Beskjed fra crew

Denne tråden er skapt for å holde en diskusjon som avsporet en annen tråd, det er ytterst sjelden vi gjør dette men diskusjonen har tidvis godt innhold så det var ikke hensiktsmessig slette alt som avsporing.
Under følger brukerens egne ord:

Desverre er det alt for mange unge uføre i dag og grunnen er tydeligvis at de kan jobbe men er late og tenker bare på lettjente penger.

Alle er ikke late mange av oss har faktiske sykdommer,er ailt for mange trangsynte idag som ikke ser lengre enn fotsålen

Dessuten får du lite spenn på uføre så ville heller jobbet å vært frisk anyday

Nei visst e meg du mener så fikk ung ufør

Mener folk som e syk og har ett stort drøm om å jobbe har vunnet Lotto? Du vet tydeligvis veldig lite siden du kommenterer noe så dumt

Mener folk som e syk og har ett stort drøm om å jobbe har vunnet Lotto? Du vet tydeligvis veldig lite siden du kommenterer noe så dumt

Er det?

Jeg har to anekdoter.
1) Bestevenn, oppegående fra barndommen droppet ut av VG1 fordi han heller ville spille wow. Dette er nå 16 år siden og han røyker bare hasj og har levd på en blanding av AAP og sosialstønad i hele sitt voksne liv. Aldri jobbet, bare gamer og røyker hasj. Den dagen i dag har han diverse diagnoser men disse kom etter han isolerte seg fra samfunnet.

2) Svigerinne. Jobbet nesten 1 uke på et callcenter. Taklet ikke sure kunder. Brukte morens hennes advokat til å få innvilget AAP. Hun har jobbet nesten 1 uke i livet sitt og er nå på sitt 4. år på AAP (samtidig som hun tar lærerutdanning men droppet nå ut i 3. året, smart).

Har noen eksempler til, og jeg ser tydelig en fellesnevner på at disse har dårlig mental helse og har blitt sydd puter under armene på hele livet. Så klarer de ikke voksenlivet og bryter sammen.

Jeg tror det ikke er så forferdelig høy terskel på å få stønad fra NAV, men jeg skjønner at det er lettere å få sosial stønad og AAP enn å bli ufør.

Beklager derailing av tråden.

Har noen eksempler til, og jeg ser tydelig en fellesnevner på at disse har dårlig mental helse og har blitt sydd puter under armene på hele livet. Så klarer de ikke voksenlivet og bryter sammen.


1. Hvordan vil du fordele ansvaret her? Hvem har skylda fks fra 0-15 i alder

Hvem har skylda 15-18

Hvem har skylda 18- idag

Og hvor lykkelige liv tror du de har sammenlignet med noen med full jobb

Det var en joke, til meg.

Jeg trodde det var åpenbart men: Det er typisk menn å ikke vise svakheter, så en person kan ha det jævlig på innsiden uten å vise det utenfor. Vennen til IneartheDx kan med andre ord virke ok på utsiden men på innsiden sliter han kanskje veldig mye.

Nei, det var mer et stikk mot tåpelige holdninger i samfunnet. Det var ikke ment som noe mot deg.

https://www.vg.no/nyheter/i/RGvB6a/s...il-ufoeretrygd

Siden tråden allerede er sporet av så til de grader henge jeg meg på.
Dette er ett eksempel på reklame for å ansette flere uføre. Ikke det beste eksemplet denne linken men de dukker opp innemellom i avisene.
Og fra plassen jeg bor så har jeg defintivt møtt flere snyltere enn folk som er faktisk er så syke at de må ha trygd. Er jo for faen 2-3 jeg vet om som driver egen Business!??

Jeg kan naturligvis ikke si at dette er absolutt. Men folk som blir uføre som denne gamer-kompisen. Det tar mange år å bli ufør, du blir ikke erklært ufør om det som feiler er at du er veldig glad i å spille wow, faktisk så glad i wow at du føler du ikke kan gå på jobb.

Hele prosessen til ufør er lang, komplisert og det inngår spesialistuttalelser og grundige utredninger. Det har gjerne vært både fastlege, spesialister, psykologer osv inne i saken, og fortsatt kan NAV når som helst avvise søknad om uføretrygd dersom NAV legen setter spørsmålstegn ved søknad, dokumentasjon eller spesialistuttalelser.

Så ja - for gamerkompisen som har stått ute av arbeidslivet i 16 år eller hva det nå var så tenker jeg det er rimelig klart at her er det noe reelt som ligger bak. Uten dokumentasjon, skriv fra fastlege og spesialist og helt sikkert psykolog så ville kompisen hans aldri gått fra AAP og over på uføretrygd. For det nåløyet er svært trangt. Og for de fleste inkluderer prosessen også arbeidsutprøving, kursing, osv.

Jeg sier ikke at vi helt kan utelukke misbruk av trygdeordninger, men akkurat når det kommer til uføretrygd er kontrollregimet og terskelen for å få innvilget ufør såpass høy at det er lite trolig at juks her er spesielt omfattende.

Hva uføre selv velger å si utad, det er noe helt annet. Det er kanskje lettere å forsøke å bortforklare sin uførhet med feks latskap enn å være åpen om psykiske skavanker eller fysiske begrensninger?

Du får nesten lese svaret mitt til Astroman.

Hva folk sier og hva som er den faktiske og egentlige årsaken til uførhet kan være avvikende. Fordi å bli ufør også er å bli stemplet av samfunnet. Det er nesten skammelig å bli ufør. Ikke bare fordi man da vet at man ikke bidrar til fellesskapet - men også fordi man da vet at sjansene for at livet blir slik en engang drømte om er forsvinnende liten.

Det er jo ikke slik at det nødvendigvis er svindel om en som er ufør driver egen virksomhet. Kanskje er uføregraden begrenset - feks satt til 50% ufør. Det beløpet kan ingen leve av. For en som er kronisk psyk eller sjuk så er det da kanskje bedre å forsøke å drive eget foretak enn å stå i jobb som ansatt hos et foretak fordi som selvstendig så styrer de kanskje tiden sin i større grad. Dvs at de kan jobbe når helsen tillater det også lar de være når plagene hindrer dem. Men som ufør vet de da veldig godt hva som gjelder, de må rapportere arbeidstiden og dersom de jobber mer enn uføregraden tilsier får de avkortning på utbetaling fra NAV. Så kort oppsumert. De vet ikke hvordan de har organisert driften av foretaket og hvor mange timer de bruker på det, og kan dermed ikke konkludere med at de svindler NAV kun fordi de har egen business.

Det er veldig lett for dere å dømme andre - dere burde huske at dere vet egentlig ikke en dritt om den prosessen de har vært gjennom for å bli erklært ufør. Dere har ikke full oversikt over hverken dere oppvekstskår, hva de har av bagasje eller hvilke diagnoser de har eller ikke har. Dere vet jo faktisk ikke engang graden av uførhet så tenke gjennom dette før dere skal dømme og fordømme uføre.

Innteksbiten for uføre er så lav at svært mange blir å leve resten av sitt liv i fattigdom. Under EU's fattigdomsgrense. Mange er for sjuk/psyk til å kunne stå i jobb, selv delvis i jobb. Og de kan dermed ikke ta overtid eller på annen måte regulere opp inntekten når renta stiger, eller pris og inflasjon øker. Den kampen de har hver dag mot egen uhelse og økonomiske bekymringer blir ikke noe mindre at at folk som deg feller sin dom over dem uten at dere kjenner sakens detaljer.

Jeg tror langt de fleste uføre gladelig hadde bytte bort sine diagnoser, lyter og tilkortkommenhet mot å kunne være frisk nok til å stå i jobb 100%. For det finnes jo nesten ikke en eneste jobb i Norge der du i stilling tjener mindre enn det dobbelte av hva uføre på lav sats får fra staten. Det er ingen grunn til å føle misunnelse på uføre. Jeg skulle byttet med deg hvem dag som helst.

Igjen. Du aner ikke hvor mange timer eller hvordan stillingsbrøken er. At det er uføre som også driver eget foretak betyr ikke at de nødvendigvis er trygdesnyltere. Det kan like gjerne være at det er den eneste måten de kan klare å fortsatt stå delvis i arbeid. Kanskje er de 50% ufør og jobber halv stilling i eget foretak?

Jeg aner ikke hvor utbredt svart jobbing er for uføre, men det er ikke utenkelig at det er noe som tvinger seg frem over tid fordi satsene uføre lever på er under fattigdomsgrensen og når utgifter utenfor din kontroll øker mer enn utbetalingene fra NAV så er kanskje valget for noen å enten jobbe svart eller miste bolig, bli uteligger eller kriminell ransmann?

Kanskje er det en form for systemfeil der vi har gått så langt for å unngå misunnelse at noen uføre faktisk ikke klarer leve på uføretrygd alene over tid?

Jeg har hørt endeløse ytringer ikke ulikt det du kommer med her i tråden også fra andre. Og når en da begynner å stille spørsmål ved hvor godt de egentlig kjenner i fakta i saken så viser det seg stort sett alltid at de har falt sin dom på sviktende grunnlag.

Det er kanskje verdt å tenke over?

Mer enn deg og jeg evner å se det store bildet


Har ikke sagt eller ment alle men alt for mange så du må gjerne mene det er dumt å kommentere

Gamerkompisen min er på AAP for n'te år på rad. Jeg sa aldri at han var blitt ufør.

Gamergjengen spanderte en granca tur på han i august da han hadde bursdag. Selvom han sjeldent snakker om følelser så er han trygg på sine nærmeste.

Tar man 100 VGS dropouts og setter de foran en PC i 15 år så tror jeg langt under halvparten klarer å komme seg tilbake til arbeidslivet/samfunnet, uavhengig av diagnoser.

Men når man bor i kjelleren til mamma så er det jo chill å få AAP. Det var iallefall tankegangen hans de første åra.

Toksisk maskulinitet er når det er lettere å si til kompiser at man syntes det er fett å snylte på nav enn å innrømme når man sliter psykisk

Jeg har selv bidratt her så jeg tar selvkritikk, trodde innlegget mitt skulle oppklare litt men avsporingen har fortsatt.

At folk ikke har fått med seg hva toksisk maskulinitet betyr får hvile på deres skuldre, vi avslutter nå diskusjonen rundt det og håper trådstarter får klarhet i spørsmålet om Etterbetaling av Uføre fra datoen som er satt.

Mine egne tolkninger av reglene sier at om du har fått andre stønader utbetalt fra nav så må det enten trekkes fra etterbetalingen, eller kan resultere i at du ikke får etterbetaling for perioden du har fått andre stønader.

Tja. Nå kan jeg jo bruke barndomskommunen min som eksempel. I Sarpsborg er det en relativt høy andel som får stønader fra staten. Hvorfor tror du det er sånn? Tilfeldigheter?

Det er iallefall ikke gitt at man bli født med dårlig mental helse. Det er noe man får gjennom oppveksten.

Det er mye white trash i Sarpsborg og det er mange som sliter med dårlige holdninger.

Men jeg ser at hvis at man har foreldre som er uføre, så er det høyere sjangs for at barna deres blir det og, enn sammenliknet med normalbefolkningen.

Igjen så legger du ord på munnen min at jeg egentlig ikke kjenner vennene mine eller hvordan det er i lokalsamfunnet jeg bor i.

Men jeg kan innrømme en ting. Jeg er evig takknemlig for at jeg ikke har psykiske problemer eller må belage meg på NAV for at endene mine skal møtes. Jeg valgte selv å ta en utdannelse og få meg en bra betalt jobb. Husk at utdannelse i Norge er gratis og alle har samme utgangpunkt når det kommer til å ta dette.

Jeg syns feks ikke en depresjon skal kvalifiseres til uføretrygd.

Jaha, du vil spekulere i om det er tilfeldig at det er mange uføre i Sarpsborg hvor du tydligvis kommer fra, be my guest. Kanskje det er noe sosioøkonomisk eller en kulturell greie å være ufør der? Er det sånn du skal løse problemet? Ved å hevde at det er en kulturell white-trash problematikk som går i arv?

Her var det mye snakk om hva du syntes om dine nærmeste og null kompetanse eller erfaring. Ingen putter ord i munnen din, NeverAgain beskriver bare hva han observerer og forsøker å forklare på en ordentlig måte at det er ikke sikkert du veit alt og sitter med full oversikt over alle andres utgangspunkt og utfordringer. Så fint at du tok deg en utdannelse og ikke sliter psykisk da, men anbefaler å ikke ta en snørrhoven tone ovenfor folk som er uføre for det.

Også til slutt noe oppgulp om at utdannelse i Norge er "gratis" og at "alle har samme utgangspunkt når det kommer til å ta dette". Ja vi har mye bra i Norge, men vi har ikke lånekassen fordi utdannelse i Norge er gratis. Jeg syntes det er bra at vi forsøker å gi folk like muligheter til utdannelse, men vi har på ingen måte samme utgangspunkt slik du hevder, dette virker utrolig naivt og lite reflektert.

At du ikke syntes depresjon skal kvalifisere en person til uføretrygd er din personlige mening. I de fleste tilfeller vil ikke depresjon kunne kvalifisere noen til det, men i enkelte tilfeller kan det skje og da er jeg glad ingen bryr seg om hva du måtte finne på å mene. Du skjønner jo tydligvis ikke forskjellen på forskjellige grader av depresjon eller evner å se ting fra noe annet enn ditt eget ståsted.

Enig med deg her, men kan det også tolkes slik at kloakk indirekte sier han er ganske fucked up/har problemer? Tenker på det han sier her
Mange hater jo jobben min men tror det ligger mere bak en bare at han hadde gjort det men kanskje jeg tar feil. Jeg også hata jobben og hverdagen min i perioder jeg jobba på drittplasser men da bytta jeg helt til jeg fant noe jeg trivdes sånn passe greit med.

Det er sant. Selvom jeg har mine egne meninger som jeg deler på anonyme fora så synes jeg det er riktig at fastlege/staten er de som avgjør om noen skal få stønader/eller bli ufør.

Og hver gang jeg nevner at det finnes slappfisker der ute, så får jeg kanonskudd i retur av de som faktisk kvalifiserer seg til det.

Jeg har aldri sagt at det har vært noe luksus å være ufør. Jeg sier bare at det finnes bakveier inn og det finnes mennesker som prøver å utnytte disse bakveiene.

Du trenger ikke å bragge om hva du klarer å løfte. Jeg er sterkere enn deg. Men det høres ut som du har mye utgifter. Du får vel bare jobbe litt ekstra om du trenger ekstra inntekt. Cheers



Hva svarte forresten NAV Mia? Ser ut som Jensen svarte godt for seg.

Det er kanskje mer det at at denne type utsagn er ofte det folk som er uføre lirer av seg ang. sin uførhet. For det er tross alt enklere å sjokkere ved å snakke som om en faktisk kan stå i jobb men velger å være ufør fremfor å gå i dybden og snakke om og kjenne på hvorfor livet er slik livet er.

Selv om @kloakk klarer å løfte stein og bygge terrasse så sier det utsagnet hans lite eller ingenting om hans psykiske helse eller konkret hva han sliter med som gjorde at han fikk innvilget ufør.

Som jeg har gjentatt til det kjedsommelige i tråden, å bli ufør det er en lang prosess. Det er mange leger, spesialister, psykologer samt NAV som skal vurdere arbeidskapasitet, restarbeidsevne og din fysiske og psykiske helse.

Av den grunn alene kan vi med ganske stor sikkerhet anta at kloakk neppe er så i water som han forsøker å fremstille det i innlegget sitt. Likevel valgte både du og flere andre å hoppe rett på med fordømming.

Dere forsterker stigma rundt uføre når dere lykkelig og glad hoppet på sjansen til å fordømme en "trygdesnylter" helt uten at noen av dere tenkte tanken på å forsøke å først spørre kloakk hva som egentlig feiler ham, hvorfor han ble ufør og hva konkret det er som gjør at han ikke klarer å stå i jobb.

Jeg synes det å få uføretrygd gikk lekende lett. 5mnd å få svar mens hele prosessen tok ca 9mnd. Men da var det 3. gang jeg gikk på AAP og uføretrygd hadde blitt foreslått litt diskre av lege 5-6 år tidligere så kan være derfor.

Får ikke redigert, men mtp hvor lett det gikk for meg skjønner jeg at enkelte er skeptisk til "latsekker" som mottar trygd. Men det at det gikk lett for meg sier kanskje mere om hvor fucka jeg er enn hvor "lett" jeg faktisk opplevde det.