Ja det er så tydelig du man få det

Det er jeg helt enig i, kontrasten er enorm og jeg er helt imot dette. Hva ville du gjort i min situasjon. Hva ville du gjort om du var i noe sko?

Jeg er aldri sint. Aldri vold deretter. Jeg har følge med en vanvittig strekk aggressiv personlighet derimot.jeg lese det du linket oppe tråden

Det hjalp ikke en dritt for meg. Sikkert fordi jeg ikke har adhd

Hverken stein eller skyhøy som det her sier. Hvorfor er det at humør kan endre seg så veldig rart for deg? Du sier du trekker deg unna visse situasjoner, det gjør jeg aldri kanskje mest for underholdning. Jeg ser aldri noe i forkant og tar det som det kommer

Forbannet på deg? Det har jeg ikke vært men ubehagelig i Mellingen du sendte meg, så ja der er du inne på sporet. Jeg var aldri sint og det var du som startet det hele, jeg ville aldri brukt tid på å sende det du gjorde.

Hva fikk du egentlig ut av dette? Og det er ingen teori som du selv sier, heller bevisst raseri.

Spørsmålet er vel heller hva får du ut av dette? Jeg tror du underholdes av oppmerksomheten og troller oss.

Det er veldig tydelig du er en manipulerende passiv-aggressiv fyr, det er nesten komisk når det skinner igjennom: som å påstå Astro Man driver med hersketeknikker når I grunn forteller hvordan du faktisk oppfører deg på forumet.

Om du ikke er enig i den observasjonen, så kan jeg bekrefte igjen: Det er slik vi oppfatter deg og det er det bare DU som kan endre.

Det er kanskje roten i problemet? Du har ikke evnene til å analysere nyanser i menneskelige interaksjoner og bør virkelig innse at det vi sier er objektiv informasjon, ingen hersketeknikk.
Si ja til sinnemestringskurs, ta innover deg at diagnosene du har fått ikke er tull og at evt behandling vil få deg til å lære ting om menneskelig interaksjon som du ikke visste om fra før.

Dette skal jeg ikke benekte i en så stor grad jeg vanligvis ville gjort. Jeg er ikke et manipulerende gaslighting individ så Heer bommer du litt. Jeg er forøvrig enig i det andre du skriver. Jeg håper vi er enige her?manipulatorer nederst av stigen når det kommer til human oppførsel. Diagnosene jeg har fått beskriver ikke meg som person det er bare en sammensetning bokstaver som jeg ønsker fjernet. Ute av betydning og heller ikke relevant

Jeg lurer derimot på om jeg visker ut npd eller aspd først for å dit jeg vil å ta en master/phd

Når det er 'alle andre' sin feil hele tiden, så forteller min livserfaring meg at det kanskje er på tide å rette et kritisk blikk på seg selv i stedet for 'alle andre'

Et lite visdomsord å ta med seg..

Du skal ikke kimse av folk som har levd et langt og hardt liv. Det ligger mye livserfaring bak det mange her skriver til deg, men du bare avfeier det.
Du skriver selv at folk lider på grunn av deg.
Da må du snart innse at du har problemer og gjøre noe med de.

I stedet for å bruke masse energi på å kjempe mot diagnoser som tydelig er riktige, og å skylde på alle andre så må du steppe opp og ta ansvar for deg selv og hva du påfører andre.

På tide å manne seg opp og ta eierskap i eget liv og gjøre noe med deg selv.
Først må du innse det, så må du ville gjøre noe med det.

Om du ikke bare troller da, det kan virke som en plausibel forklaring etter hvert som du legger ut tråd etter
tråd.
Ingen gidder svare deg etterhvert om du bare fnyser av det folk skriver til deg.

Jeg kunne forklart deg at måten du reagerer på i denne og andre tråder er nøyaktig hvorfor, men meh.

Ja jeg tror det

Ja a jeg tror det. Jeg sliter med dyssosislal og bipolar lidelser så jeg har noe noe å å slite mef

Jeg har det samme problemet. Har ødelagt alt fra elektronikk til vegger og skap. Også gjort verre ting jeg ikke vil snakke om her. Grenser nesten til selvskading noen ganger, det er så jævla digg å føle det "klipe" i huden om knokene når man slår. Jeg har ikke fått en dritt ut av å snakke om dette noen steder, men kanskje du har bedre hell. Derimot vil jeg heller si at både meditasjon og boksesekk har hjulpet masse. Meditasjon fordi det på kort sikt gjør det lettere for meg å ta "et steg tilbake" mentalt slik at man kan observere seg selv og stoppe før man starter. Boksesekken som åpenbar ventil. Lykke til, oppdater gjerne tråden senere. Kanskje du kan komme med opplevelser som kan bedre meg også

Addendum: det skulle finnes et eller annet tilbud nå, jeg husker ikke navnet. Konseptet var hvertfall at du får et 'throwaway rom' du kan gå berserk i. Knuse hele inventaret og så rydder de vel sikkert og setter opp til neste mann. Noen som vet hva det heter?

Om du mener det ikke er et problem at du fucker opp livene til familien din og de rundt deg, så ikke bare har du et problem da er du et problem.
For de rundt deg. Og det pleier for de fleste av oss å bety at vi vil endre adferd av den grunn
Da setter du deg selv foran andre på en måte som tilsier at diagnosene som er satt på deg mest sannsynlig er helt riktig.
For folk rundt deg sin skyld, ta imot hjelp!

Jeg har slitt med Borderline i 15 år, (emosjonelt ustabil), og vet godt hvordan det er å ha et sinne som ødelegger forhold til andre, og ikke bare ditt syn på deg selv. Spesielt hvis du er en person som egentlig ikke ønsker å være sånn.

Om du trenger det eller ikke kan nok ingen av oss si da vi ikke vet hvordan du er, men det vanskeligste noen med sinneproblemer kan gjøre er å gå inn i seg selv og se at man faktisk kanskje ikke er et så greit menneske. Og det er okei, for det er alltids plass til å forbedre seg.

Har du sinne problemer, selv om de kanskje ikke er voldelige, så er det første man bør gjøre å lære seg å se ting fra andre sitt perspektiv, ikke hoppe direkte til verste utfall av ting man får høre og heller gå unna litt. Det å se ting fra andre sitt perspektiv og ikke hoppe til verste utfall/ta ting veldig personlig eller ut av kontekst er kanskje noe av de Vanskeligste en kan gjøre som individ, men det er utrolig belønnende hvis man klarer det.

Det tok meg 5 år å komme over mine problemer, av og til sliter jeg fortsatt. Men det er mest at jeg er sint på meg selv enn noen andre.


Ville du ha laget denne tråden hvis du virkelig var A-Okey da?
Mitt vendtepunkt for å kunne tilgi meg selv litt og se fremover var når jeg ble med i gruppesamtaler med andre likesinnede og fikk høre hvor like mange av oss faktisk er.

Det er ingen skam å slite med noe, men det første steget er å selv kunne se at noe er på ferde.

Ja og det kan dokumenteres. På sykehus så får man ikke stort annet, så boller har det blitt, tilnærmet som en torturform

Og det er det jeg gjør, og har blitt gjort

Jeg har ikke borderline, men noe som er semi-relatert. Kanskje en mørkere type av det du beskriver selvom jeg ikke kan være forenelig eller akseptere dette. Borderline er ikke alvorlig med mindre man dreper noen eller tar livet av deg selv.

Likevel så er det du skriver interessant og noe jeg burde praktisere eller ta til meg for personlig vekst og en endring av personlighet. Jeg er usedvanlig hyggelig og ivaretagende av mine verdier, jeg har aldri vært ustabil, slem eller voldelig, da naturligvis med noen få episoder som faller oss alle naturlig

Dette gjør vi alle i varierende karakter. Er din samvittighet klar og uten feil? Nei, du som meg og jeg som deg har gjort feil. Feilfrihet er et ikon eller bilde av en selv eller personlig renhet der du tolker personlighet flawless, en gruppe jeg forener meg med og i

Nei du tar feil. Ikke kan bli, men heller er episk. Ta deg en time eller to og kom tilbake med grunnet problemstilling, så skal du se at jeg har en naturlig respons over hva denne tråden handler om

Oh hvilken hjelp er det? Rettskrivnings-kurs for voksne?

Jeg har en slik mørk personlighet slik du beskriver inni meg. Men jeg snakker aldri om det. Det oppsto i en mellomgangsfase når jeg gikk i 5. klasse.

Folk tror ikke at jeg er psykopat, men jeg nekter å tro at folk ikke merker noen sære trekk med meg i ny og ne. Jeg er alltid ærlig om at jeg ikke ser på megselv som en god person. Jeg tror på moral relativitet, men jeg bruker det ikke for å unnskylde meg selv. Jeg tror bare genuint at jeg ivaretar mine interesser først, og har lært å akseptere at jeg kun kjenner på kunstig bekymring på vegne av andre. Eneste unntaket jeg har er dama.

Jeg prøver det beste jeg kan og så langt jeg orker å delta i ordinær menneskehet. Men du vet best av alle om at du lever ditt liv på dine vilkår. Og det er helt fair.

Jeg tror du er litt uheldig med måten du legger deg frem på, for du fremstår åpenbart som en person som har klare antisosiale / psykopatiske trekk. Og det beste råd jeg kan gi deg er å ikke prøve å måle deg opp mot resten av menneskeheten. Lev for deg selv.

Det inntrykket jeg sitter igjen med, er at du er klar over at det er en del ting med deg selv som gjør deg annerledes enn andre, men at du tar det veldig personlig når folk peker ut at det du sier er antisosialt. Til tross for alt peset du får, så står du fortsatt sta mot motvind, og det virker for meg til at det er et behov for aksept og anerkjennelse for at du også er en del av samfunnet, til tross for dine antisosiale tendenser. Jeg tror du vil være i stand til å maskere det antisosiale hvis du innser at du alltid kommer til å ha en eksistensiell utilhørighet som forsterkes hvis du prøver å få en aksept. Det er ikke din feil at andre ikke liker det du sier, men det er ikke deres feil heller at de ikke klarer å svelge det du sier. Du er mer unik enn andre. Se på det som en forbannelse blandet i en velsignelse.

Husk at alle oppfinnere og vitenskapsmenn igjennom årene har vært mentalt avvikende, og at du kan leve et rikt indre og ytre liv, ut ifra hva du velger å gjøre med livet ditt.

For meg så er du både antisosial og normal samtidig. Har det egentlig så mye å si hva jeg synes om deg?

Å leve med de personlighetstrekkene du har er ikke lett, men du virker til å ha en selvinnsikt som er delvis, men ikke fullstendig oppbygget enda. Du vil nok aldri klare å få anerkjennelse for selvinnsikt i livet ditt, for en del av byrden du bærer på innebærer at du aldri må åpne denne pandoras boksen for andre.

Husk også at det bare er en diagnose. Du står fri til å gjøre mer research, f.eks høre på noen youtube videoer i bakgrunnen om diagnosene dine. Men du er herre i eget liv, og velger å tro på hva du vil.

Lykke til TS.