Var faktisk på første møte når jeg var 19 men da satt jeg der bedugget så det telles ikke.
Så igår var jeg på mitt første møte for min del.
Jeg vokse opp med rusmisbruker familie og har blitt med på konventer siden jeg var liten - men først nå var det min tur til å dra dit for min egen del.
Rus skulle bare være gøy. Men med alderen og dårlig suksess for å bli frisk fra tung psykisk helse så ble jeg mer og mer lignende min far. Det er jeg livredd for.
Det har alltid handlet om rus i livet mitt - bokstaveligtalt fra da jeg ble født, mor ruser seg og mister meg i alder av 2 år. Heroinist far som jeg alltid prøvde å redde. Tilbakefall hos stefar og selvmord av overdose av min kjære onkel.
Uten å skrive en bibel for å nevne alt så sier jeg bare at -Det har ALLTID handlet om rus.
Med alderen har tanken om å slippe taket og la det spise meg opp, blitt sterk. Årevis med psykiatri, skam over handlinger og håpløshet over å aldri helt finne livsgleden.
Igår var første møte og jeg følte meg så liten men samtidig så ivaretatt.
Neste gang får jeg sponsor og starter 12 trinns plan.
Og dette er ikke en «skal prøve litt og så smelle tilbake igjen» type post. Jeg er nemlig klar over at jeg er så ung at jeg kan snu det rundt med «minimale» skader på hjernen og annet.
Ser frem til å bruke tid med andre gode mennesker som ønsker å lage livsglede.
Lurer ofte på hvordan det er å leve uten tung bagasje. Hva gjør folk, hva tenker folk, hvor er folk.
Hva er det som gjør folk glade
Jeg vil ikke være dramatisk, har bare litt tanker og spørsmål.
Lag deg en fin torsdag, folkens.
Så igår var jeg på mitt første møte for min del.
Jeg vokse opp med rusmisbruker familie og har blitt med på konventer siden jeg var liten - men først nå var det min tur til å dra dit for min egen del.
Rus skulle bare være gøy. Men med alderen og dårlig suksess for å bli frisk fra tung psykisk helse så ble jeg mer og mer lignende min far. Det er jeg livredd for.
Det har alltid handlet om rus i livet mitt - bokstaveligtalt fra da jeg ble født, mor ruser seg og mister meg i alder av 2 år. Heroinist far som jeg alltid prøvde å redde. Tilbakefall hos stefar og selvmord av overdose av min kjære onkel.
Uten å skrive en bibel for å nevne alt så sier jeg bare at -Det har ALLTID handlet om rus.
Med alderen har tanken om å slippe taket og la det spise meg opp, blitt sterk. Årevis med psykiatri, skam over handlinger og håpløshet over å aldri helt finne livsgleden.
Igår var første møte og jeg følte meg så liten men samtidig så ivaretatt.
Neste gang får jeg sponsor og starter 12 trinns plan.
Og dette er ikke en «skal prøve litt og så smelle tilbake igjen» type post. Jeg er nemlig klar over at jeg er så ung at jeg kan snu det rundt med «minimale» skader på hjernen og annet.
Ser frem til å bruke tid med andre gode mennesker som ønsker å lage livsglede.
Lurer ofte på hvordan det er å leve uten tung bagasje. Hva gjør folk, hva tenker folk, hvor er folk.
Hva er det som gjør folk glade
Jeg vil ikke være dramatisk, har bare litt tanker og spørsmål.
Lag deg en fin torsdag, folkens.