Ville du blitt venn med deg selv?

Jeg sitter og filosoferer. Har egentlig kommet til noen konklusjoner, men jeg er ute etter andres syn også.

Sett at du møter deg selv; du tenker ikke over det, men du er mentalt og fysisk identisk med deg selv. Jeg tenker ikke på at man ville tenkt "hmm, har jeg en tvilling" - ville du gitt deg selv en sjanse eller er du såpass arrogant at du ville avfeid deg selv med en gang?

Et slags sosialt tankeeksperiment som er fullstendig avhengig av din personlighet og utseende. Jeg kan bare snakke for meg selv, men tror kanskje jeg hadde ment at den andre meg var litt av en bedreviter. Jeg mener selv at jeg sitter på kunnskap og liker å dele den med andre, men hadde jeg sett meg selv utenifra hadde jeg nok opplevd det helt annerledes.

Hva hadde du sagt om deg selv etter at "du" forlot rommet?

for en arrogant tulling hadde jeg sagt.

Nei, jeg hadde mest sannsynlig blitt forelsket.

tror jeg hadde hatet meg selv..

Etter at "jeg" hadde forlatt rommet hadde jeg nok sagt at for en newb han der var. Alt det viste jo jeg fra før av.
Og, de vitsene må han ha hørt fra noen som kjenner meg.

Hvordan er det mulig å ikke like en som har helt lik humor som deg?

fordi humor ikke er alt?

selv digger og egoist? altså

Etter å ha sett at det livet du lever er helt feil og at du egentlig er en dritt person? Eller fordi du drar med deg selv?

Jeg hadde garantert klart å peke ut en rekke irriterende og teite ting med meg selv, da jeg, og sikkert veldig mange andre, har problemer med og se egne feil.
Ellers tror jeg at jeg hadde likt meg selv ganske godt. Endelig en å være litt gal med.

Det hadde jo vært et genialt utgangspunkt for å kunne svindle til seg noen milliarder. Mulighetene er uendelige. Tror jeg hadde inngått en utspekulert avtale med meg selv sporenstreks.

hva mener du? hvordan skulle du ha svindlet til deg noen milliarder?

hadde nok hatet meg, alt for bestemt til at jeg kan bli enig med noen om noe som ikke kommer fra meg

Et så og si perfekt alibi.

vil fungere dårlig ettersom begge personene tenker likt..

Det er jo lett partyfactor 9 da!

Jeg ville selvfølgelig blit bestekompis med meg selv. Satt faktisk og tenkte over det i dag på skolen xD

Hvis jeg skal høre på det andre har fortalt meg om meg, ville jeg trodd at hun der, hun er verdens største strengeste mest hurpete bitch som finnes.
Hadde sikkert ikke orka å snakke med meg selv, og hvis jeg hadde, ville jeg klikka for jeg tror jeg ville irritert vettet av meg

Jeg hadde blitt så lei av å høre på all skravlinga, og å aldri få komme til orde, at jeg hadde gått et sted og furta. Jeg er et irriterende vesen.

Jeg hadde utfordret i håndbak.

Litt off-topic: Hvis man hadde klonet seg selv og hatt sex med sin klone, ville det vært svært homofilt eller kommet i samme katogori som å ta seg en runk? Begge deler er jo å ha sex med seg selv på en måte.

Faktisk, tror jeg det hadde gått rett til helvette for meg. har alltid hatt probelemer med å bli venn med folk som er lik meg selv på holdninger. krangler med dem hele tida. Så et møte med meg selv ville endt utrolig dårlig.

haha, syke mann

Hadde jeg truffet meg selv så hadde jeg nok kommet overens med meg selv. Men jeg hadde nok syns at jeg var en kjedelig person å snakke med siden jeg hadde vært helt lik meg selv.

Jeg møtte dobbeltgjengeren min i sverige for en sommer tilbake ( om ikke 2 ) . Vi så helt identisk ut. Vi fikk øye på hverandre så å si samtidig inne på ett kjøpesenter. Ble revet helt vekk fra omverden, vi stirra bare på hverandre begge to helt til vi mista øyenkontakt.

Det var som å tro du så deg selv i speilet i 0.2 sec, før du legger merke til at her er det ingenting som stemmer.

Når jeg tenker på det skulle det ha vært bra kult å hatt ett bilde av det.

Jeg ville fått en problemstilling... For jeg liker andres tanker om et emne, om jeg hadde møtt meg selv ville jeg jo ha vært enig med meg selv, men om noe vennskap kunne ha oppstått er tvilsomt da jeg ønsker å lære noe fra den jeg snakker med. Og jeg kunne ikke ha lært noe fra meg selv, for dette ville jeg jo allerede vist.. Med mindre en av oss stod på stedet hvil mens den andre utviklet seg litt, men da ville vi ikke vært like lenger..

Jeg liker meg selv såpass godt at det tror jeg hadde gått greit Snakker med meg selv hele tiden så da hadde jeg bare fått en unnskyldning til å gjøre det enda mer.

Ikke personangrep, men jeg tenker med meg selv at da kan du ikke være en veldig "god" person

Jeg ser meg selv i alle andre og andre i meg selv hele tiden...

Tror ikke det faller inn under runke-kategorien.
Ville vel vært det samme som eneggede tvillinger kjørte fistingsen.

Vel, ikke helt det samme, men du skjønner.

Hvorfor skulle han tørre det, når ikke du tør?

For min del ville det i så fall ha vært voldtekt.

Jeg tror forøvrig jeg ville mislikt meg selv dersom jeg kom inn i et rom der jeg satt fra før av. (eh?)

Mostly fordi jeg ikke kan fordra gutter som bare kommer inn og sjarmerer hele rommet i senk.

Smart!

Jeg ville nok gått på skolen, kommet hjem, sendt klonen på jobb, mens jeg selv spilte 360. Liker jobben min, så jeg kunne overtalt meg selv til å gå på jobb, men å sitte hjemme og spille, OG tjene penger er jo bare konge!

Bare huske å alltid ha våpenet i mine hender, så plutselig ikke han sender meg på jobb, og selv kjører samme plan

Et annet spørsmål er jo hva som ville skjedd dersom du gikk på en som tenker helt likt som deg, bare omvendt, på gata/kjøpesenteret. Du går til venstre, han går samme vei. Du går til høyre, han går samme vei. Begge stopper opp. Begge sier i kor "gå du, jeg står". Begge prøver å gå, men må stoppe for å ikke kollidere. Begge venter. Begge reagerer helt likt og helt samtidig, og foreslår de samme ideene og er like mye/lite villige til å høre på den andre. Hvordan løser man dette uten ekstern hjelp?

Touché...

Hmm, kunne vel truet med pistol eller tilbudt masse spenn.

Da ville vel han gjort det samme, og dere hadde skutt hverandre. Eller - dere gir hverandre alt dere har og begge går i null ...?

Eller dere har akkurat like mye som før dere ga hverandre alt? Forutsett at dere har like mye da xD

Noe som på godt norsk kalles "å gå i null", as opposed to å gå i pluss eller å gå i minus.

Han skuespiller oversnill, men skjuler egentlig noe mørkt ved seg selv. Tør ikke å bli venn med han..

Fra et psykologisk perspektiv er dette et interessant spørsmål! Personlig sliter jeg med en lidelse som er ganske treffende på dette med "å møte seg selv". Spesielt etter å ha røyket cannabis, så møter jeg ofte meg selv i en utfordrende duell mellom forstand og sinnsykelighet. På cannabis hender det ofte at jeg tror jeg kan lese andre slik jeg leser meg selv! Uvitende om at det faktisk er det jeg gjør - "leser" meg selv i andre - vil jeg karakterisere dette som det nærmeste jeg kommer i å møte meg selv. Og i andre har jeg med stor overraskelse funnet ut av hvor mye jeg hater meg selv! Nyttårsforsettet mitt blir derfor å prøve å være mer glad i meg selv, så kanskje jeg lærer å bli glad i andre også..

Jeg tror jeg hadde blitt grådig irritert over meg selv. Jeg er en person som er relativt glad i en heftig diskusjon og liker å komme med usannsynlige påstander bare for å vinne en meningsløs diskusjon. Jeg liker å se hvordan motparten bearbeider og tenker på et smart comeback, slik at jeg blir kastet inn i samme situasjon.
Hadde enten endt opp med å sloss med meg selv, avfeid megselv helt eller endt opp i en uendelig meningsløs diskusjon.

På en annen side hadde jeg vurdert å starte opp en bedrift med meg selv, ettersom jeg føler som oftest at jeg er den som kan utrette mest ting på riktig måte (fra mitt perspektiv), og dermed kan stole på at jegselv kan yte/forvente det samme tilbake.

Tenk for et sykt tankespill man kan komme opp i hvis du skal prøve å lure "deg selv".
Begge er like lure og utspekulerte, og prøver seg på de samme ting. Så samtidig som du må prøve å tenke ut noe nytt som kan fungere, må du også være obs på at det er akkurat det "du" prøver å gjøre tilbake.
Du må tenke over alt du sier og alt som blir sagt for å prøve å hele tiden å ligge ett skritt foran, selv om du mest sannsynlig ligger helt likt.

jeg tror et møte med meg selv hadde vert utolig bra, man kan lære utolig mye om seg selv på den måten. det er ikke lett å se seg selv fra andres synspunkt. men her hadde man da hatt den perfekte mulighet.