Sitat av
Notoneofthem
Hva er farlig med å bli ransaket av politiet hvis mann ikke har noe å skjule? og har du noe å skjule så er det jo bare riktig at du blir ransaket..!
Det er det dessverre ikke du som bestemmer. Hva loven sier om en sak, hvordan du mener den bør tolkes og hvordan politiet mener den bør tolkes er ikke nødvendigvis det samme. Så, det kan godt hende du
tror du ikke har noe å skjule, men du kan aldri vite hva politiet mener om det de finner. Ta for eksempel forbudet mot å gå med kniv offentlig;
§ 352a. Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller et lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser. Medvirkning straffes på samme måte. Forbudet gjelder ikke kniv eller annet redskap som brukes til eller bæres i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller annet aktverdig formål.
Slik jeg leser denne paragrafen, så gjelder det kniver som er egnet som våpen, og i situasjoner der besittelse ikke er lett å rettferdiggjøre. Så, så langt loven bryr seg mener jeg at den lille lommekniven jeg har på nøkkelknippet mitt (blad under 4,5cm, kan ikke låses og er teknisk sett lov å ha med på fly (uten at jeg har prøvd)) noe jeg selvsagt kan ha med meg i lomma. Den er kjekk å ha, jeg har et yrke hvor jeg stadig vekk trenger verktøy for hånden, og den har affeksjonsverdi. Alt i alt mener jeg at jeg har "aktverdig formål" og at den ikke utgjør noen trussel. Altså lovlig. Men det er ikke sikkert at politiet deler denne oppfatningen. Spesielt ikke hvis de er sure og ønsker å ta deg for noe, noe de gjør hvis du viser at du er skeptisk til deres maktmisbruk. Dersom jeg ble stoppet og ransaket, så kan det faktisk hende at jeg fikk beholde lommekniven. Den kan også hende at de tok den og ga meg en advarsel, at jeg hadde måttet hyre inn advokate for å få den igjen, eller det kan hende det hadde vanket arrestasjon, bot og flekk på rullebaldet. Jeg vet ikke; det avhenger helt av hvem du møter på og hvilket lune de er i. Nå, hvis tilfeldig ransakning av folk som ikke har gjort noe galt er lovlig, så er dette noe jeg risikerer.
En annen ting er at du faktisk ikke vet hva du har i sekken din til enhver tid. Freak accidents happens. Her er noe jeg opplevde en gang: var på fest, snakka med ei søt jente. Hun ville ut og røyke, det ville ikke jeg. Det var kaldt, noen hadde spydd på jakka hennes og jeg var gentleman - jeg lot henne låne min. Noen dager senere fant jeg en liten, seig, brun klump pakka i aluminiumsfolie i en lomme. Vet ikke hva det var, jeg skylte det ned i do og vaska jakkelomma etter beste evne. Sannsynligvis noe denne jenta hadde gjemt der av en eller annen grunn, vet ikke hvorfor. Min hypotese var at natteravner eller politi kom og at hun gjemte den for en tredjepart, og siden alle var ganske drita allerede, så er det ikke så utenkelig at det ble glemt. Hvis jeg hadde blitt ransaket uten grunn i perioden etter den festen hadde mitt liv slik jeg kjenner det tatt en drastisk vending. Skal ikek si det hadde blitt ødelagt, men jeg hadde definitivt ikke fått den jobben jeg har, hatt den millitærtjenesten jeg hadde eller fått reise et år som utvekslingsstudent det året jeg var borte (vet ikke om jeg hadde fått visum en gang, men foreldrene mine hadde aldri trodd meg og sagt plent nei). Alle disse tingene er nokså betydningsfulle erfaringer, og ting jeg ikke ville vært foruten.
Hvis de derimot må ha en kjennelse for å ransake meg, så er sannsynligheten for at jeg havner i denne situasjonen eksakt lik null. Så hvorfor løpe en risiko, om en lav, når du kan ha 0 risiko? Fint at du er lovlydig. Det er jeg også. Men jeg ville aldri latt noen ransake meg frivillig!
* De kan finne ting du ikke vet om.
* De kan finne ting du trodde var lovlige.
* De kan finne på ting.
Videre, en ting er hva du har på kropp. Men, hvorfor stoppe der? Hvorfor skal de ikke etter ditt "resonnement" få lov til å sjekke kåken din også? Og tro meg - i huset ditt finnes det noe ulovlig. Garantert. Det finnes så mange forbud i dette landet at knapt politiet selv har oversikten. En fyr jeg kjenner fant for eksempel ei gammal hagle på loftet i huset han hadde kjøpt. Våpenet var fra før krigen, så fuglerna vet hvor lenge det hadde liggi der, men det kunne fort blitt kjipt hvis det var politiet som fant det...
Det er den pragmatiske grunnen. Så den moralske. Jeg har ikke gjort noe galt. Ingen har grunn til å mistenke meg for noe. Altså skal jeg heller ikke behandles som en kriminell.
Du er uskyldig intill det motsatte er bevist!
Hva er det de legger opp til med denne fremgangsmåten? Jo, de antar at du er skyldig i forbrytelser og vil ikke la deg gå får du har bevist det. Dersom de får håndfaste bevis på at du ikke bærer noe ulovlig på kropp, så er det greit, men før det er du skyldig. I et samfunn med slike normer vil alle være redde for hvordan loven skal slå ut og ingen vil tenke på den som en beskyttelse. Et slikt samfunn vil jeg ikke ha.
Så den logiske årsaken. Utsagnet, som du og enkelte andre her på bruket gjentar til det kjedsommelige, er et ugyldig premiss og således ikke logisk stringent. Årsak: du kan bruke premisset til å rettferdiggjøre alle inngrep. Jeg sier ikke at du mener dette, men i setningen "har du ikke noe å frykte har du heller intet å frykte", så kan, formelt sett, ordet "noe" erstattes med hva det skal være - det er det "ordet" betyr. Det underliggende premisset er at det ikke er noe behov for privatliv. De færreste mener dette. Det de
egentlig mener er omtrent dette: "man må foreta en avveining mellom retten til privatliv og politiets muligheter til å etterforske kriminalitet. For
[det som diskuteres nå] veier politiets behov tyngst."
Et slikt resonnement kan endog fint være gyldig, man må bare begrunne hvorfor denne avveining er som den er. Det gjør dere ikke. Derimot sier dere at det
alltid er slik fordi privatliv er unødvendig og noe kun forbrytere trenger. Det er neppe det dere mener, men det er det dere sier. Altså er ikke den remsa et argument i det hele tatt, og å bruke slike fraser er å fornærme det menneskelige intellekt. En annen ting er at siden utsagnet ikke legger noen begrensninger, så burde ransakning av alle steder også være ok, slik jeg tidligere kom inn på. Er det ok å la politiet gå over hjem, jobb og kroppsåpninger men finkam uten noen som helst annen grunn enn "fordi vi fikk lyst"?
Så den praktisker årsaken: Politiet er slepphendte, klønete og uforsiktige. De ødelegger ting når de ransaker. Hvorfor skal du riskikere å få eiendeler ødelagt av deres klumsete hender uten god grunn?
Avlutningsvis vil jeg komme med den emosjonelle årsaken. Det er nedverdigende, ydmykende og ikke gøy å bli ransaket. Kanskje har jeg ikke noe ulovlig i lommene mine, men det kan godt hende jeg har noe der jeg ikke vil at andre skal se. Noe personlig. Videre viser en ransakning med all tydelighet hvilken kontroll de kan utøve over deg. Det er rett og slett en intimiderende maktdemonstyrasjon. Det er motbydelig, fornærmende og gjør folk bitre på politiet i etterkant. Med god grunn! De er ikke guder, de bør ikke ha noen rett til å trakassere individer på den måten! Slik adferd skaper antipati og mindre respekt for loven og dens håndtlangere. Det igjen kan bringe samfunnet videre i en retning vi ikke vil.
Derfor er det ikke greit å la politiet ransake folk i hytt og vær.
Les denne for mer informasjon;
http://papers.ssrn.com/sol3/papers.c...ract_id=998565
Sitat av
idontknow
Politiet tror i hvert fall at de har lov til slike ting. Politiet tror de har lov til de meste, men hvis du vet hundre prosent lovene så kan du nok stoppe politiet en del.
Hadde politiet på skolen en gang og de påstod at de hadde lov til å ransake deg. De fortalte også at du er pliktig til og informere om personlige opplysninger ( Fult navn, bosted, når du er født og slike ting).
Men slik jeg har forstått det kan bare samme kjønn ta og kroppsvisitere deg, selv om det er uten på klærne.
Ransakning er omdiskutert. De har ikke eksplisitt lov, men de kan finne på en unnskyldning. Videre, hvis de tar seg friheter, så kan du klage til du blir blå; spesialenheten henlegger fortere enn du kan anmelde. I praksis kan de gjøre hva de vil.
Du er pliktig til å opplyse om om følgende, uansett, hvis de spør: fullt navn, fødsels- og personnummer (11 siffer), fullstendig adresse og stilling. Sistnevnte betyr ikke hvor du jobber eller hva du studerer, men hva du driver med - type "butikkmedarbeider" er ok, du trenger ikke å spesisifisere at du jobber for Rimi eller hvor. Uansett en tuleopplysning som burde fjernes fra loven; en gjenlevning fra en svunnen tid da samfunnet så annereledes ut.
Du trenge rikke å bli ransaket av en av samme kjønn. Hvis det er praktisk mulig, så skal det gjøres. Men, du må fint belage deg på å bli tafset på av en av motsatt kjønn hvis de ikke har noen av samme kjønn på stedet. Det der er forøvrig noe de er ganske nøye med - for dem utgjør det ingen forskjell hvem som gjør det så lenge det blir gjort. Dessuten er akkurat slike ting noe media bryr seg om, og de vil jo unngå baluba. At en mann får testiklene sine befølt av en kvinne er oversidestoff, mens overgrep mot uskyldige møtes med skuldertrekk er over min forstand, men slik er media.