Sitat av
Skullcrack
Sant, sant, men fortsatt er det da folk som bestemmer over folk... bare et utopia det at alle har 100% frihet...
på det grunnlaget, hvis majoriteten som da sitter ved makten ikke ønsker at dette skal være lovlig, så får de nok viljen sin, om ikke stående, så hvertfall midlertidig, så... ja... Vi lever ikke i en logisk og objektiv verden, ergo blir ikke regler basert kun på objektive og logiske synsvinkler...
Jo, men husk at forbud og påbud over tid påvirker kulturen.
Alle mennesker jeg kjenner er lagret i hodet mitt med ulike merkelapper etter hva som er typisk for dem. Mange av dem er homofile, men ingen av dem har
det som identifiserende merkelapp - hvis jeg skulle valgt ut en typisk ting som karakteriserer ei av de jeg kjenner, så ville det være hennes gudommelige pianoferdigheter eller irriterende latter eller noe slikt, ikke det faktum at hun bor sammen med ei annen jente. Det er like unaturlig å tenke på folk som homofile som det er å tenke på dem som hetero: du vet at de er det, men du tenker ikke over det. Slik er det med alle som blir kjent med homofile mennesker; man blir kjent med mennesket, ikke legningen. Noe annet ville jo også være absurd!
Dessverre er det en del som av ulike årsaker aldri bli kjent med homofile mennesker, og således ekskluderer en signifikant prosentandel av verdens befolkning fra sin bekjentskapskrets. Disse vil dermed kun se legningen og handle deretter. Da får man i beste fall utsagn av typen "Har ikke noe imot homofili, men det er ekkelt, og hvis jeg se det blir jeg kvalm. De kan holde seg i skinnet eller holde seg hjemme". I verste fall gir folk uttrykk for at de ønsker dem henrettet av religiøse årsaker, slik som Baaaamse ga uttrykk for i en annen
tråd og dermed fremprovoserte denne.
Her kommer poenget: hvis homofili er forbudt, så holder de normale, homofile menneskene seg hjemme. Da får ingen mulighet til å bli kjent med dem, og alle fordommene kan opprettholdes. De eneste man ser er "ekstremistene" som står på barrikadene. Disse er det ofte vanskelig å identifiosere seg med og lettere å mislike. Sosiale sanksjoner og vold blir mer akseptert mot dem som gruppe, fordi "alle" er enige om at de er ekle og teite. Og homsene sjøl blir enden enda mer, tja, "radikaliserte", eller så gjemmer de seg langt inne i skapene sine - vanlig menneskelig adferd. Hvis man derimot
tvinges til å akseptere dem, i alle fall formelt, hvis diskriminering og hatkriminalitet blir slått hardt ned på - da er plutselig den vanligste negative reaksjonen man kan møte dem med milde sosiale sanksjoner som svak mobbing, ignorering og utskjelling. Under slike forhold blir det mer aktuelt å møte motparten med argumenter og åpenhet. Ekstremhomsene trenger ikke være like ekstreme og flere av den forsiktigere typen kryper frem frem fra mørket. Folk omgås dem på jobben, for det blir plutselig mulig å være både åpen om sin legning
og i fast jobb! Og da begynner folk å innse at de faktisk er helt normale mennesker, utrolig nok. Kanskje gjør de unevnelige ting med hverandre på soverommene, men når sant skal sies - det er det mange heteroer som gjør også!
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_paraphilias
Dette er ganske typisk på et overordnet plan; på 60-tallet var "alle" hvite i sørstatene for segregering og Ku Klux Klan herjet og myrdet. På 90-tallet var det svært få som husket hva som egentlig var bakgrunnen for alt bråket; det fremstod som fjernt og surrealistisk.
Disse holdningene hadde ikke endret seg på egen hånd! Jeg er motsander av tvang, men når folk får det for seg at deres egen frihet er verdt mer enn andres, så trenger de en oppvekker. Hvis disse holdningene er utbredt i samfunnet, så kan en slik oppvekker kun gis via politiske avgjørelser som blir håndhevet med makt. I en periode.
Derfor er det veldig viktig at man passer på å ha et diskrimineringsvern som blir håndhevet, for da kan vi kanskje håpe at paragrafene blir overfløde om en generasjon eller to.