Avisene er fylt med dem. Fylt med store annonser som reklamerer for varer, varer til spottpriser. Varer som få kan se at det kan være noen fortjeneste på. For vi ønsker varer, fler varer og helst så billig så mulig. Vi ønsker det fordi vi ser på materliasmen som lykke. Ordspråket om at man ikke skal ”eie mer enn syv ting” gjelder ikke lenger, og kommer nok ikke til å gjelde på lenge.
Det virker ikke som om folk bryr seg om å stoppe opp og tenke: ”Hvordan kan dette bli så billig?” Noen gjør det, men mange ender opp med konklusjonen at teknologien utvikler seg, man får bedre, raskere og billigere produksjonsmetoder. Det stemmer selvfølgelig i en viss grad, men man glemmer fort menneskene. Man tenker kun maskiner, men bak finnes det også mennesker. Det er ikke uten grunn at de fleste varer har brennmerket inn ”made in china” , ”made in bangladesh” eller andre merker som forteller om at varen er produsert i land hvor arbeiderne har minimale rettigheter.
For det er ikke uten grunn at flesteparten av de billige varene blir produsert i asiatiske land. Dette er ofte land hvor arbeiderne som nevt før har minimale rettigheter. Noen fabrikkeiere valgte å tilsette kaffen arbeiderne drakk med litt ekstra smak. Denne smaken ble kalt amfetamin, og amfetamin har en fin oppkvikkende effekt. Dette gjorde at fabrikkeierne kunne få maksimal fortjeneste, arbeiderne jobbet uten stans, uten tillegg i prisen. Denne typen slavearbeid var av noen konserner ønsket, fordi de kunne få produsert sine varer til en lav penge. De kyniske markedskreftene fikk det de ønsket, maksimum kapital.
For dette er den nye tiden for slaver. Slaver som transportvare er avsluttet for lenge siden, eller er slaveri virkelig avskaffet? Hva er egentlig definisjonen på slaveri? Arbeidere som må jobbe 12 timer om dagen, for en bolle med ris og en kopp med amfetaminrik kaffe er vel så godt som slaveri. De har ingen rettigheter, all makt til markedet!
Det hender folk påpeker at kapitalismen har gode sider, og at den tross alt fungerer bra. Slike påstander finnes ofte igjen hos høyresiden på den politiske skala. Men hva er det som egentlig bestemmer hva som fungerer? Kapitalismen fungerer jo fortreffelig for de vestlige landene. For å ikke si vestens interesser. Vesten som allerede er resten av verden overlegen når det gjelder økonomi. Vesten som tross alt er verdens ”navle”. Vesten som har kommet opp på et høyt ved å voldta og plyndre resten av verden. Definisjonen på hva som fungerer er i høy grad subjektiv og i tillegg meget relativ.
Innenfor de siste årene har vi sett en positiv endring. Fler og fler forbrukere er blitt bevisste på hva kapitalens krefter fører til. Dette har satt et større press på de store konsernene. Det er ikke lenger allment akseptert at firmaer velger fabrikker hvor de er garantert lave priser og maksimalt overtramp mot menneskeverdet. Fabrikker blir tvunget til å gi arbeiderne rettigheter, for det er det flere forbrukere ønsker. Kapitalen bøyer seg for markedskreftene og kjøperene.
Kapitalismen diskrimminerer i høy grad. Det er pengene ikke menneskeverdet som blir satt i fokus.Og det er en skremmende tankegang. Store kornlagre blir brent hver dag for å holde prisen på korn oppe, slik at fortjenesten blir størst. Vi har sultepidemier flere steder i Afrika. Men istedenfor å tenke på medmenneskelighet, tenker vi profitt. Og det er det som er problemet. Tenk om vi skulle tenkt profitt istedenfor behov innenfor familiens beskyttende vegger. Tenk om lillenbror ikke fikk noe mat på grunn av han ikke har mulighet til å bidra. Det er en tankegang ingen ville fulgt. Kanskje det er på tide med medmennesklighet framfor profitt?
Det virker ikke som om folk bryr seg om å stoppe opp og tenke: ”Hvordan kan dette bli så billig?” Noen gjør det, men mange ender opp med konklusjonen at teknologien utvikler seg, man får bedre, raskere og billigere produksjonsmetoder. Det stemmer selvfølgelig i en viss grad, men man glemmer fort menneskene. Man tenker kun maskiner, men bak finnes det også mennesker. Det er ikke uten grunn at de fleste varer har brennmerket inn ”made in china” , ”made in bangladesh” eller andre merker som forteller om at varen er produsert i land hvor arbeiderne har minimale rettigheter.
For det er ikke uten grunn at flesteparten av de billige varene blir produsert i asiatiske land. Dette er ofte land hvor arbeiderne som nevt før har minimale rettigheter. Noen fabrikkeiere valgte å tilsette kaffen arbeiderne drakk med litt ekstra smak. Denne smaken ble kalt amfetamin, og amfetamin har en fin oppkvikkende effekt. Dette gjorde at fabrikkeierne kunne få maksimal fortjeneste, arbeiderne jobbet uten stans, uten tillegg i prisen. Denne typen slavearbeid var av noen konserner ønsket, fordi de kunne få produsert sine varer til en lav penge. De kyniske markedskreftene fikk det de ønsket, maksimum kapital.
For dette er den nye tiden for slaver. Slaver som transportvare er avsluttet for lenge siden, eller er slaveri virkelig avskaffet? Hva er egentlig definisjonen på slaveri? Arbeidere som må jobbe 12 timer om dagen, for en bolle med ris og en kopp med amfetaminrik kaffe er vel så godt som slaveri. De har ingen rettigheter, all makt til markedet!
Det hender folk påpeker at kapitalismen har gode sider, og at den tross alt fungerer bra. Slike påstander finnes ofte igjen hos høyresiden på den politiske skala. Men hva er det som egentlig bestemmer hva som fungerer? Kapitalismen fungerer jo fortreffelig for de vestlige landene. For å ikke si vestens interesser. Vesten som allerede er resten av verden overlegen når det gjelder økonomi. Vesten som tross alt er verdens ”navle”. Vesten som har kommet opp på et høyt ved å voldta og plyndre resten av verden. Definisjonen på hva som fungerer er i høy grad subjektiv og i tillegg meget relativ.
Innenfor de siste årene har vi sett en positiv endring. Fler og fler forbrukere er blitt bevisste på hva kapitalens krefter fører til. Dette har satt et større press på de store konsernene. Det er ikke lenger allment akseptert at firmaer velger fabrikker hvor de er garantert lave priser og maksimalt overtramp mot menneskeverdet. Fabrikker blir tvunget til å gi arbeiderne rettigheter, for det er det flere forbrukere ønsker. Kapitalen bøyer seg for markedskreftene og kjøperene.
Kapitalismen diskrimminerer i høy grad. Det er pengene ikke menneskeverdet som blir satt i fokus.Og det er en skremmende tankegang. Store kornlagre blir brent hver dag for å holde prisen på korn oppe, slik at fortjenesten blir størst. Vi har sultepidemier flere steder i Afrika. Men istedenfor å tenke på medmenneskelighet, tenker vi profitt. Og det er det som er problemet. Tenk om vi skulle tenkt profitt istedenfor behov innenfor familiens beskyttende vegger. Tenk om lillenbror ikke fikk noe mat på grunn av han ikke har mulighet til å bidra. Det er en tankegang ingen ville fulgt. Kanskje det er på tide med medmennesklighet framfor profitt?