Jepp, det har seg slik at for 1times tid siden, ble jeg stoppet av poltiet med en kompis bakpå;
Vi har vært på en fest, han er lettere beruset, jeg har ikke drukket noe. Vi skal videre på et nach, men fikk ikke sjåfør, så det endte med at jeg skulle kjøre han.
Så, vi setter i gang, jeg har trimmet moped, vi kjører fra huset, og ut i en rundkjøring, rett foran en politibil. Jeg hiver meg på hjul gjennom rundtkjøringa og videre inn i en blindgate, og stopper for å slippe av kameraten min, som løper. I uvisshet om de hadde sett skiltet mitt eller ikke, valgte jeg å stå stille å vente på de.
Politibilen ruller opp bak meg, og jeg sier høflig " god kveld" I neste øyeblikk kommer krasse spørsmål hamrende: " Hva slags idiot er du, som kjører med to stykker bakpå?!" jeg konstaterte at, nei, jeg hadde ikke noen bakpå. (jeg er lite keen på å inrømme noe som helst på dette tidspunktet.)
" vi er tre tjenestemenn, som så deg, og jeg ser ingen andre mopeder her?!?!"
jeg svarer som *sant* er, " jeg hadde ingen bakpå, og det er jo heller ingen andre her?"
Politimannen blir da enda større i kjeften, og iløpet av samtalen har jeg gjentatte ganger fått ord som idiot og tulling slengt i trynet av offentlig tjenestemann, som skal tøffe seg.
Det hele ender med at jeg får to valg: jeg kan godta et forelegg...jeg spør om hva det kommer på, men han vil ikke svare.
Eller jeg kan gå rettens vei, han legger ut om saksomkostninger og rulleblad, i tilleg til boten.
Det hele ender med at jeg såvidt får lov til å snakke med min mor uten å blir overvåket, men politimannen ringer på min telefon, for å forsikre seg om at jeg ikke ringer kompisen min.
Etter en samtale med mor, spør jeg igjen hva et eventuelt forelegg kommer på, og understreker at jeg ikke inrømmer noe som helst foreløpig.
Det hele ender med at jeg blir snakket til å godta forelegget.
Da historien er fortalt.
Hva gjør man i en sånn situasjon?
Man er 17 år, har purkenoia, kjører trimmet moped med kompis bakpå og skjelver som et skyldig aspeløv når man tar frem fører og vognkort.
Ville politiet fått medhold i denne saken i retten? ( Jeg regner med et rungende ja, men vil være sikker.)
Har de noe som helst grunnlag til å svare frekt og kalle meg ting, når jeg ikke legger meg langflat og isteden prøver å huske det jeg har lest ang. rettigheter?
Kan de bruke alt jeg sier imot meg, selv om jeg understreker at jeg ikke innrømmer noenting? har det i det heletatt noe for seg å si det?
Dette er da den "harde" typen politi, de kaller deg navn, er strenge og sure, og kikker stygt på deg.
Hva tenker dere om denne typen politi i motsetning til de myke, som er snille, forståelsesfulle, og som iallefall jeg føler at jeg lærer en mye større lekse av.
Beklager eventuelle vegger med tekst, srikveleifer og usammenhengede historier, det er seint
Vi har vært på en fest, han er lettere beruset, jeg har ikke drukket noe. Vi skal videre på et nach, men fikk ikke sjåfør, så det endte med at jeg skulle kjøre han.
Så, vi setter i gang, jeg har trimmet moped, vi kjører fra huset, og ut i en rundkjøring, rett foran en politibil. Jeg hiver meg på hjul gjennom rundtkjøringa og videre inn i en blindgate, og stopper for å slippe av kameraten min, som løper. I uvisshet om de hadde sett skiltet mitt eller ikke, valgte jeg å stå stille å vente på de.
Politibilen ruller opp bak meg, og jeg sier høflig " god kveld" I neste øyeblikk kommer krasse spørsmål hamrende: " Hva slags idiot er du, som kjører med to stykker bakpå?!" jeg konstaterte at, nei, jeg hadde ikke noen bakpå. (jeg er lite keen på å inrømme noe som helst på dette tidspunktet.)
" vi er tre tjenestemenn, som så deg, og jeg ser ingen andre mopeder her?!?!"
jeg svarer som *sant* er, " jeg hadde ingen bakpå, og det er jo heller ingen andre her?"
Politimannen blir da enda større i kjeften, og iløpet av samtalen har jeg gjentatte ganger fått ord som idiot og tulling slengt i trynet av offentlig tjenestemann, som skal tøffe seg.
Det hele ender med at jeg får to valg: jeg kan godta et forelegg...jeg spør om hva det kommer på, men han vil ikke svare.
Eller jeg kan gå rettens vei, han legger ut om saksomkostninger og rulleblad, i tilleg til boten.
Det hele ender med at jeg såvidt får lov til å snakke med min mor uten å blir overvåket, men politimannen ringer på min telefon, for å forsikre seg om at jeg ikke ringer kompisen min.
Etter en samtale med mor, spør jeg igjen hva et eventuelt forelegg kommer på, og understreker at jeg ikke inrømmer noe som helst foreløpig.
Det hele ender med at jeg blir snakket til å godta forelegget.
Da historien er fortalt.
Hva gjør man i en sånn situasjon?
Man er 17 år, har purkenoia, kjører trimmet moped med kompis bakpå og skjelver som et skyldig aspeløv når man tar frem fører og vognkort.
Ville politiet fått medhold i denne saken i retten? ( Jeg regner med et rungende ja, men vil være sikker.)
Har de noe som helst grunnlag til å svare frekt og kalle meg ting, når jeg ikke legger meg langflat og isteden prøver å huske det jeg har lest ang. rettigheter?
Kan de bruke alt jeg sier imot meg, selv om jeg understreker at jeg ikke innrømmer noenting? har det i det heletatt noe for seg å si det?
Dette er da den "harde" typen politi, de kaller deg navn, er strenge og sure, og kikker stygt på deg.
Hva tenker dere om denne typen politi i motsetning til de myke, som er snille, forståelsesfulle, og som iallefall jeg føler at jeg lærer en mye større lekse av.
Beklager eventuelle vegger med tekst, srikveleifer og usammenhengede historier, det er seint