Når mamma var på min alder, 23 år. Kjøpte hun sin første leilighet. Den gangen hadde hun en vanlig jobb i Telenor kundeservice. Ingen utdannelse overhodet. Hun tjente rundt 300.000kr i året. Leiligheten hun kjøpte, som var i Oslo, kostet 500.000kr.
Jeg er 23 år nå, og har en jobb som heller ikke krever utdannelse. Jeg ville tjent ca 400.000kr om jeg hadde jobbet fulltid. Noe som igrunn er godt betalt uten utdannelse. Men jeg kan ikke kjøpe meg min egen leilighet, eller, jeg kan, men jeg vil ikke fordi samme leilighet i samme strøk, koster idag 2.5 millioner kroner.
De siste 20 årene har lønningen steget 60%. Mens boligprisene har steget 400%. Opptil 500% i Oslo.
Hvordan ser fremtiden ut for min generasjon? Det er vel egentlig det jeg lurer på. Sånn jeg ser det kommer vi alle til å bli rævkjørt av gjeld vi aldri kommer til å klare å betale ned. Vi kommer aldri til å eie noe som er helt vårt. Med mindre man har ressurssterke foreldre som kan hjelpe til.
Ikke nok med det, men for å få en jobb idag som er godt betalt, er utdannelse helt nødvendig, høgskole utdannelse finansiert av lånekassa. Ikke fordi det koster penger å gå på skole, men fordi det er hinsides dyrt å leie. Noe som resulterer i enda mer gjeld.
"Det er ikke en menneskerett å bo i byen" hører jeg noen har sagt i avisene. Jeg er oppvokst i Oslo, har alle venner og familie her, Oslo er min by. Jeg har prøvd å bo andre steder, men Oslo er det eneste stedet jeg føler meg hjemme.
Jeg har ikke lyst til å ende opp med millioner av kroner i gjeld, på en gjennomsnittlig lønning. Uten mulighet for å betale ned gjelden. Men det ser ut som at det blir slik for mange av mine venner, og meg.
Så, hvordan ser dere for dere at fremtiden blir, økonomisk sett, for oss som er rundt 20 idag?
Mulig dette ble litt rotere forklart, jeg fikk bare ikke sove fordi jeg lå å tenkte på det. For de som måtte lure på hvorfor jeg skal sove nå, så jobber jeg natt.
Jeg er 23 år nå, og har en jobb som heller ikke krever utdannelse. Jeg ville tjent ca 400.000kr om jeg hadde jobbet fulltid. Noe som igrunn er godt betalt uten utdannelse. Men jeg kan ikke kjøpe meg min egen leilighet, eller, jeg kan, men jeg vil ikke fordi samme leilighet i samme strøk, koster idag 2.5 millioner kroner.
De siste 20 årene har lønningen steget 60%. Mens boligprisene har steget 400%. Opptil 500% i Oslo.
Hvordan ser fremtiden ut for min generasjon? Det er vel egentlig det jeg lurer på. Sånn jeg ser det kommer vi alle til å bli rævkjørt av gjeld vi aldri kommer til å klare å betale ned. Vi kommer aldri til å eie noe som er helt vårt. Med mindre man har ressurssterke foreldre som kan hjelpe til.
Ikke nok med det, men for å få en jobb idag som er godt betalt, er utdannelse helt nødvendig, høgskole utdannelse finansiert av lånekassa. Ikke fordi det koster penger å gå på skole, men fordi det er hinsides dyrt å leie. Noe som resulterer i enda mer gjeld.
"Det er ikke en menneskerett å bo i byen" hører jeg noen har sagt i avisene. Jeg er oppvokst i Oslo, har alle venner og familie her, Oslo er min by. Jeg har prøvd å bo andre steder, men Oslo er det eneste stedet jeg føler meg hjemme.
Jeg har ikke lyst til å ende opp med millioner av kroner i gjeld, på en gjennomsnittlig lønning. Uten mulighet for å betale ned gjelden. Men det ser ut som at det blir slik for mange av mine venner, og meg.
Så, hvordan ser dere for dere at fremtiden blir, økonomisk sett, for oss som er rundt 20 idag?
Mulig dette ble litt rotere forklart, jeg fikk bare ikke sove fordi jeg lå å tenkte på det. For de som måtte lure på hvorfor jeg skal sove nå, så jobber jeg natt.