Hei, jeg tenkte jeg skulle studere fysikk, men er ikke helt sikker på hvor. Man hører jo ofte at NTNU skal være så bra, men er det egentlig det? Jeg har lest litt og funnet ut at UiB har et nært sammarbeid med CERN (men dette gjelder vel hovedsaklig hvis man går vidre med partikkelfysikk som mastergrad?).
Det jeg lurer på er hvilket universitet som "er best", hvis det går an å si noe sånt, på 3 årig batchlor i fysikk. Jeg har tenkt til å ta master i fysikk, men tenker som så at jeg finner ut hva jeg vil spessialisere meg i under batchlor studie, og heller kan ta mastergraden på et annet universitet hvis det er nødvendig.
I tillegg lurer jeg på hva som er lurest å velge av valgfag i VG2 og VG3 (jeg går nå i vg1 og må snart bestemme meg hva jeg vil ta). Jeg har tenkt å ta MATTE R1+2+x (matte), FYSIKK1+2 (fysikk) og KJEMI 1+2 (kjemi). Er noen av disse valgene dumme? (Jeg vurderer å ta IT 1+2 eller IT 1 eller 2 og fysikk 1 for å få et lettere kjør, smart?).

takk til alle som tar seg tid til å svare

Jeg kjenner en som studerer fysikk og er på sitt tredje år på NTNU, og han er kjempefornøyd med utdanningen.

For bachelorstudie tror jeg ikke det spiller noen rolle om du velger NTNU, UiO eller UiB - alle er mer enn gode nok universiteter til å gi undervisning på det som kalles undergraduate-nivå innenfor basisemnene. Hvis du skal gå på NTNU vil jeg kanskje vurdere sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk (http://www.ntnu.no/studier/fysikk-matematikk) og så velge teoretisk fysikk som spesialisering. Jeg går selv der og det er et fint studie med en god og aktiv studentforening tilknyttet.

På bachelor/master-nivå ville jeg nok valgt ut fra hvilken by du vil til. Det er en viktig del av studieopplevelsen og det er helt essensielt at du skal trives på studiestedet hvis du skal ha noe håp om å komme deg gjennom de kjedelige delene av fysikken. For ja, dem er det nok en del av

Hvor du vil studere etterpå for en eventuell doktograd kommer nok an på hva du velger å spesialisere deg på. Fysikk er et av verdens største fagfelt, med stor variasjon innenfor medotikk og forskningsområder. Fluidmekanikk og partikkelfysikk er to helt forskjellige forskningsområder, for å ta to eksempler

Ja, det tenkte jeg ikke på før nå, det har kanskje litt å si hvordan jeg har lyst til å jobbe med fysikk vidre... Jeg har lyst til å jobbe som forsker, uten at jeg vet om det er noe serlig om det, og om det faktisk er mulig (og selvfølgelig tenker jeg litt på økonomi og)

Jeg vet alle sier det, men jeg tror ikke det bare plutselig kommer en åpenbaring. Jeg prøver derfor å finne ut av mest mulig tidlig, slika at jeg kan teste ut og slikt. Jeg er av den oppfattning at alt blir enklere hvis man vet mer om hva man vil.

Arbeid med de nevnte realfagene, det er mange forskjellige emner i fysikk, it og matte, spesieltfysikk tough som du kan gå videre med på universitetet. Hvis det er noe du liker spesielt godt, er vel det nesten en grunn til å arbeide videre med det... Og jo, for meg kom det iallefall som en åpenbaring hva jeg skal drive med

Jeg lurer litt på det sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk på ntnu. Det står under der:
Betyr det at jeg da må gå et 2 årig masterstudium etter disse 5 årene hvis jeg f.eks. har lyst til å studere partikkelfysikk? Og Det står jo heller ikke at det er mulig å velge teoretisk fysikk... Jeg bare tenkte at det kanskje var bedre å ta en bachlor ved UiB i fysikk, og så kunne velge i 2 årig masterstudier etter på, siden de har et brdere utvalg enn både NTNU, UiO, UiT osv? (i tillegg har jeg blitt veldig glad i bergen etter varg veum fimene )

mulig, men jeg tor folk som studerer realfag, som jeg tror det er mange av på nFF, kanskje også har mange gode råd fra erfaring, noe rådgiverene ikke har...

De tre hovedretningene man velger etter to år er matematikk, biofysikk og 'teknisk fysikk'. Alle studieretningene har en del faste fag som gir en noenlunde bred bakgrunn i flere fagfelt innen fysikk og så har du en god del valgfag (http://www.nabla.no/wiki/index.php?title=Teknisk_fysikk) som det kan velges blant, i tillegg til andre emner fra fysikk på NTNU. Hvis du vil jobbe som fysiker i f.eks. næringslivet vil sivilingeniørtittelen åpne en del dører, både i forhold til hva du kan og hva bedrifter leser ut av en ingeniørtittel. Du kan få plass til det meste innenfor disse rammene i løpet av fem år.

De mer teoretiske emnene innenfor fysikk må du opp på doktorgradsnivå før det blir noe poeng og da kreves det uansett en solid fagbakgrunn i mange disipliner. Du kommer ikke utenom litt kvantemekanikk, termodynamikk, klassisk mekanikk, kjemi og så videre uansett hva du studerer. Husk også at det er veldig vanskelig å vite hva disse emnene går ut på før man har prøvd og at hvis du velger et veldig teoretisk interesseområde må du nok være forbredt på å kun jobbe i akademia - gjerne i et spesifikt land som er godt oppdatert på det du ønsker å forske på.

Det er ikke et lett valg - og jeg tror ikke det er et valg man egentlig blir kvalifisert for å ta før lenge etter at man er ferdig med utdanningen sin, men jeg ville nå i alle fall hatt litt i bakhodet om hva slags jobb du vil få når du blir ferdig også

Jeg tror det viktigste er å velge studieby. Liker du Bergen, så blir det Bergen!

Rådgivere er veldig ofte utbrente lærere som ikke har helt oversikt over hva som foregår. At en person som ikke har peiling på noe annet enn reglene for opptak til universitet skulle ha bedre kunnskap om fysikkstudier enn de av oss som faktisk har tatt fysikkstudier er lite sannsynlig. Du kan spare deg for "ta det med rådgiver" siden det er en avsporing - moderatorer avgjør om en tråd skal få leve, ikke du.

Pratet med familie om hva du ønsker å bli som "gammel"? Ofte man ikke klarer å se helhetlig selv. Har en kick-ass familie sånn sett.
Jeg for eksempel har alltid likt å reise, dykke og nå har jeg lært å surfe. Ergo, jeg liker ting som er litt eksotisk. Jeg føler at man får for mye og blabla-huttetu, jeg vil oppleve å ikke ha allverden med penger.

Det jeg vil oppleve før jeg studerer, hvis jeg noen gang kommer til å studere. Who knows? For dette er et studie i seg selv. Tross man ikke får papirer på det.

Prat med folk som klarer å se deg i perspektiv. De som vet det meste av det du har gjort og likt. Man får masse fra det! Handler ikke om å finne noe man skal studere nå, men å forstå hvorfor man vil gjøre noe man brenner for. ( my point of view)

Veldig interessant tråd. Jeg har faktisk selv lekt med tanken på å studere fysikk da fysikk ikke bare er ett av favorittfagene mine på skolen, men også ett av de fagene jeg gjør det best i. Dessverre kan jeg bekrefte at det ivioynar sier om rådgivere ofte stemmer. Nå er heldigvis ikke dette tilfellet ved skolen jeg går på, men jeg har faktisk flere ganger hørt dette fra folk som jobber i den videregående skole.

Farfaren min er professor i fysikk på HIB i bergen

Kult!

Hvis jeg tar den 5 årige masterutdanningen i fysikk og matte ved NTNU og får ingeniørtittel, vil jeg lære noe særlig mer/mindre/anderledes enn ved et vanlig batchlor + master i fysikk?
Det jeg tror jeg har mest lyst til er å ta master i partikkelfysikk og batchlor i astrofysikk eller en annen type fysikk som dreier som om hele universet (kosmologi?). Jeg vil vel også helst ta doktorgrad (professor... hva er forskjelden? professoer er vel vanskligere, eller?) i fysikk (partikkel). Vil da det 5 årig studie være hensiktsmessig eller ikke?

Det vil ikke være så veldig forskjellig, men du vil ha en del ekstra fag som en del av ingeniørtittelen. Obligatoriske grunnfag i tillegg til kjemi, litt økonomi og datasimulering inngår. Fag som stort sett er sunne å ha med seg. Hvis du har sett deg ut partikkelfysikk/astrofysikk har du dog siktet deg inn på det mer teoretiske sjiktet og jeg ville vurdert en vanlig bachelor/master, men det garantert mange spennende tema innen fysikken du ikke har vært utsatt for enda, hvis du går på videregående/ungdomsskole

Professor er en som har doktorgrad og jobber på universitetet med en viss ansenitet.

Takk ja, jeg er mest glad i det teoretiske Jeg går forøvrig VG1

Det kan nok lønne seg å kjøre fullt løp med matematikk, fysikk og kjemi. Da får du litt mer følelse av hvordan det er å kun studere fysikk/matematikk og i tillegg er det positivt å få en mest mulig intuitiv forståelse tidligst mulig i disse fagene.

Du har omtrent samme tankene som jeg hadde da jeg gikk på videregående. Vær klar over at du sannsynligvis kommer til å forandre favorittemner etterhvert som du begynner å jobbe med dem. Jeg elsket fysikken på videregående, mens på universitetet fant jeg fort ut at matematikken var mye mer spennende for meg. Det kan fort skje med deg også.

Men så er det lett å bytte mellom linjer de første årene på siv.ing. NTNU (og sikkert andre steder også), og du velger en del fag selv etter noen år sånn at du former din egen utdannelse.

Husk at du trenger ikke å planlegge alt på forhånd. Bare sørg for å få gode nok karakterer til at du kan gjøre akkurat det du måtte ønske, den dagen du må bestemme deg!

Nå har ikke akkurat jeg mest erfaring her inne, ser jeg, men jeg tar hvertfall R2 nå (hadde X i fjor), Fysikk 2 og Kjemi 2. Alle fagene er kjempegøye. Bare til å glede seg til VG2 og til du kommer i gang med det. Jeg anbefaler også å ta alle disse fagene, både fordi de er trivelige og spennende i seg selv på VGS, og fordi dette gir deg et godt grunnlag til videre studier.

Angående by vet jeg ikke. Har liksom alltid siktet mot NTNU selv (jeg går VG3), men elsker Bergen HØYT. Hvis dere mener UiB eller HIB er like bra som NTNU så vet jeg sannelig ikke.

Stemmer det?

Du har nok rett med miljø, men et annet stort poeng er at hvis jeg studerer i Oslo kan jeg bo hjemme, noe som jeg vil spare enormt på. Men dette kommer jo selvfølgelig ikke til å avgjøre hvor jeg studerer, men det er et stort pluss.

En av de viktigste erfaringene ved å studere er det å bo hjemme fra mamma og pappa. Lære seg å bo med andre folk og å bli kjent med folk på egenhånd. Jeg vil anbefale folk å studere i en annen by enn de har vokst opp - så blir man kjent med nye mennesker og blir litt mer selvstendig. Incentivene til å sosialisere med folk på studiet (og ellers!) forsvinner når man allerede har en vennegjeng. Det er ikke snakk om veldig mye penger for noen veldig viktige erfaringer.

Du har også mulighet til å søke deg inn på Bachelor i fysikk på NTNU. Man blir ikke siv.ing av det. Bachelorgraden gir deg større valgfrihet når det kommer til valg av emner og hva du vil peile deg inn på. Her har du også muligheten til å velge en veldig teoretisk retning, men anbefaler deg å ikke legge detaljerte planer om hva du skal peile deg inn på, hvor du vil jobbe etc. Du finner straks ut at det fins mer mellom himmel og jord enn bare LHC . Hele første året er fastlagt med basic matte fag, fysikk fag og IT. Andre året er det 3 fastlagte emner, de resterende 5 velger du selv ut fra en liste på 24(?) forskjellige fysikk og matte emner. Tredje året er 100% ditt valg, dog det er emner man må/bør ha for å få godkjent bacheloren, også når det kommer til praktisk/teoretisk retning. Har man bachelor og vil fortsette er det omtrent gitt at man beveger seg videre på en master, ofte basert på hvilke emner man har styrt seg mot tidligere(om jeg har forstått greia rett :P )