Jeg begynner å bli voksen (20år) men har null aspirasjon ovenfor 8 timers arbeidsdager fem ganger i uken. Jeg er fullt villig til å tjene godt under gjennomsnittet i norge om det betyr jeg får noen ekstra fridager i uken. Men jeg innser at jeg er veldig naiv og vet så godt som ingenting om økonomi. Er dette engang mulig eller må jeg komme til å spise bark

Hvis du ordner deg en lav prosent stilling et sted så har du mulighet til å kjøpe deg noen bøker om økonomi og få deg en kompetanse på det. Men, du tjener naturligvis dårligere hvis du jobber mindre.
Også er det gjerne sånn på økonomi fronte at du trenger å ha litt for å kunne tjene litt dersom du tenker i retning av å investere eller noe sånt.
Ellers går det fullt an å klare seg på lite penger, men det gir lite rom for å spise dyrt, dra på byen og finne på abligøyer som koster penger. Hvis du tenker at du kan jobbe og tjene lite og leve et veldig fartsfylt liv så er nok det veldig naivt

Lite penger er ikke noe du vil leve på over tid som i et helt liv. Skaff deg en god utdanning som gir deg høy lønn. Da kan du gå ned i stillingsprosent og fortsatt sitte igjen med normalt med penger.

Har vært på samme tanken selv.
Å leve slik i Oslo er ikke lett. Første bud er å bo enkelt; en mindre leilighet på en plass med lave boligpriser og kommunale avgifter. Samtidig bør du klare deg uten bil. Ikke glem kostnader/tid for å besøke familie og venner.
Få deg en likesinnet kjæreste, sparer mye på å være to.
Så gjelder det å unngå det stadige suget etter nye ting, ferier, større hus osv. Lettere sagt enn gjort, spesielt når man har mye fritid.

Disse hysterisk festlige stillingene som betaler millionen pluss i året vokser ikke på trær, i hvert fall ikke for alle. Selv ting man liker å holde på med kan fort bli en forsvinnende liten del av selve jobben når det blir proft, eller druknet i sjelløs bullshit.

37.5-eren kan sies å være litt utdatert, ser ikke at det er så ille å ville tilbringe litt mindre tid på jobb enn det.

Det er en mulig inngang. Jeg tror både det er fornuftig og naturlig å tenke på å minimere arbeid du ikke brenner for.
Tror ikke mange finner lykke gjennom å drive dank heller, så viktig å finne ut hva som driver deg og hva du ønsker å bruke tiden på.

Dersom du i ung alder forsøker å minimere forbruk og redusere lønnet arbeid er det viktig å tenke på et par ting.
Du minsker kanskje sjansene dine for å klatre opp en karrierestige hvor høy lønn og fleksibilitet kan være mulig å oppnå senere, i mye høyere grad enn du kan dersom du så vidt klarer deg økonomisk med div småjobber/strøjobber.
Venner vil komme til å ha råd til ting du ikke har, noe som kan bli et problem på sikt? Etablere deg med barn/hus etc.

Du opparbeider deg heller ikke pensjon på samme linje med andre med mer A4-liv.

Så din økte frihet nå kan potensielt ta fra deg frihet senere. Dette må du selv veie opp selvfølgelig og det er ikke noe fasit.

Uansett tror jeg det er bedre å tenke på disse tingene enn å blindt kaste seg inn i et A4-liv. Det er ikke for alle. Høres jo ut som om du gjør dette med posten din.
Ha drømmer og følg dem.
Jobb du ikke har passion for kan være et verktøy på veien om nødvendig.

8-16 fem dager i uka er heldigvis ikke den eneste måten å jobbe fulltid på. Det finnes plenty av turnusordninger. F.eks. Nordsjø-turnus aka. to uker på jobb og tre/fire uker fri. Eller medleverturnus, hvor man typisk jobber tre døgn før man har en uke fri. Kanskje det er noe for deg? Gidder ikke å ramse opp alle yrkene som har turnus, men det er mange muligheter som ikke nødvendigvis fører til barkespising.