Mine tanker om anarki er at ting ville vert helt anderledes. Kanskje folk hadde samlet seg i grupper på 20-150 som holdt sammen. Dette hadde blitt som en stor familie, alle hadde kjent hverandre fra barndommen. Folk hadde vert mere knyttet sammen, pga behov for trygghet og stabilitet. Kanskje folk sover i felles soverom feks et stor telt, for sikkerhet. Man tilpasser seg et miljø uten rettsystem.

Å leve i et slikt samfunn hadde vert helt anderledes en å leve i dagens samfunn, hele tanken om eiendom er ikke tilstedeværende. Se for deg en lang telttur med kompiser, forskjellen er at det er folk du har vokst opp med og dere samarbeider om å ha det bra.
Jeg ser for meg at konsepter som penger ikke vil eksistere, ettersom man deler i overflod for å sikre seg selv og fellesskapet. Alle er frie til å gjøre hva man vil, altså hvis du liker å fiske så fisker du masse, du får mye fisk, mye mere en du kan spise. Hvis man får 15 fisk hver dag, så deler man selvfølgelig med alle de andre. En annen person liker kanskje å spikke, han lager fiskestenger, trefigurer, treredskaper osv. Ettersom dette er det han liker å gjøre blir han veldig god å lager bedre fiskestenger, finere trefigurer og bedre redskaper. Hva skal han med de 30 fiskestengene han har laget? Han gir de bort, den fineste går kanskje til den beste fiskeren? Trefigurene blir allemannseie.

Etter en stund blir et barn født inn i gruppen. Jeg vil anta at foreldre heller ikke har et eierskapsforhold til barn, noe som betyr at barnet gjør det det selv vil. Selvfølgelig passer voksne på barna allikevel. Hvis barnet liker å spikke, så lærer det det av han som kan det best. På den måten vil redskapene og teknologien utvikle seg sakte men sikkert. Kanskje ville folk dannet skoler og universiteter, på tvers av grupper.
Noen grupper hadde tilgang på eksklusive resurser. Besøkende ble motat som gjester, å kanskje hadde bytte av varer gruppene i mellom vert en stor glede for begge parter. Kanskje gruppene samlet seg på festivaler som varte i ukevis, hvor de hadde boder å byttet sine særegne produkter med hverandre.

Hvorfor skal man bytte når ikke noe er mit eller ditt?

Elektrisitet hadde vi hatt om noen synes det var gøy å produsere strøm. Den enkeltes og gruppas teknologiske utvikling ville avhenge av hva individene finner gøy, overleve klarer de nok uansett.

Jeg ser det nevnes mange former for anarkisme, men det er det som en hinsides. Problemet er nettopp systemet vi lever under, og et hvilket som helst annet. Årsaken til at man ser så mange forgreininger i forskjellige ideologier er kun et desperat forsøk på å ta vare på de positive sidene ved det moderne samfunnet, men de nekter å innse at stort sett alle de positive sidene er skapt til veie ved alle de negative, altså går det ikke å tenke under slike illusjoner om virkeligheten.

Og du har helt rett, menneskeheten ble ikke skapt under noe system, men de ble skapt under et system som følger naturlovene og moder jord. Vi tilpasser oss det. Det er anarkisme.

Forutsetningen for å skaffe seg makt er først og fremst å ha mange mennesker på sitt lag og deretter lede de til å gjøre de tingene du vil at de skal gjøre. Så selvfølgelig er det muligheter til å gjøre dette på nytt, selv om systemet skulle fordufte i dag. Men ser du ikke hvor langt dette har gått i dag og hvor mye makt disse lederne har? Skal du da unnskylde deg med å si at det samme vil KUNNE skje igjen, så hva er vitse? Fienden er nemlig ikke systemet eller politikk i seg selv, men gigantiske samfunn, stater/nasjoner, teknologi og avansert kunnskap. Blir teknologi og avansert kunnskap fjernet faller hele korthuset sammen og der hvor vi er i dag skyldes store tilfeldigheter. Det kan kollapse på EN dag, men den nye "anarkistiske" situasjonen kan vare i over 6000 år. Vi tenker ikke i over 6000 års perspektiv, det er opp til fremtidige generasjoner å styre over. Hva som skjer i dag er helt naturlig og om du vil eller ei, om du synes noe om eller ei, så er vi dømt til å falle "tilbake" til et slikt levesett.

I vår egen norske historie, hvor det var anarkisme(naturlover) hadde vi mange små tinghus i hver landsby/stamme. Disse sammen hadde ikke noen tilknytning, og for den videre lesningen må du ha i bakhodet at vi ikke hadde noen nasjon den gangen. Dette gjelder i lokale saker, gjerne i stammer på 50-100 personer for å ta et eksempel.

Det var riktignok slik at det var menn som hadde stemmerett, men hør; man måtte også f.eks eie jord/hus i landsbyen/stammen for å ha stemmerett. Det var slik at de som hadde noe å tape, var de som hadde noe å si. For å eie hus/jord måtte man også være i ekteskap med en kvinne. Det sies at man var ikke en ekte mann uten dette. Altså kommer selve ordet ektemann fra nettopp dette levesettet, ikke kristendommen som har voldtatt vår kultur. Kristendommen er kun noe de kongelige erobret oss med. Faktisk hadde og har europa, med russland, store likheter i kultur, tro og levesett. I tinghusene var det også horisontal styring.

Men du trenger heller ikke å være redd for at tv'en din blir stjålet i et anarkistisk levesett, for der finnes det ikke noe som heter tv uansett.

Når du nevner satanister, så er dette noe de kaller seg selv akkuratt som negre kaller seg selv nettopp N-ordet. Vi, jeg og du, ville blitt kalt satanister fordi vi ikke ville ha latt oss kue under kristendommen i vår opprinnelige kultur. "Satanister" tror ikke på satan, de tror ikke på noe kristent i det heletatt, og det er ikke rart at de ikke har fått til noe "anarkistisk samfunn", når vi altså ikke har noen mulighet til det, uten at det er nødvendig å gå i detalj på det. Det burde heller ikke være nødvenig å nevne at det hele ikke er snakk om lover og regler. Man vet hva som er rett og galt i møte med andre mennesker.

Ellers har vel GrønnUgle nevnt alt jeg selv ville kommentert. Helt enig i hans synspunkter.

Husk også på at hva vi har i dag er så skjørt, så lite bærekraftig, så skadelig for menneskeheten, at det er dømt til å kollapse, noe vi ser og har sett store tegn på de siste 20 årene, og det vil kollapse eventuellt, om mennesket ikke finner seg i total kontroll og sterkt begrenset frihet. Da må man tenke på hva man vil falle "tilbake" til, og det er nettopp "anarkisme", eller tilbake til moder jords favn, for å si det på den måten. Det er til det beste for alt og alle. Selvfølgelig vil mange dø, nettopp fordi vår betsand er kunstig opprettholdt, men nå er det en gang slik at vi selv har satt oss i denne posisjonen og fallet ned til bakken igjen er vi selv årsak i. Spørsmålet nå er hvor høyt fall vi ønsker, for en dag skal og må vi ta det, og det er også grunnen til mitt hat til alle som ønsker en sterkere stat, spesielt forkjempere for kommunisme. Siste jeg diskuterte med en slik, som tydeligvis også var moderator på dette forumet, ble jeg utestengt med kommentar om at jeg skulle slutte å diskutere med "fantasiforstre". Et lite hint på hvor langt opp i ræva de har hodet sitt.

Jeg har ikke svaret på alt, men de som er for en sterkere stat har ikke svaret på noen ting som helst.

Ja, og hva har det med saken å gjøre? i anarkisme er det ikke snakk om å fjerne lover og verdier..

Selvfølgelig, de fleste ville ha gjort det, men det er ikke snakk om Zombie apocalypse her...

Hvorfor kan ikke den håndheves, og uansett hvis man blir oppvokst med de "Lokale" lovene så vil det bli tabu å bryte dem


http://www.youtube.com/watch?v=VUig0lFHDDw

Kan begynne med å si at jeg liker idèen om anarkisme. Men som flere sier her, så er det vanskelig å få utført i praksis.

Men jeg har en kompis som snakker for anarkisme. Jeg spurte han en gang hvordan han ville løse denne problemstillingen i et anarkistisk samfunn: Hver dag klokken 8 kommer den enorme naboen din busende inn døren din. Han setter seg ned å spiser all frokosten din, for å så gå inn å feie over kona di.

Naboen din kommer fra en stor familie med gorillaer, så det å gjøre noe motstand vil være resultatløst. Det å snakke til Mr. gorilla-nabo vil også være nytteløst ettersom han kun ser positive sider ved denne "enigheten".

I og for seg en teit problemstilling. Men det var svaret hans som overasket meg mest.

Fordi han sa: I en slik situasjon ville jeg kalt sammen folkene i byen/nabolaget og kastet ham ut av byen/nabolaget fordi (her kommer det!) Mennesker i anarki vil allitd tenke på flertallets beste.

Flott ikkesant? Jeg er sikker på at hvis jeg hadde spurt flere pro-anarkister, hadde alle hatt forskjellig mening om hva som faktisk var til fokets beste i enhver situasjon.

Og det er hovedgrunnen til at jeg ikke kan see for meg anarkisme i praksis

Så etter å ha hørt hva kompisen din sa, så kan du ikke se for deg anarkisme? Og grunnen til at du hadde fått forskjellig svar er fordi det er forskjellige typer anarkisme. Har du i det minste lest gjennom tråden?

Åh? Hierarkier? Aldri hørt om et hierarki i et anarkistisk samfunn. Det er kanskje fordi anarkismen ikke er spesielt glad i hierarkiet...

EDIT: Syndikalisme og anarkisme er ikke det samme..

Som sagt du har alle odds i mot deg hvis du blir fysisk med denne personen. Så som sagt jeg hadde fått loven lange arm til å ordne opp i det, i dagens sammfunn. Men jeg hadde jo selvsagt ikke hatt noe annet valg en å bli fysisk da.

Men det skaper jo et nytt argument i mot for min del da.. Jeg ville aldri valgt bort den tryggheten jeg har med dagens (noe middelmådige) politi, mot mer frihet.

Jeg tror ikke lovene vil være der, skrevet på papir som i dag. Lovene blir som sagt tidligere nærmere naturlovene. Dessuten tror jeg skille på mitt å ditt blir borte over tid, så å stjele går nesten ikke an. man kan jo forsvare et objekt som man gjør krav på, om man virkelig vil. Barn må lære seg forskjell på mitt og ditt i dag, pga det faller oss ikke inn naturlig.

Stratops: Du kan jo straffe hvem du vil i dag også, det er bare å gjøre det det. Å det kan få konsekvenser, kanskje noen finner ut at det var deg, eller noe uventet skjer. Samme dilemma vil være i et anarki, bare at hvis du feks tar livet av noen og dere er 50 stk. så er det antageligvis et menneske du er veldig avhengig av, man gir mere en man trenger for å skape gjensidig avhengighet. Dessuten er det vel ikke så mange potensielle #innsett uønsket adferd# i gruppa, husk at alle kjenner alle fra de var små, de er som en stor familie.

For min del går det på: «Trenger mennesker andre mennesker til å ta valg for dem?» Mitt var er nei, å det er jeg villig til å forsvare. Ansamling av makt er skjeden bra, penger er IKKE det som får ting gjort.

Hvem bestemmer lovene? "stammens dynamikk", dessuten tror jeg personer som vil andre vondt blir avslørt i ungdommen og enten utstøt eller akseptert, men om personen blir akseptert for så å svike "stammen" er risikoen for alvorlige sanksjoner stor. Å sånn må det nesten være, slik er naturen på en måte. Egoisme på gruppenivå om du vil.

"Lovendringene" er mere utviklingen av akseptert atferd over tid.
"Det fins jo ingen lovgivende eller dømmende institusjon" - Kollektiv bevissthet, er vel et dekkende ord for hvordan man blir "dømt".

Jeg vil også nevne dette med symbiose, at vi kan ta del i naturen og ikke heve oss over den. Leve i den / med den, ikke av den. Jeg tror det vil føre til mere respekt for jorden, feks at jakt fåregår på dyrenes arena, med pil og bue, ikke rifler, med kikkertsikte. Vi hadde antageligvis ikke kastet så mye ressurser som vi gjør nå heller, vi hadde brukt alle deler av et dyrekadaver til redskaper, klær, pynt osv. Vi hadde heller ikke felt store arealer med skog, vi hadde tatt de store trærne her og der, som gir lys til andre vekster. Det er her jeg ser menneskets funksjon på jorden. Bare tenk litt over konsekvensen av måten vi er på i dag, en gang vil vi helt sikkert reise til andre planeter. Om annet liv ser oss i rommet, er vi i hvertfall ikke nøytrale, vi sprer oss, og vi suger ut resursene til planeter, forgifter miljøet osv.

Hvis jeg ikke forklarer så dere forstår hva jeg mener, si ifra. Dette har jeg flere meninger om, som jeg har tenkt en del på.

Det du sier her er jo at de som får makt i et samfunn er de som rotter seg sammen om å beskytte hverandre, de som formerer en gjeng. Er man en sterk gjeng, kan man herse med hvem man vil. Hvis folk vil leve, må de underkaste seg deg. Hva slags samfunn er dette egentlig? Det er i alle fall ikke et samfunn der mennesker er frie.

Jeg er enig med deg i at det er en uting at andre mennesker enn deg selv tar valg for deg. Statens makt over enkeltindividet bør begrenses så langt det er mulig. Men staten har en essensiell rolle i samfunnet, og jeg er stygt redd vi rett og slett må ta oss til takke med at de gjør visse valg for oss. Fordelen med staten i Norge og andre demokratier er at vi til en grad har kontroll over den. Vi har ingen kontroll over overmakten i samfunnsformen der gjenger kontrollerer.

Teoretisk sett er det slik at majoriteten i samfunnet vårt bestemmer lovene, via stortingsrepresentanter. Dette er i og for seg akkurat det samme som stammens dynamikk, bare at omfanget er så stort at det er vanskelig for enkeltmennesket å få overblikk over det. Vi lever i et samfunn med 5 millioner mennesker, og det fører til at ikke alle blir hørt. Dette er et problem. En måte å løse dette på er å desentralisere makta og gi mye mer makt til lokalsamfunn. I Norge er det sånn at lover blir vedtatt for alle i Norge, men i for eksempel USA er det slik at mange lover vedtas på statsnivå. Den føderale myndigheten i USA er ikke allmektig slik som den i Norge. Hvis majoriteten ønsker det, er det mulig å vedta en lignende ordning i Norge.

Idèen om å gå tilbake til stammesamfunnet er en fin idè, men umulig å få til i praksis. Vi er nå sju milliarder mennesker på jorda, og vi er fullstendig avhengig av det industrialiserte moderne jordbruket. Vi har ikke nok areal til å leve av naturen. Skal det være mulig å gå tilbake til den samfunnsformen du tenker på, må milliarder dø. Og selv om det skulle skjedd, hva skulle vi så gjøre med de som ikke er enige med oss? Det vil være noen som fortsetter med jordbruk og industri. Fordelen med det er at produksjonen er latterlig mye høyere. De vil enkelt kunne dominere oss, slik Europeerne gjorde under den industrielle revolusjonen og koloniseringen.

Mitt spørsmål er følgende: hvorfor driter du på plenen til naboen din?
JEG hadde slakta deg, du ber om bråk