Tanken på at på Videregående skulle jeg få lov til om jeg ville jobbe med mere praktiske ting motiverte meg kraftig til å fullføre ungdomskolen med ståkarakterer.

Etter at jeg fikk gå den veien jeg følte var best for meg selv, har bare skolen gått bedre og bedre.

Virker som om Lille My kom før meg

Det er en jævlig kjip situasjon du er kommet i. Det er av YTTERSTE viktighet at du fulfører skolen med hodet over vannet. Dropper du ut av ungdomsskolen er du mer eller mindre føkka i dagens samfunn! Det er minimalt med jobber man kan få uten videregående opplæring og du vil stå på helt bar bakke.

Det er jo som sagt motivasjonen som er problemet her. Jeg håper innsikt i at du er i dyp bærsj om du dropper ut kan være nok motivasjon, men det er ikke alltid det holder. Hvis den indre motivasjonen din ikke er nok til å holde ut kan du jo ta i bruk ytre motivasjon. Hva med å snakke med foreldrene dine? Hva med å gjøre en avtale om at hvis du gjennomfører skolen med minst 4 i snitt gir de deg en moped (eller hva nå en du begjærer)?

Ikke gå rundt og tro at alt skal være gøy. Det er skole ffs. Noe er fett og noe er kjipt. Det er innstillingen din som i stor grad bestemmer hvorvidt du trives eller ikke. Går du rundt og hater og gruer deg til å gjøre leksene kan jeg love deg at leksene bli ræva. Går du rundt og tenker at skolen suger, ja da suger skolen. Går du inn med innstilling om at leksene er noe du må gjøre fordi samfunnet er dønn avhengig at du får deg en jobb og betaler skatt og at det er bedre å få gjort dem med en gang enn å sitte og grue deg vil det bli bli lettere. Anbefaler deg på det sterkeste å ha faste leksetidspunkter. Tving deg selv til å gjøre leskene i denne tiden. Få foreldrene dine til å holde deg i nakken.

Og lærere som ikke liker deg. Tja... Slik jeg kjenner lærere, og jeg kjenner ganske mange, er ikke dette personer som missliker elevene sine. Enkelte elever kan være utfordrende, men de aller, aller fleste lærere er glad i elevene sine og bryr seg om dem... Hvis du ikke tror meg er det helt i orden det og.

Hva med å fullføre skolen og vise lærerne dine at de har tatt feil av deg?

Stå på! Den perioden i livet ditt fra nå og 4-5 år fremover er FORBANNA viktige og det er i denne perioden vinnerne skiller seg ut. Lykke til

jeg tipper det egentlig er svært mange som har tenkt den tanken, og som tenker den som er eldre enn deg og yngre enn deg. slutta ifjor på mitt siste skole år (vg3) et par mnd før eksamen (da jeg egentlig skulle slutta), fordi jeg ikke hadde motivasjon og var skolelei, likte ikke et par av lærerne, og folka i klassen var ikke så kule heller, men hey! sånn er det noen ganger, noen ganger er livet kjipt, og sånn er det bare.. der og da kunne jeg jo velge å gjøre hva enn jeg ville, så jeg slutta, siden det var det som frista mest der og da. idag har jeg vært arbeidsledig over et år, og angrer drøyt mye på at jeg ikke gadd å fullføre den siste lille biten før jeg var kommet gjennom et personlig mål. det er jævlig mange som sier den slags når man er i den aldern du er, men du kommer til å angre på det seinere i livet en gang dersom du ikke fullfører det ordentlig, hvertfall hvis du KAN og har muligheten til å gjøre det jævla bra. før eller siden så utvikler eller utvider perspektivet i hodet ditt seg, og da ser du plutselig ting på en helt annen måte. anbefaler deg å bite tenna sammen og tenk at du blir bare sterkere inne i deg sjæl av å gidde å jobbe når det er som verst, når det er ekstra tungt, og du gidder å ta i det taket som trengs, det er da du forsterker din egen evne til å gjennomføre ting, og den slags "ting" er i bunn og grunn jævla viktig, spørumeg. tro meg, du gjør det beste for din egen del ved å bare stå på, og tenke at dette må du igjennom uansett, gjør det beste ut av det! prøv å gjør ting på den måten det funker best for deg, så lenge du får med deg det du skal. det er verdt det å gjennomføre skolen, hvertfall jævlig dumt å fucke opp 10.klasse året, da det er disse karakterne du tar med deg ut når du skal søke videregående skole.
just my 2 cents!
lykke til med resten av ungdomsskolen a

og jo, forresten, anbefaler jeg deg å snakke med lærern din, eller andre voksne som er på skolen om det du føler. vær åpen om det du mener, og forklar det på best mulig måte uten å virke støtende eller frekk. snakk saklig, fortell at du er drit lei, lurer på om han/hun/de kan hjelpe deg å få læringa til å bli noe bedre. brått så kan det hende de finner på noe helt annerledes, kanskje de kan få ordna en annen gruppe med elever som tenker mye av det samme, som kan få gjort noe på en litt annen måte? er ikke umulig vettu..

Slet med akkurat det samme selv, bortsett fra at jeg gikk drittlei allerede i 6. klasse.

På ungdomsskolen dret jeg stort sett i det meste, og hadde det ikke vært for mine engelsk-kunnskaper som strekker seg noe utenom det vanlige hadde jeg antakelig ikke fått gå VGS engang. Burde vel kanskje også nevne at jeg har en snodig evne til å kunne snakke meg ut av enhver situasjon, og fikk som følge av det "Meget God" på både orden og oppførsel.

Begynte på VGS, og det gikk helt fint i omtrent 1 mnd.

Trodde det skulle bli betraktelig mindre BS og teori, men den gang ei. Gikk drittlei fort, og karakterene sank raskt. Orket ikke møte opp, levere oppgaver etc. etc. Dette endte med at jeg måtte gå første året om igjen, noe som ikke akkurat hjalp motivasjonen på rett kjøyr. Det andre året var, om mulig, enda mer kaotisk enn det første.

Jeg er nå 20, og det eneste jeg har å vise til fremover er U. Skole og 2 VGS grunnkurs (Med horrible karakterer og oppmøte).

Tro meg, du vil VIRKELIG ikke havne i samme situasjon som meg!



Men som en slags skjebnens ironi, var jeg for én gangs skyld heldig, og ble plukket ut som en av 20 heldige som fikk delta på vekter-opplæring. Jeg sitter nå med full grunnutdanning for Vektere og rimelig gode språk-kunnskaper. A combination to die for!

Har man gode kunnskaper når det kommer til språk, og en utdannelse som er ettertraktet worldwide er mulighetene uendelige. På den annen side, er jeg permanent låst til en yrkesretning.

Men ikke regn med at det samme lykkeskuddet treffer deg.

Gjør så godt du kan med den tiden du har på U. skolen, det vil lønne seg ufattelig mye senere.

Ikke se det som et alternativ å slutte, spesielt ikke når du går på ungdomskolen, det kan det komme lite godt ut av.

Prøv å se ting litt i perspektiv. Se heller på skolegang som et privilegium enn en byrde. Tenk på hva DU vil gjøre videre med livet og ignorer støyen som irriterende lærere og kjedelige oppgaver faktisk er. Det eneste som teller er hva du gjør med muligheten.

Absolutt alle blir skolelei en eller annen gang, det betyr likevel ikke at løsningen er å slutte på skolen. Hvis jeg blir matlei er ikke løsningen å slutte å spise mat, men heller å se på hva jeg kan gjøre for å forbedre kostholdet mitt. (Fantastisk metafor, ikke sant :P)

Og læreren ringer ikke hjem om du faktisk vil sove til halv 3 en dag innimellom dag
Anbefaller det dog ikke. En dag blir fort til 25' iløpet av året

Fullfør 9. klasse og ha det sikkelig artig i sommerferien ! Har følt noe av det samme som deg, og tro meg. Hvis du har det gøy i sommerferien og slapper av (ikkenoe skolearbeid) , så vil du forhåpentligvis ha det mye lettere til 10. og starte med "blanke ark"

Ja, for du er ikke mann om du ikke fullfører!!!! Da er du jente eller homofil!!!! Håper dette var hjelpsomt, oppmuntrende og motiverende!!!!

Mange andre her skriver mye fornuftig synes jeg. Og angående dette med å ikke gidde. Jeg er også en sånn elev som "kan om jeg gidder", men har når jeg har blitt eldre forstått at det ikke handler om å gidde. Mye av det jeg distraherer meg med og gjør istedenfor å sitte med skolearbeid er et symptom på mer enn å bare ikke gidde. Gå litt i dybden og undersøk med deg selv hva det handler om for deg.

Med utgangspunkt i hva jeg selv har opplevd kan jeg anbefale deg å snakke med noen. Rundt samme alder som du er i nå begynte jeg å få det dårlig med meg selv, og slik ble det til at jeg ikke håndterte ansvaret fra skolen. Om du ikke har det bra med deg selv foreslår jeg at du tar tak i det og finner noen å prate med. Jeg lot være og ble heller ikke plukket opp av andre fordi "det er sånn det er å være ungdom."

En annen ting du må vurdere er ditt kosthold. Se til at du spiser sunn mat. Spis kvelds og få i deg frokost. Å sitte og sove slik du beskriver gjorde jeg også, og mye av grunnen til det var at jeg ikke spiste nok mat og riktig mat. Dropp brus og snop når du er på skolen eller skal gjøre skolearbeid. Alt dette hjelper på konsentrasjon og våkenhet, som igjen går på motivasjon!

Jeg var ekstremt skolelei selv på ungdomskolen. Jeg er en ganske smart person så jeg hadde potensial til å kunne få 5-6 i karakterer på de fleste fag, og dette så lærerene. men på grunn av at ingen av fagene interiserte meg (utenom naturfag) så fikk jeg for det meste 3 - 4 i karakterer, jeg gjorde aldri lekser. eneste jeg arbeidet med var prosjekter og prøver. jeg kunne for eksempel lese opp et helt kapittel dagen før prøven og få en 5. men på grunn av mangel på arbeid og ikke nokk deltagelse i timene fikk jeg i snitt 3-4 i karakterer.

nå som jeg går på videregående har jeg bare 5-6 i karakterer. dette er fordi jeg går på elektrofag linjen som interiserrer meg ganske mye, og jeg siktet meg ganske høyt allerede i VG1 til å få enten en bachelor grad eller mastergrad.

ungdomskolen var herlig når jeg tenker meg tilbake, det var mye mindre stress og ansvar i forhold til hva jeg har no, tenker bare tilbake til de trege dagene da lærerene sa at vi kunne ta boken med oss ut og lese på fotballbanen i solen. var en herlig stund og jeg angrer på at jeg ikke gjorde mitt beste.

har selv i senere tid møtt min gamle mattelærer fra ungdomskolen. han nevnte at jeg var en god elev som bare var litt rastløs til å sitte inne i et klasserom med teoretiske fag 5 døgn i uken.

det beste du kan gjøre er å snakke med din klassekontakt. slikt hjalp meg mye til å jobbe med ting på skolen.