkenivå, altså ligner det VELDIG på en innkjørsel. Plenty av plass til en bil i bredden, og bare kjøre en meter så er jeg på andre siden. Da kommer jeg rett over på en annen vei, som jeg har lov å kjøre på. Slik sparer jeg nesten 10 minutter.
Som sagt var jeg skeptisk i begynnelsen, men i flere år har jeg tatt denne veien flere ganger i uken av ren vane. Da sivilpolitiet bak meg slo på blålys og stoppet meg, kunne jeg ikke engang skjønne at jeg hadde gjort noe galt. Den svært unge politimannen, kanskje bare et-par-og-tyve, kom bort til ruten og viste meg politiskiltet, og jeg åpnet døren. Han spør; "er dette lovlig kjøring da?!" med meget krass tone, typisk for en som er ny i tjenesten og vil vise sin innsats. Men nå skal jeg ikke dømme. Jeg spurte høflig "har jeg gjort noe galt?", så sa han med enda krassere stemme; "Du kjører over fortauet! Du KJØRER over fortauet!!!" så var jeg litt tankeløs, og sa "Aah, ja, sorry, beklager, det er en gammel vane, gjør det hver gang". Han ga meg i alle fall et meget stygt blikk, og begynte å samle inn førerkort og vognkort og skrive i foreleggsheftet sitt. Den veien vi da sto på, er for så vidt også ganske tvilsom, men der vet jeg at jeg har lov å kjøre, men det virker ikke nødvendigvis slik.
Politimannen kom tilbake til bilen min og spurte meg, litt mer avslappet denne gang: "Har du lov til å kjøre der?" og siktet til fortauet/innkjørselen. "Nei", sa jeg flatt og beklagende, nok en gang uten å tenke meg om. "Nei, og har du lov å kjøre her?!" spør han. "Ehm ... ja, her har jeg da lov å kjøre", sier jeg, og han kremter frem et lite "hm", før han går bort fra bilen min. 5-6 minutter senere returnerer politimannen, og sier "Ja okei, men DER borte hadde du ikke lov å kjøre ... ?" konkluderer han, men likevel tydelig usikker. Jeg nikket meg enig, og han dykket nok en gang ned i foreleggsheftet sitt og begynte å lese av bøtesatser og tabeller. Jeg endte opp med en bot på 3200,- for å kjøre over fortauet, og vedtok denne på stedet.
Boten er betalt for lenge siden, så den er det vel lite å gjøre med, men hva med en annen gang? Hvis jeg er usikker på om jeg har gjort noe galt eller ikke, hvem kan jeg spørre? Jeg er langt fra garantert å få noe ærlig og korrekt svar av politimannen, men samtidig så sa han at hvis jeg ikke godtok boten, så anmeldte de meg, slik at jeg må betale rettsgebyr i tillegg til boten jeg helt sikkert blir idømt på nytt. Klart jeg ikke vil dette når jeg er så usikker som jeg er. Er i alle fall ferdig med denne saken for lenge siden. Men jeg har tenkt litt på denne boten nå i det siste.
For det første. Det er ingen som helst skilting. Verken om at det er forbudt eller tillatt. Jeg ser egentlig ingen grunn til at det skulle være ulovlig å kjøre inn der jeg kjørte inn, selv om det virker som et unaturlig sted å kjøre inn. Hvem kan jeg henvende meg til for å finne ut om det er lov eller ikke? Det var som sagt et nedsenket fortau med god plass til en bil i bredden, ser ut som en innkjørsel. Fortauet er kun en meter bredt og vips er man på helt klart lovlig vei igjen.
For det andre. Politimannen var østlandsk, og ikke her fra Bergen. Han var tydelig usikker på flere ting, blant annet kjøremønster, og til og med det å skrive ut boten. Han fomlet voldsomt. Dessuten hisset han seg voldsomt opp, selv om jeg var svært rolig og la meg egentlig så langflat som jeg kunne gjort. Jeg var ydmyk og beklagende og tok skylden og samarbeidet fint, mens han sto og skjelte meg ut, rett opp i ansiktet. Ikke at jeg fant det verken støtende eller provoserende, men jeg mener at han var svært overivrig. Ganske sikker på at han er nyutskrevet fra politihøyskolen. Han hadde med seg en dame i bilen som så langt mer erfaren ut, men hun sto bare ved sivilbilen helt taus og bare observerte og sa ingenting, unntatt da jeg stilte henne et spørsmål mens politimannen sprang rundt omkring i kvartalet og letet etter skilt. Jeg la meg egentlig flat bare fordi denne urutinerte politimannen fortalte meg at jeg hadde gjort noe galt. Dårlig av meg å være så passiv, det er jeg klar over, men kunne jeg gjort noe annerledes?
For det tredje. Jeg vet egentlig ikke hva det tredje er. Føler egentlig at jeg godtok denne boten altfor lett, særlig når jeg nå føler meg usikker på om den var riktig i det hele tatt. Det jeg egentlig lurer på er hvor jeg skal henvende meg for å få klarhet i hva som er tillatt og ikke. Og er det mulig å ikke vedta boten, fordi man er usikker på om man har gjort noe galt i det hele tatt, og deretter få klarhet i det og vedta den senere, uten rettssak, eller det slik at vedtar jeg den ikke så får jeg rettsgebyr klistret på meg med en gang, så er eneste løsning altså å gamble på om du har rett eller ikke?
Mulig det kommer flere spørsmål, for det er merkelig nok enda flere tanker som surrer rundt her og ikke har kommet ut. Dette innlegget ble sikkert mye lengre enn nødvendig, men av en eller annen merkelig grunn skrev jeg så masse før jeg ga meg. Håper noen gidder å ta seg tid til å lese, og kommentere dersom de vet noe.
Takk!
Jeg fikk grønt lys og rullet avgårde. For å nå destinasjonen min, må jeg enten kjøre 7-8 minutter på noen småveier i spiral inn mot der jeg skulle, eller jeg kunne ta en liten snarvei rett over. Da jeg nettopp hadde fått lappen var jeg usikker på om jeg hadde lov eller ikke, men "alle" andre gjorde det, både kjente og ukjente, midt på dagen så vel som på nattestid. Det dreier seg om et NEDSENKET fortau. Fortauet gikk bortover langs veien jeg kjørte på, og ett sted var fortauet nedsenket til bakkenivå, altså ligner det VELDIG på en innkjørsel. Plenty av plass til en bil i bredden, og bare kjøre en meter så er jeg på andre siden. Da kommer jeg rett over på en annen vei, som jeg har lov å kjøre på. Slik sparer jeg nesten 10 minutter.
Som sagt var jeg skeptisk i begynnelsen, men i flere år har jeg tatt denne veien flere ganger i uken av ren vane. Da sivilpolitiet bak meg slo på blålys og stoppet meg, kunne jeg ikke engang skjønne at jeg hadde gjort noe galt. Den svært unge politimannen, kanskje bare et-par-og-tyve, kom bort til ruten og viste meg politiskiltet, og jeg åpnet døren. Han spør; "er dette lovlig kjøring da?!" med meget krass tone, typisk for en som er ny i tjenesten og vil vise sin innsats. Men nå skal jeg ikke dømme. Jeg spurte høflig "har jeg gjort noe galt?", så sa han med enda krassere stemme; "Du kjører over fortauet! Du KJØRER over fortauet!!!" så var jeg litt tankeløs, og sa "Aah, ja, sorry, beklager, det er en gammel vane, gjør det hver gang". Han ga meg i alle fall et meget stygt blikk, og begynte å samle inn førerkort og vognkort og skrive i foreleggsheftet sitt. Den veien vi da sto på, er for så vidt også ganske tvilsom, men der vet jeg at jeg har lov å kjøre, men det virker ikke nødvendigvis slik.
Politimannen kom tilbake til bilen min og spurte meg, litt mer avslappet denne gang: "Har du lov til å kjøre der?" og siktet til fortauet/innkjørselen. "Nei", sa jeg flatt og beklagende, nok en gang uten å tenke meg om. "Nei, og har du lov å kjøre her?!" spør han. "Ehm ... ja, her har jeg da lov å kjøre", sier jeg, og han kremter frem et lite "hm", før han går bort fra bilen min. 5-6 minutter senere returnerer politimannen, og sier "Ja okei, men DER borte hadde du ikke lov å kjøre ... ?" konkluderer han, men likevel tydelig usikker. Jeg nikket meg enig, og han dykket nok en gang ned i foreleggsheftet sitt og begynte å lese av bøtesatser og tabeller. Jeg endte opp med en bot på 3200,- for å kjøre over fortauet, og vedtok denne på stedet.
Boten er betalt for lenge siden, så den er det vel lite å gjøre med, men hva med en annen gang? Hvis jeg er usikker på om jeg har gjort noe galt eller ikke, hvem kan jeg spørre? Jeg er langt fra garantert å få noe ærlig og korrekt svar av politimannen, men samtidig så sa han at hvis jeg ikke godtok boten, så anmeldte de meg, slik at jeg må betale rettsgebyr i tillegg til boten jeg helt sikkert blir idømt på nytt. Klart jeg ikke vil dette når jeg er så usikker som jeg er. Er i alle fall ferdig med denne saken for lenge siden. Men jeg har tenkt litt på denne boten nå i det siste.
For det første. Det er ingen som helst skilting. Verken om at det er forbudt eller tillatt. Jeg ser egentlig ingen grunn til at det skulle være ulovlig å kjøre inn der jeg kjørte inn, selv om det virker som et unaturlig sted å kjøre inn. Hvem kan jeg henvende meg til for å finne ut om det er lov eller ikke? Det var som sagt et nedsenket fortau med god plass til en bil i bredden, ser ut som en innkjørsel. Fortauet er kun en meter bredt og vips er man på helt klart lovlig vei igjen.
For det andre. Politimannen var østlandsk, og ikke her fra Bergen. Han var tydelig usikker på flere ting, blant annet kjøremønster, og til og med det å skrive ut boten. Han fomlet voldsomt. Dessuten hisset han seg voldsomt opp, selv om jeg var svært rolig og la meg egentlig så langflat som jeg kunne gjort. Jeg var ydmyk og beklagende og tok skylden og samarbeidet fint, mens han sto og skjelte meg ut, rett opp i ansiktet. Ikke at jeg fant det verken støtende eller provoserende, men jeg mener at han var svært overivrig. Ganske sikker på at han er nyutskrevet fra politihøyskolen. Han hadde med seg en dame i bilen som så langt mer erfaren ut, men hun sto bare ved sivilbilen helt taus og bare observerte og sa ingenting, unntatt da jeg stilte henne et spørsmål mens politimannen sprang rundt omkring i kvartalet og letet etter skilt. Jeg la meg egentlig flat bare fordi denne urutinerte politimannen fortalte meg at jeg hadde gjort noe galt. Dårlig av meg å være så passiv, det er jeg klar over, men kunne jeg gjort noe annerledes?
For det tredje. Jeg vet egentlig ikke hva det tredje er. Føler egentlig at jeg godtok denne boten altfor lett, særlig når jeg nå føler meg usikker på om den var riktig i det hele tatt. Det jeg egentlig lurer på er hvor jeg skal henvende meg for å få klarhet i hva som er tillatt og ikke. Og er det mulig å ikke vedta boten, fordi man er usikker på om man har gjort noe galt i det hele tatt, og deretter få klarhet i det og vedta den senere, uten rettssak, eller det slik at vedtar jeg den ikke så får jeg rettsgebyr klistret på meg med en gang, så er eneste løsning altså å gamble på om du har rett eller ikke?
Mulig det kommer flere spørsmål, for det er merkelig nok enda flere tanker som surrer rundt her og ikke har kommet ut. Dette innlegget ble sikkert mye lengre enn nødvendig, men av en eller annen merkelig grunn skrev jeg så masse før jeg ga meg. Håper noen gidder å ta seg tid til å lese, og kommentere dersom de vet noe.
Takk!
