Når jeg var 2 år yngre enn deg ble jeg tatt for å forfalske mitt eget [forrige, ekte] bankkort (ved skraping) og ble med litt uflaks tatt av sivilpoliti.
Ble et par uker senere innkalt til en bekymringssamtale med to stk, en fra politi og en fra barnevern. Minst en forelder måtte være med, og det ble min mor. Der måtte min mor og jeg sitte å høre på all mulig propaganda, falske trusler ("teoretisk sett er jo en fengselsstraff for dette... blabla) og generel pisspreik. De snakker også mye om "deg", hva du gjør på fritiden, karakterer på skolen, osv. Dra frem positive ting om deg selv som gir dem et inntrykk av at du er på riktig vei i livet (ambisjoner) og unngå å snakke om rusen som en del av livsstilen din. De forsøkte å presse meg for informasjon om andre som drev med enten rusmidler eller tilsvarende forfalskning av identitet. I ditt tilfelle vil jeg tro at de er "mer sikre" på at du vet om folk som driver med kriminalitet, dvs dealere og venner, så vær forbredt på det ved et eventuelt møte. Og siden jeg var så "veldig heldig" så hadde ikke politiet kapasitet til å ta av seg saken, da gikk saken over til konfliktrådet - som gikk i et, mye mer seriøst og ordentlig møte med en rådgiver, butikkeier, min mor og meg. (Dette var et par måneder senere)
Et par måneder etter dette møtet med politi og barnevernet (som min mor og jeg regnet med at vi var ferdige med) ble jeg innkalt til samtaler med barnevernet. Dette fikk vi i posten, og jeg husker dessverre ikke helt hva som sto.
Verken av oss forsto hvorfor, etter den 2-3 timers samtalen som gikk ganske bra, jeg ble innkalt. De påsto at grunnlaget var noe med dårlig kommunikasjon i mellom meg og forelder, noe som kan ha vært i noen grimaser jeg gjorde når moren min snakket om "teite ting" og snakket direkte ut om vennene mine (heldigvis bare fornavn). Innkallingen jeg brydde meg ikke så veldig om det, og sa bare "ok, når da?" når jeg fikk høre om det, men min mor ble ganske rasende og insisterte på at jeg ikke skulle ned til dem.
Jeg vet ikke hvordan dine foreldere er, men mitt råd er ihvertfall å fortelle DEM (isteden for å prøve å ta saken helt i egne hender) det de trenger å vite av sannheten (husk at de sikkert kommer til å lure på hvor du har fått methamfetamin fra), for å så få foreldrene dine med på din side. Forhåpentligvis så kan de hjelpe deg med å unngå både møter og samtaler med barnevernet. Dette fungerer kun dersom de har fått et inntrykk av at foreldrene "ikke visste" at du drev med slike ting, og at de klarer å håndtere rusproblemene dine på egen hånd. Det håper jeg for Guds skyld at du klarer på din egen hånd, som du sier i tråden her. Usikker på om dette fungerer, men foreldrene dine kommer nok til å få vite om dette uansett, og jo tidligere du sier i fra, jo bedre.
Blånekting hos barnevernevernet tror jeg bare hadde fungert i en sak hvor du f.eks. er anklaget for å kjøpe grønt. Du kan pynte på sannheten litt, men du kommer deg ikke helt unna.
Veldig rotete innlegg... betaler per minutt for internett her. Om du har noen spørsmål så send PM.