Se på ordet uaktsomt som "burde ha visst".

Sniffer du et hvitt pulver på en fest uten å vite hva det er fordi du er full og dum, burde du ha visst at dette kunne være narkotika, selv om en annen full person sier at det er mel.

Får du en bag i utlandet og får beskjed om å ikke titte oppi den, men bare ta den med over grensa for penger, burde du ha visst at det kunne ha vært narkotika og ikke kaffebønner.

Det er ikke sikkert at jeg tolker den riktig, men slik tolker jeg det i hvert fall.

Om bartenderen, eller bare en venn av deg, blander en drink til deg og du ender opp på en helvetes flytur, er ikke dette uaktsomt. For det skal ikke være nødvendig å gå rundt å lure på om det er trygt å drikke drinken du akkurat har kjøpt. Det altså ikke noe en kunne eller burde ha visst.

I Rt. 2000 side 1843 blir en person funnet skyldig etter fjerde ledd. Da han har utvist forsett for en del av <<varepartiet>> blir det at han blir funnet skyldig etter fjerde ledd kun brukt som en del av utmålingen for denne del av forholdet, fremfor behandlet for seg selv.

Rt 2005 side 406 omhandler også fjerde ledd.


Ingen av dommene inneholder en dyptgående vurderingen av uaktsomhetsvilkåret. Dersom du ønsker å se nærmere på domstolens konkrete vurdering bør du gjerne se gjennom de tidligere instansene sine dommer for disse (og andre) saker. Det dukker også opp noen andre dommer hvis du søker på lovdata.

En grunn til at det ikke blir gått særlig inn på uaktsomhetsvilkåret i de dommene jeg fant synes å være at det er ganske tydelig for domstolen om forholdet er oppstått ved uaktsomhet. Dette er et vel brukt begrep innenfor jussen..


Dersom noen gjør noe mot deg er det ikke uaktsomhet av deg hvis du ikke burde vært klar over det. Følgelig er det ikke uaktsomt om noen doper deg.

Om du derimot velger å oppbevare en pose med hvitt pulver for en kamerat som driver med narkotika er det uaktsom medvirkning.

Stikkord er "burde du reagert anerledes?" (Var det _aktsomt_ å handle slik du gjorde?, normal og forstandig person)