Leser og hører overalt at sobril "skal brukes over kortere tidsrom" osv. Jeg sliter med generalisert angst pluss bipolar lidelse. Fir meg er antidepressiva nærmest gift da de kjører meg inn i mani. DPS'er legges ned over en lav sko om dagen og når den lokale dps var oppe og gikk fikk jeg etter forespørsel følgende beskjed: "vi har ikke noe å tilby denne paaienten". Har samtaler med psykiatrisk sykepleier skjeldent men innimellom. Hun rynker alltid på nesen og råder meg til å komme meg av sobril. Kjenner jeg blir litt provosert. Vil hun at jeg heller skal leve i et angsthelvete? Har brukt 15mg sobril 1-2 ganger om dagen etter legens forordning og jeg får alltid ny resept når jeg ber om det (innenfor tidsintervallen for forbruket etter resepten).
Hva er isåfall galt med å ta sobril fast? Er avhengig men hva så dersom forbruket ikke eskalerer?

Det mest ideelle er at man bruker så lite medisin som mulig, og i så liten grad som mulig. Jeg forstår at du har angst og behov for å bruke Sobril, men det er ikke sånn systemet fungerer. Man må forsikre seg om at du ikke blir enda mer skadet av å bruke Sobril enn å ikke gjøre det. Forbruket ditt er kanskje stabilt og uproblematisk, men etter hvert vil uansett effekten ikke være like tilfredsstillende lenger, det er vitenskapelig bevist at man utvikler toleranse over tid.

Dessuten, det er en psykisk sykdom du har, ikke en fysisk sykdom. Det du sliter med bør behandles med psykiatriske hjelpemidler, ikke nødvendigvis med somatiske hjelpemidler som medisin.

Jeg har vært narkoman og brukt masse Sobril og greier, så jeg vet nøyaktig hva jeg snakker om når jeg nevner at jeg er 100% enig i at du burde komme deg av Sobril. Kanskje ikke nå, men du bør ikke forvente å få det resten av livet, sannsynligheten er NULL for at du får det. Lykke til.

Psykisk sykdom? Nei bipolar har nevrologisk rot og kan ikke snakkes frisk

Om jeg tar pause er livet et helvete. Jeg isolerer meg. Langtidsfravær fra jobb med påfølgende inntektstap osv. Ser for meg spiralen nedover. Denne nedsatte toleransen og økte forbruket som nærmest er opplest og vedtatt er nå etter min erfaring over et år ikke noe jeg har sett noe til i mitt tilfelle

ADHD behandles jo med amfetamin også da.. Det er en veldig stor del av behandlingen og for mange den eneste form for behandling. Kjenner ikke mange med ADHD som har fått tilbud om psykiatrisk hjelp.

Også dette med at helsevesenet definerer avhengighet (spesielt knyttet da til A og B prep) som et slags onde eller problem. Som jeg ser det er avhengighet per se et problem dersom en av 3 kriterier skaper problemer: at toleransen øker slik at bruken må økes for at det fortsatt skal ha effekt, at tilgangen ikke er stabil eller at stoffet en er avhengig av er skadelig for kropp og hjerne...

Du lot bruken eskalere og gikk over til sterkere benzoer. Ja det var nok en tabbe. Ser den

Det er mange forskjellige antidepressivaer. Om en ikke funker for deg bør du prøve en annen eller en annen eller en annen.
Sobril er ingen behandlende medisin, men en symptomdempende. Du blir aldri kvitt problemene dine med sobril

Det er sånn det vil gå med deg også, da man etter tid ikke vil ha samme virkning lenger og blir desperat etter noe sterkere som "funker"

Jeg har gått på sobril i flere år og det fungerer like fint for meg enda

Placebo og tankens kraft er sterkere enn to 15mg sobril lol. Så lenge du syns det funker så kjør på. Men den reelle effekten er nok mye mindre nå enn når du startet.

Tror ikke du sliter med angst når du kommer med slike påstander. Hvis det er ruseffekt du refferer til er jeg enig, men når det gjelder anxiolytisk effekt er det mye sterkere enn tankenes kraft. Det er natt og dag for meg. 30mg sobril tilsvarer ca. 15mg valium for refferanse.

Tar du 30mg sobril hver dag et år så minker effekten. Min påstand hvertfall.

Placebo eller effekt. Effekt er effekt. Men det er stor forskjell på å bruke sobril for å kunne leve et normalt funksjonelt liv og det å bruke det til rus (hvis det er mulig da ikke vet jeg) eller som virkelighetsflukt. Betrakter det som en krykke men som faktisk hjelper. De eneste som faktisk har problemer med det er noen venner samt psykiatrien. Får vel bare lære meg å ignorere folk som tror de vet bedre enn fastlegen min som foreskriver sobril innenfor akseptable doser

Var i samme sko som deg egentlig. Brukte benzo for å håndtere angsten. Jeg lærte dermed aldri å håndtere angsten, og det resultere såklart i at angsten bare ble værre og værre. Til slutt sluttet selv "tunge" benzoer som alprazolam å virke på angsten min. Det endte til slutt med ett voldsomt panikkanfall som utløste en konstant DP/DR og svært hemmende agorafobi. Kom meg ikke ut av huset på mange måneder og ble etterhvert alvorlig klinisk deprimert. Ett selvmordsforsøk senere blir jeg innlagt på psykiatrisk sykehus og satt på stemningsstabiliserende medisiner som antidepressiva og antipsykotika, som jeg fortsatt går på i kombinasjon med atferdsterapi.

Jeg skjønner den dag i dag at jeg nå må ta den jævlige jobben med å finne rotårsaken og jobbe med angsten for å forhåpentligvis bli kvitt den.

Kanskje benzo kommer til å funke for deg resten av livet, det gjorde det hvertfall ikke for meg. Men ikke sikkert vår historie blir lik. Jeg håper hvertfall ikke det, for jeg unner ingen det helvete jeg måtte gå i gjennom.

Ok, du ser ikke noe problem med bruket ditt og motsier innspill så hvorfor er egentlig tråden opprettet?

Jeg har fått endel innspill og kommet til en konklusjon så igrunn anser jeg tråden som avsluttet

Hvilken konklusjon kom du frem til da?

At jeg kan fortsette med å benytte en lav dose sobril som jeg har gjort nå et års tid. Og ta til meg advarslene jeg leser her om å ikke la det eskalere eller gå over på sterkere benzoer. Har hatt stor hjelp av lav dose sobril og fortsetter med det. Samme dosering

Business as usual med andre ord. Bra du var og er på rett spor.

Hei! Fint å høre at du velger å ha det i bakhodet at du må passe deg for å øke dose eller ta oftere. Det er så fort gjort fordi benzo genererer mere angst når man ikke er påvirket av medisinen, samt at toleransen øker. Og det er da det går skeis med sterkere preparater for å føle samme nytten. Håper du får behandling som kan hjelpe deg med livsmestring utenom bedøvende medisiner slik at du kan droppe medisinene eller ta de sjeldnere etterhvert. Benzo skal egentlig kun brukes i nød en sjelden gang

Jo takk for det. Jeg har alltid en plan B. Jeg har begynt å trene og det kan formodentlig avhjelpe såmangt men også angstproblemer. Får trene noen mnd (nylig begynt) og se det an. Hvis jeg opplever at treningen roer psyken er det jo fint dersom jeg kan klare meg uten en kjemisk krykke selvfølgelig. Å ha bipolar med generalisert angst som følgediagnose er en til tider stor utfordring å leve med. Og antidepressiva er uaktuelt pga det med mani. Har prøvd både cipralex og seroxat og vil slett ikke prøve flere pga den berg og dalbanen det setter igang i huet mitt. Pluss kjipe bivirkninger som det å aldri komme imål med sex

Hvis du har BP1 anbefaler jeg Lithium på det sterkeste, det reddet livet mitt har vært episodefri i 6 år.

Lithium reageres det forskjellig på. Har prøvd og aldri mer. Cystisk acne, skalv voldsomt på hendene, konstant tørst og sprang på toalettet i eningen. Men det værste var at jeg utviklet psoriasis i hodebunnen. Etter jeg kuttet ut den batterisyra der har jeg enda en rest av psoriasis i nakken. Men fint at det funker for deg. Jeg fant lamictal som en god løsning. Har endel angst men depresjon er heldigvis en saga blott