Heei
Dette er en rus rapport om Norsk Fleinsopp og hvordan jeg som sprøyte narkoman fant tilbake livet mitt på nedtur med flein. Litt bakgrunns historie - Jeg har alltid vært glad i så og si alle substanser man kan misbruke. Fett, sukker, sex, tv, spill, rusmiddler o.l. Det er en stor svakhet jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Det pluss en alkoholisert far gjorde oppveksten og tenårene mine ekstremt vanskeligere. Vel ensomhet førte til hat, hat førte til selv medisinering. Cannabis reddet sjelen min fra å råtne, fra å bli en psykopat. Alle mine tidligere problemer, traumer osv utgjorde så mye av hvem jeg var at Cannabis var ikke nok etter noen år. Falt for ALT. Heroin, kokain, meth, amfetamin, benzo - alt. Og som for veldig mange tilslutt kom nålen også. Jeg har vært spøyte misbruker siden jeg var 22, og fyller nå 25 om noen mnd. I et halvt år nå er det heroin som har dominert mitt liv, og jeg ble også misbrukt på min egen sofa i julen. Jeg prøver ikke få dere til å syntes synd på meg men forstå at mitt liv har vært fult med shit opp i gjennom hele veien MEN det trenger ikke definere hvem du er, hvor du skal eller hvem du kan være. Jeg er takket være psykedelicha.
4 Januar - Heroin nedtur og flein.
Så jeg var tom for dop, etter 6 timer begynte jeg å kjenne meg helt forferdelig. De sorte skyene begynte å kludre til hodet mitt og jeg vet at nå begynner hele helvete. Heldigvis hadde jeg vært hos en kompis å sikret meg 12g flein. Tenkte at nå som seratoninen min er så lav, vil såklart flein få det opp igjen. Første spiste jeg ett gram, men tenkte faen om det ikke virker..? La oss ta to. Jeg begynner å mekke en Jay for jeg vet hvordan helt normale ting blir vanskligere å gjennomføre på psykedeliske stoffer. Først etter 15 min begynner kroppen min å "boble", kile. Etter en halvtime begynner rommet å bli lysere og kroppen får et lite løft, det er skjønt. Jeg ligger å hører på musikk og plutselig bare griner jeg. Jeg griner, griner og griner mer. Jeg skjønner ikke hva som skjer. Jeg har ingen tanker som gjør meg trist men øyene mine nekter å slutte. Nå er jeg oppe. Noe forteller meg at det er på tide å gi slipp. Jeg legger meg tilbake i sofan og lytter, til musikken, til tårene mine. Kroppen min begynner å verke. musklene mine og skjelete mitt verker. Jeg får nå kjenne hver eneste påkjennelse jeg har pådratt kroppen min under misbruket, og det gjør så vondt. Jeg får tatt en røyk og drukket litt vann før hodet mitt snur og kroppen min blir liv redd. Jeg vet allerede hva det er. Frykten for å bli innestengt, tatt i fengsel (Er prøvetid og blir jeg tatt med H, tviler jeg på de lar meg gå ute mer), satt psyk, påtvingt medisiner. Jeg løper rundt i huset, lukker alle gardiner, vinduer, låser og nå griner jeg skikkelig. Jeg har ikke grenet så mye før, den frykten var så intens, det var forbi mine forestillinger. Etterhvert skjønner jeg at nå er det nok. Livsstilen min må slutte. Det er gått for langt. Men fleinen hadde andre planer, den var ikke ferdig med å banke vett inn i skallen min. Etter å rømt til rommet mitt, ligger jeg bare i senga å hikster. Det slutter plutselig da jeg innser at jeg er dø. Eller kommer til å være om jeg ikke tar meg sammen. Jeg ser alt jeg vil være og kan være. Både i livet og under 6 fot jord. Flein fornuften min begynner så rolig som mulig å snakke til meg og den lar meg innse alt dette. Denne opplevelsen viste meg sanne frykter basert på realiteten. Det er vanskelig å forklare men det gikk dypt og alt var reelt. Jeg kun lett dø av heroin, lett satt i fengsel, tvingt på medisiner, robbet for hele livet mitt. Jeg fikk også et innblikk i gjernings mannen sitt hodet (Han var en bekjent). Jeg så hvor liten han var, hvor patetisk livet han måte være for å ty til en sånn handling. Etter 4 timer med intens grining og frykt begynte endelig noe å slippe tak. Ikke turen men opplevelsene mine. Jeg fikk følelsen av at jeg fikk velge på nytt. At jeg fikk velge en annen fremtid. Jeg har ikke rørt noe annet enn Cannabis og LSD siden Januar. Det er ikke veldig lenge men jeg sitter fortsatt den dag i dag like bestemt på ALDRI røre sprøyte igjen. Den opplevelsen var så betydningsfull for mitt liv. Hadde nok sittet på pc'n for å søke opp sprøyteskaden enn å fortalt dere at jeg ønsker meg et liv hadde det ikke vært for psykedelischa and the power of the mind. Håper dette var både interessant og nyttig
Peace&Love
all the way 
Dette er en rus rapport om Norsk Fleinsopp og hvordan jeg som sprøyte narkoman fant tilbake livet mitt på nedtur med flein. Litt bakgrunns historie - Jeg har alltid vært glad i så og si alle substanser man kan misbruke. Fett, sukker, sex, tv, spill, rusmiddler o.l. Det er en stor svakhet jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Det pluss en alkoholisert far gjorde oppveksten og tenårene mine ekstremt vanskeligere. Vel ensomhet førte til hat, hat førte til selv medisinering. Cannabis reddet sjelen min fra å råtne, fra å bli en psykopat. Alle mine tidligere problemer, traumer osv utgjorde så mye av hvem jeg var at Cannabis var ikke nok etter noen år. Falt for ALT. Heroin, kokain, meth, amfetamin, benzo - alt. Og som for veldig mange tilslutt kom nålen også. Jeg har vært spøyte misbruker siden jeg var 22, og fyller nå 25 om noen mnd. I et halvt år nå er det heroin som har dominert mitt liv, og jeg ble også misbrukt på min egen sofa i julen. Jeg prøver ikke få dere til å syntes synd på meg men forstå at mitt liv har vært fult med shit opp i gjennom hele veien MEN det trenger ikke definere hvem du er, hvor du skal eller hvem du kan være. Jeg er takket være psykedelicha.
4 Januar - Heroin nedtur og flein.
Så jeg var tom for dop, etter 6 timer begynte jeg å kjenne meg helt forferdelig. De sorte skyene begynte å kludre til hodet mitt og jeg vet at nå begynner hele helvete. Heldigvis hadde jeg vært hos en kompis å sikret meg 12g flein. Tenkte at nå som seratoninen min er så lav, vil såklart flein få det opp igjen. Første spiste jeg ett gram, men tenkte faen om det ikke virker..? La oss ta to. Jeg begynner å mekke en Jay for jeg vet hvordan helt normale ting blir vanskligere å gjennomføre på psykedeliske stoffer. Først etter 15 min begynner kroppen min å "boble", kile. Etter en halvtime begynner rommet å bli lysere og kroppen får et lite løft, det er skjønt. Jeg ligger å hører på musikk og plutselig bare griner jeg. Jeg griner, griner og griner mer. Jeg skjønner ikke hva som skjer. Jeg har ingen tanker som gjør meg trist men øyene mine nekter å slutte. Nå er jeg oppe. Noe forteller meg at det er på tide å gi slipp. Jeg legger meg tilbake i sofan og lytter, til musikken, til tårene mine. Kroppen min begynner å verke. musklene mine og skjelete mitt verker. Jeg får nå kjenne hver eneste påkjennelse jeg har pådratt kroppen min under misbruket, og det gjør så vondt. Jeg får tatt en røyk og drukket litt vann før hodet mitt snur og kroppen min blir liv redd. Jeg vet allerede hva det er. Frykten for å bli innestengt, tatt i fengsel (Er prøvetid og blir jeg tatt med H, tviler jeg på de lar meg gå ute mer), satt psyk, påtvingt medisiner. Jeg løper rundt i huset, lukker alle gardiner, vinduer, låser og nå griner jeg skikkelig. Jeg har ikke grenet så mye før, den frykten var så intens, det var forbi mine forestillinger. Etterhvert skjønner jeg at nå er det nok. Livsstilen min må slutte. Det er gått for langt. Men fleinen hadde andre planer, den var ikke ferdig med å banke vett inn i skallen min. Etter å rømt til rommet mitt, ligger jeg bare i senga å hikster. Det slutter plutselig da jeg innser at jeg er dø. Eller kommer til å være om jeg ikke tar meg sammen. Jeg ser alt jeg vil være og kan være. Både i livet og under 6 fot jord. Flein fornuften min begynner så rolig som mulig å snakke til meg og den lar meg innse alt dette. Denne opplevelsen viste meg sanne frykter basert på realiteten. Det er vanskelig å forklare men det gikk dypt og alt var reelt. Jeg kun lett dø av heroin, lett satt i fengsel, tvingt på medisiner, robbet for hele livet mitt. Jeg fikk også et innblikk i gjernings mannen sitt hodet (Han var en bekjent). Jeg så hvor liten han var, hvor patetisk livet han måte være for å ty til en sånn handling. Etter 4 timer med intens grining og frykt begynte endelig noe å slippe tak. Ikke turen men opplevelsene mine. Jeg fikk følelsen av at jeg fikk velge på nytt. At jeg fikk velge en annen fremtid. Jeg har ikke rørt noe annet enn Cannabis og LSD siden Januar. Det er ikke veldig lenge men jeg sitter fortsatt den dag i dag like bestemt på ALDRI røre sprøyte igjen. Den opplevelsen var så betydningsfull for mitt liv. Hadde nok sittet på pc'n for å søke opp sprøyteskaden enn å fortalt dere at jeg ønsker meg et liv hadde det ikke vært for psykedelischa and the power of the mind. Håper dette var både interessant og nyttig
Peace&Love
all the way
